Forslag om felles nordisk språkpolitikk i akademia

Det snakkes mer og mer engelsk blant undervisere, forskere og studenter på universitetene i Norden. Det er bakgrunnen for at en arbeidsgruppe, kalt Nordisk gruppe for parallellspråk, har fått  i oppdrag av Nordisk Ministerråd å komme med anbefalinger om god språklig praksis.

Nå er sluttrapporten klar og skal presenteres på en konferanse på Nasjonalbiblioteket i Oslo fredag 5. mai.

Konklusjonen er at de nordiske universitetene bør formulere en forpliktende språkpolitikk, basert på engelsk og lokale språk. I 11 punkter anbefaler arbeidsgruppen hvordan en språkpolitikk med parallelle språk kan se ut.

Blant annet foreslås å nedsette språkpolitiske utvalg som skal følge med på hvordan språkpolitikken gjennomføres i praksis, ha språksentre som utvikler kurs for både norske og internasjonale studenter og ansatte, og å følge nøye med på hvilket språk forskerne publiserer på.

Plikt til norsk fagspråk

Professor Gjert Kristoffersen ved Universitetet i Bergen er en av de to norske deltakerne i den nordiske arbeidsgruppen.

Han viser til at universiteter og høgskoler ifølge loven (universitets-og høgskoleloven, paragraf 1-7) har plikt til å opprettholde og videreutvikle norsk fagspråk.

— Det er en oppgave institusjonene ikke tar særlig høytidelig. I mange fagmiljøer er er man flinke, men på institusjonsnivå tar man ikke dette i tilstrekkelig grad på alvor, sier han.

I stortingsmeldingen om humaniora, som ble lagt fram nylig, slås det også fast at både institusjonene og brukerne bør bli parallellspråklige, det vil si beherske engelsk og/eller et annet fremmedspråk skriftlig og muntlig ved siden av norsk.

Ikke i mot engelsk

Gjert Kristoffersen sier at poenget til den nordiske arbeidsgruppen ikke først og fremst er et ønske om å demme opp for utbredelsen av engelsk.

— Det viktige er å vurdere når man bør bruke engelsk og når man heller bør bruke norsk. Vi ønsker en best mulig balanse. Det er for eksempel ikke sikkert at studenter på bachelornivå trenger å få undervisning på engelsk, men ihvertfall på masternivå er det viktig at studentene behersker det engelske fagspråket. Da bør ihvertfall en del av undervisningen være på engelsk, selv om de også skal beherske norsk fagspråk, sier han.

Han understreker også at universitetene må kunne formidle sin viten til samfunnet rundt seg, og da er norsk fagspråk en forutsetning.

Bruker begge språk

Selv publiserer Kristoffersen, som er professor i nordisk språkvitenskap, både på engelsk og norsk.

— For min del blir det cirka 50/50 norsk og engelsk. Selv om jeg behersker engelsk godt, er det likevel et fremmedspråk. Hvis jeg skriver noe som mest har interesse for det norske miljøet, mener jeg det er best å publisere på norsk. Det viktige er å tenke seg om og vurdere om man kan publisere på norsk, eller om man må bruke engelsk for å nå fram til de man ønsker å nå, sier han.

— Hva synes du om at rektor Curt Rice oppfordrer til å publisere all forskning på engelsk?

— Nå har han jo moderert dette standpunktet, blant annet etter at han fikk motbør fra jusprofessor Hans Petter Graver, som påpekte at jusfaget har behov for et norsk fagspråk. Samtidig vil de trenge et engelsk fagspråk innen internasjonal jus. Dette vil variere mellom fagområdene, sier han.

Les også: Får kritikk for å bannlyse norsk i forskningsartikler

Vurdere publiseringsspråk

I arbeidsgruppens rapport står det at de fleste ikke behersker et tilstrekkelig godt akademisk engelsk til at de kan uttrykke seg like nyansert og presist som på morsmålet. Derfor er anbefalingen å ha undervisning både på engelsk og det lokale språket, og ha språkkurs som forbedrer studentenes engelsk og setter de internasjonale lærerne i stand til å forstå lokalspråket.

Arbeidsgruppen foreslår også at språkkomitéene, som foreslås etablert, kan holde oversikt over hvilket språk forskerne publiserer på, og hvordan dette ser ut på de forskjellige enhetene ved universitetet.

Ifølge rapporten bør komitéen reagere hvis et miljø isolerer seg fra det internasjonale forskersamfunnet ved utelukkende å publisere på lokalt språk, men på den annen side også reagere hvis miljøene utelukkende eller primært publiserer på engelsk og dermed forsømmer å holde det lokale fagspråket ved like.

— Er situasjonen den samme i alle de nordiske landene, når det gjelder utbredelsen av engelsk i akademia?

— Alle opplever press fra engelsk, men det er likevel ulike forhold i landene. Blant annet har Finland og Grønland en litt annen situasjon fordi begge har to offisielle språk. Det er likevel felles at engelsk brer om seg ved de nordiske universitetene, sier Kristoffersen.