Torsdag er det samenes nasjonaldag. Artikkelforfatterne forteller om muligheten for samisk forskning ved Nord universitet.
Torsdag er det samenes nasjonaldag. Artikkelforfatterne forteller om muligheten for samisk forskning ved Nord universitet.

Nord universitet har ikke råd til å si nei til samisk satsning

Samisk forskning. Nord universitet har siden fusjonen med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nesna vært i hardt vær, og går nå gjennom en krevende omstillingsprosess. For oss som jobber med samisk forskning og undervisning har imidlertid fusjonen også gitt nye muligheter.

Publisert

Nord universitet har nå et nasjonalt ansvar for forskning og undervisning i både  lule- og sørsamisk språk og kultur (Strategi dokument 2020), i tillegg vil også pite- og umesamisk forskning være viktig, tatt regionen i betraktning. Dette er samiske grupper som gjerne er beskrevet som minoriteter i minoriteten, og som også har vært relativt usynlige i forskningen sammenlignet med den samiske befolkningen i nordsamisk område.

Vi håper derfor at samiske perspektiver blir enda bedre ivaretatt og synliggjort ved Nord universitet i årene som kommer.

Anette Langås Larsen og Astri Dankertsen

Nord har også en rekke fagpersoner som jobber med samiske spørsmål fra et innenfor og et utenifra perspektiv på flere fakulteter og campuser, inkludert fagpersoner som selv har samisk bakgrunn, slik som oss selv. Institusjonen har satt seg hårete mål når det gjelder samisk forskning og undervisning. Nord har samtidig en fordel. Nord er et nytt og lite universitet som allerede er i en omstillingsprosess. Det gjør at vi har større mulighet til å være nyskapende og endre oss fortere enn de større og mer etablerte universitetene.

Samtidig er fagmiljøene fragmenterte og spredt over flere fagmiljøer og campuser, og det finnes ingen organiserende enhet, slik som et samisk senter eller formelt nettverk, slik universiteter som Umeå og Tromsø har. Dette gjør at universitetet har utfordringer når det gjelder både samarbeid, synlighet og satsing på samisk forskning og undervisning.

Vi mener også at Nord universitet i langt større grad enn i dag kunne jobbet tettere med andre samiske kompetansemiljøer i Nord, slik som Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Umeå og Universitetet i Lappland og de samiske sentrene i regionen som Nord har ansvar for. Sentere som Árran lulesamisk senter, Duoddara Ráfe, Sijti Jarnge, Aajege og Saemien Sijte gjør en uvurderlig jobb og sitter inne med en unik kompetanse som Nord kunne dratt nytte av i langt større grad enn i dag. I tillegg er det fra et forskningsetisk perspektiv viktig å produsere forskning ikke bare om, men også for og med de samiske miljøene. De samiske sentrene har en unik og dyp kulturell kompetanse som Nord universitet mangler, mens Nord universitetet har en akademisk kompetanse som sentrene trenger. Dette er derfor en vinn-vinn-situasjon for alle parter.

En rekke viktige satsinger har i de senere år kommet på plass ved Nord universitet. Noe av det viktigste å trekke frem er den nye lektorutdanningen med spesialisering innen lule- og sørsamisk er kommet i gang, den første i Norge og verden. Dette lover godt for to språk som ifølge UNESCO er definert ekstremt truet språk.

Innen helsefagene får sykepleier studentene undervisning i samisk kultur slik at de skal være bedre rustet i møte med samiske pasienter. I timene får de grunnleggende innføring i hva skiller samisk kultur fra norsk kultur, hva bør helsepersonell kjenne til slik at de får et verktøy til å kunne gjøre en bedre jobb med pasienter fra samiske områder. Ulempen slik det er i dag er at timene er ikke obligatoriske, en tredjedel av studentene møter opp på timene. Konsekvensen på sikt er at de fleste helsepersonell mangler kulturell kompetanse.

På Fakultet for samfunnsvitenskap er det også flere forskningsprosjekter på gang med samiskrelaterte tema, med en rekke stipendiater, førsteamanuensiser og professorer spredt over flere faggrupper. Også innen en rekke programmer og emner tas samisk problematikk opp i både forskning og undervisning.

Flere forskere har vist at den samiske befolkningen er mindre tilfreds med tilbudet både innen skole, helse, omsorg, politi og rettsvesenet, og at de har mistillit til offentlige myndigheter. Ser vi historisk på det, finner vi utallige grunner som kan bekrefte dette, blant annet en langvarig fornorskningspolitikk i over 150 år ført fra myndighetenes side, med ett mål å få bort samisk språk, samisk levesett, klesdrakt og virkelighetsoppfatninger. Dette var så effektivt at det er kanskje få som vet at det er aktive reindrift i hele regionen som Nord universitet har sitt virke, og at samisk språk var levende også i bykommunene i Nordland og Trøndelag i eldre tider.  For eksempel finnes det en rekke gamle samiske stedsnavn i Bodø kommune som i langt større grad kunne vært synliggjort.

Konsekvenser av manglende kulturkunnskap har vi sett i lulesamisk område gjennom for eksempel overgrepssakene i Tysfjord. Flere av ofrene sa fra til offentlige hjelpeapparatet både innen skole, helse, omsorg og politi uten at det ble tatt ordentlig tak i før nylig.  Ofrene fikk ikke hjelp, ukultur kunne fortsette. Dette eksempelet viser viktigheten av et bredt og tverrfaglige forskningsperspektiv i samiske områder, hvor Nord universitets rolle og strategiske satsing i årene fremover er av stor betydning.

Fra politisk hold er nordområdene et viktig satsingsområde, og det diskuteres nå å legge et samfunnsvitenskapelig nordområdesenter til Nord, som allerede har et nordområdesenter tilknyttet Handelshøyskolen. Her må Nord kjenne sin besøkelsestid når det gjelder samiske perspektiver. Som Sametingspresident Aili Keskitalo minner om i High North News, er samisk kunnskap viktig fordi urfolk i nord besitter avansert, dyptgående og nødvendig kunnskap om denne delen av verden. For Nord er det derfor viktig å få enda større fokus på samisk forskning og undervisning, siden det er og bør være en viktig del av en nordområdesatsing både politisk og i forskning og undervisning.

Vi håper derfor at samiske perspektiver blir enda bedre ivaretatt og synliggjort ved Nord universitet i årene som kommer, ikke bare symbolsk, men gjennomgripende på hele institusjonen som helhet, inkludert gjennom rekruttering og utdanning av samiske fagpersoner.