Styret ved Nord universitet, ved styreleder Vigdis Moe Skarstein, skal vedta ny organisering på nivå 3 - institutter/faggrupper onsdag. Særlig nordtrønderne protesterer på rektor Bjørn Olsens forslag til organisering av lærerutdanningen.
Styret ved Nord universitet, ved styreleder Vigdis Moe Skarstein, skal vedta ny organisering på nivå 3 - institutter/faggrupper onsdag. Særlig nordtrønderne protesterer på rektor Bjørn Olsens forslag til organisering av lærerutdanningen.

Lærerbråk ved Nord universitet

Bråket om lærerutdanningen ved Nord universitet har tatt en ny omdreining. Nå er det organisering av utdanningen det er uenighet om før styremøtet onsdag.

Publisert   Sist oppdatert

Ansatte ved lærerutdanningen ved Nord universitet i Levanger er alvorlig bekymret for framtida til utdanningen.

Onsdag denne uka skal styret ved universitetet vedta organiseringen på såkalt nivå 3, altså nivået under dekanene som leder fakultetene.

Det spekuleres også i om forslagene som nå ligger på styrebordet er en fordekt «omkamp» om ledelsen ved lærerutdanninga. På sist styremøte vedtok de at ledelsen av lærerutdanningen skulle foregå fra Nord-Trøndelag og Levanger.

Alvorlig bekymret

— Vi er faktisk alvorlig bekymret her nå, og opplever situasjonen som ganske dramatisk, sier førstelektor Nils Halse Kanestrøm ved lærerutdanninga i Levanger til Khrono.

Han ble sammen med flere kolleger intervjuet om saken i Trønder-Avisa mandag, under en overskrift om at de frykter rasering av lærerutdanninga.

Khrono har snakket med flere ansatte ved lærerutdanninga i Levanger og de er samstemte i sin bekymring. De er også sterkt kritiske til rektor Bjørn Olsen og mener at han ikke lytter til fagfolkene sine. 

De sittende dekanene ved lærerutdanningen i Bodø og i Levanger har sammen foreslått en organisasjonsmodell basert på dagens, der man er organisert med en Barnehagelærerutdanning (BLU) og Grunnskolelærerutdanning (GLU) med sine ansatte.

Rektor Bjørn Olsen har forkastet denne modellen, som også de fleste ansatte ønsker seg. I styrepapirene foreslår Olsen heller en modell der lærerutdanninga skal organiseres i det han kaller faggrupper.

Ifølge styrepapirene foreslår Olsen en organisering med to visedekaner for henholdsvis GLU og BLU, samt ni faggrupper, han vil ikke kalle dem institutter, under disse. 

Les også: Sakspapirene om organisering av lærerutdanningen

Fragmentering

— Vi ser at dette vil føre til en oppsplitting og fragmentering av lærerutdanninga som ikke er bra, mener Nils Halse Kanestrøm og kollegaene. 

Flere reagerer også på at det nå stilles krav til kompetanse som minimum førsteamanuensis og doktorgrad for å lede faggruppene. 

— Dette betyr at samtlige av de som i dag er studieledere ved lærerutdanninga i Nord-Trøndelag ikke vil være kvalifiserte til stillingene, sier Kanestrøm, og er overrasket over kravet: 

— Nord universitet mangler folk med førstekompetanse og vi vil vel stille spørsmål ved hvor lurt det er at denne måten å organisere seg på fører til at man forsyner seg av en stor del av forskerkompetansen ved å bruke dem som faggruppledere, sier Kanestrøm. 

— Det er en stor frustrasjon her nå, og vi er bekymret for at ikke rektor legger opp til mer kommunikasjon med de faglige ansatte. Det som foregår nå er overstyring og toppstyring, og oppleves ikke som god ledelse, sier førstelektor Kanestrøm. 

Sammen med flere kolleger ble han intervjuet av Trønder-Avisa mandag (bak betalingsmur), og de fem ansatte ved lærerutdanningen i Nord-Trøndelag var enstemmige i sin bekymring og kritikk.

Provosert

— Hvis vi dissekerer et menneske, altså tar ut organer i mennesket, dør mennesket. Hvis vi på samme måte deler opp lærerutdanning i fragmenterte fagområder kan vi faktisk stå i fare for å ta livet av - og ut av - lærerutdanningen. Profesjonsutdanning handler om å se helhet og sammenheng. Jeg kjenner jeg blir provosert, sa Eldar Taraldsen, universitetslektor i pedagogikk til avisa.

Helt siden fusjonsforhandlingene startet mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, i Nesna og Universitetet i Nordland, har det stormet rundt lærerutdanningen ved det som nå er fusjonert til Nord universitet.

Tidligere i år sa dekan ved Profesjonshøgskolen og visedekan ved lærerutdanninga i Bodø opp stillingene sine i protest mot at profesjonshøgskolen (som består av sykepleie- og lærerutdanningen) skulle splittes opp og ledelsen av lærerutdanningen legges til Nord-Trøndelag.

Nordtrønderne på sin side krevde i utgangspunktet å få ledelsen for både sykepleierutdanningen og lærerutdanningen, men det ble med den siste. I forrige styremøte ble det slått fast at fakultetsledelsen skulle ligge i Levanger eller Steinkjer og professor ved NTNU, Sara Paulson, er ansatt som ny dekan.

Les også: To faglige ledere har sagt opp i protest ved Nord universitet 

Detaljstyring og medbestemmelse

«Styret har vedtatt at det skal opprettes faggrupper som underliggende enheter ved fakultetene. I denne saken foreslås det et prinsipp for inndeling i underenheter som baserer seg på forskning og fag fremfor utdanningsprogram. På nåværende tidspunkt anses det ikke som hensiktsmessig å gi disse faglige underenhetene betegnelsen «institutt».», heter det i styrepapirene.

«Dette grunngis dels i volumbetraktninger og dels i behovet for styring og koordinering på tvers av faggruppene. Faggruppene vil variere i størrelse mellom 10 og 110 ansatte og skal ikke ha egne administrativt ansatte. Gruppene skal være tett integrert i linjestrukturen», fortsetter styrepapirene.

Tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Nord universitet i Levanger, Tore Kristian Aune, er også bekymret for organiseringen av lærerutdanningen på vegne av sine medlemmer i Nord-Trøndelag. Forskerforbundet i Bodø er mer fornøyd med forslaget.

Aune sier at det i hovedsak er tre ting som bekymrer medlemmene hans og som er høyt oppe på dagsorden ved Nord universitet i Nord-Trøndelag nå. Det er organiseringen av lærerutdanningen, medvirkning eller manglende medbestemmelse blant de ansatte, og samkjøring av pensum og fag- og emneplaner. 

— Noen antyder at det som nå skjer med organisering av lærerutdanningen er en «omkamp» om at ledelsen skal plasseres i Nord-Trøndelag og ikke Bodø? 

— Jeg velger ikke å se på det som en omkamp, men det er klart at når man nå får mange faggruppeledere så vil det nok kunne bli en diskusjon om geografisk plassering av disse, sier Aune. 

Færre ledere enn på helsefag

— Lederårsverk på helse- og sykepleiefakultetet er 12,5, mens hos lærerutdanningen som er større enn helse er det lagt opp til 6,8 årsverk. Har dette vært diskutert? 

— Nei, men det er jo noe å se på, sier han. 

— Hva med medbestemmelse, er dere ikke tilfredse med det heller? 

— Det er ingen tvil om at det går fort i svingene her. Mange av våre folk på «grasrota» opplever at de ikke er tilstrekkelig involvert. Og «grasrota» her, det er våre fagansatte og høykompetente folk, sier Aune, som også mener at de mange Skype-møtene som blir avholdt, på grunn av stor geografisk avstand, fungerer dårlig.

— Og på toppen av dette sitter også flere fagmedarbeidere nå sammen for å bli enige om et felles pensum på lærerutdanningen - det er visst heller ikke lett?

— Vi er samme universitet, og at man da skal ha samme fagplan og mål med studiene her helt greit. Men at man skal detaljstyre pensum, er verre. Det er bestemt at 80 prosent av pensum også skal være likt. Her mener jeg at den faglig ansvarlige bør ha frihet til å velge selv. Det kan være flere pensumbøker som kan føre fram til det samme målet, det finnes ikke bare en «highway to heaven», sier Aune.

Blir demotivert

— Likhet kan være vel og bra, men når vi er helt nede på pensumnivå, og det også har vært snakk om samme eksamensoppgaver også, så synes jeg det blir noe drøyt og en unødvendig detaljstyring. Lederne må vise de fagansatte tillit, hvis ikke ender det med demotivering, fortsetter Aune.

Khrono har ikke lykkes i å komme i kontakt med rektor Bjørn Olsen tirsdag. Men i styrepapirene til onsdagens møte skriver han blant annet at han er klar over bekymringene for forslaget til organisering og fragmentering av lærerutdanningen. 

 

«Anbefalt løsning basert på en inndeling i faggrupper, er avhengig av at funksjonen som studieprogramansvarlig og funksjonene som studieprogramkoordinatorer, blir formalisert og gitt nødvendig autoritet og legitimitet i organisasjonen. Studieprogramansvaret for GLU og BLU er løftet inn i ledergruppen ved fakultetet gjennom to visedekanstillinger for å styrke ledelsen av programmene og for ikke å underkjenne kompleksiteten i disse utdanningene. GLU og BLU involverer fagpersoner fra et flertall av faggruppene, og mange fagpersoner er involvert i flere av GLU- og BLU-programmene. Ledelse av programmene involverer også en utfordrende allokering av kompetanse for å sikre at utdanningene innfrir rammeplanenes skjerpede krav til første- og toppkompetanse. I lys av den sentrale rollen lærerutdanningen spiller regionalt og nasjonalt, er det særlig viktig for institusjonen å lykkes med tydelig ledelse av disse programmene», skriver Olsen i styrepapirene.

«For å ivareta de lokale behovene knyttet til koordinering av programmene, opprettes det lokale funksjoner som studieledere for GLU, BLU, Kroppsøving, idrett og friluftsliv, praktisk- pedagogisk utdanning, kunst og kultur, master spes.ped, logopedi og tilpasset opplæring (en delfunksjon i 15 stillinger). Disse skal ikke ha personalansvar, men skal ivareta funksjonene som studieprogramkoordinatorer og de skal rapportere til de aktuelle visedekanene og prodekan utdanning. Med tiltakene presentert ovenfor, vil anbefalt modell kunne ivareta behovet for lokal koordinering og motvirke faren for faglig fragmentering», skriver rektor Bjørn Olsen i styrepapirene. 

Samarbeid er suksesskriterier

Universitetet i Agder har tilsvarende organisering av sin lærerutdanning. Dekan for lærerutdanningen i Agder, Jørn Varhaug, sier til Khrono at de har hatt dagens ordning med matriseorganisering siden 2007. 

— Min oppfatning er at fordelene er større enn ulempene for Universitetet i Agder, men jeg kan jo ikke svare for hvordan det vil bli hos andre, sier han og legger til: 

— Suksesskriteriene for en slik organisasjonsmodell er at det må være et godt klima og gode arenaer for samarbeid, og det må være en god ledelsesforankring, sier Varhaug.