Studieleder ved OsloMet, Vibeke Bjarnø, oppfordrer myndighetene til å ta tall og fakta rundt læreropptak på det største alvor. Her fra studiestart på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studieleder ved OsloMet, Vibeke Bjarnø, oppfordrer myndighetene til å ta tall og fakta rundt læreropptak på det største alvor. Her fra studiestart på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Læreropptak, trinn 1-7: Ledige studieplasser på 6 av 12 steder

Læreropptak. Det er fortsatt for få som vil bli lærere for de minste barna. Halvparten av stedene som tilbyr denne utdanningen har ledige studieplasser etter første runde av hovedopptaket.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Læreropptak for studenter som skal undervise de minste

6 av 12 læresteder som tilbyr utdanning for grunnskolelærer trinn 1-7 har ledige plasser per i dag.

Nord universitet har flest ledige plasser med sine 52. OsloMet har fått ja fra flest i rene tall, og har foreløpig 73 flere ja-svar enn de har planlagte plasser til.

Her er tallene for alle lærestedene

(*Andel ja: er andelen av de som har fått tilbud i hovedopptaket som takket ja innen fristen.

**Ledige plasser: Negative tall betyr flere ja-svar enn planlagte studieplasser.)

Kilde: Samordna opptak

Lærested Andel ja* Ledige plasser**
HINN81 %23
HIØ81 %12
USN85 %-7
HVL83 %26
HVO79 %10
NLA56 %-13
NORD85 %52
NTNU81 %-24
OSLOMET76 %-73
UIA83 %1
UIS80 %-18
UIT72 %-18
Totalt79 %-29

Mens Høgskolen på Vestlandet (HVL), NTNU og OsloMet har ventelister og har godt med studenter som har takket ja til studieplass på utdanning for grunnskolelærer trinn 1-7, er det seks andre læresteder som sliter med å fylle opp plassene.

Verst er det ved Nord universitet. Allerede nå står 1 av 3 studieplasser tomme for studenter som vil bli lærere for de minste barna.

I tillegg har 12 av de som har takket ja fått tilbud på betinget grunnlag, nemlig at de består forkurs i eksamen i matematikk.

Denne eksamen ble arrangert i dag, sensuren faller mandag 6. august.

— Positiv trend

Hanne Solheim Hansen er prorektor for utdanning ved Nord universitet. Hun forteller at universitetet er bekymret for opptakstallene for de som skal bli lærere for de minste barna, altså utdanning for grunnskolelærere trinn 1-7 - GLU 1-7 på fagspråket.

Samtidig sier Hansen at de ser en positiv trend blant deres studenter.

Hanne Solheim hansen, prorektor utdanning, Nord universitet. Foto: Nord universitet
Hanne Solheim hansen, prorektor utdanning, Nord universitet. Foto: Nord universitet

— For det første var langt flere kvalifisert av de som søkte i år. Det betyr at bevisstheten om kravene man møter hvis man vil studere for å bli lærer er større. Det er bra, sier Hansen til Khrono.

Hansen er også opptatt av å vise fram at tallene i år er bedre enn ved fjorårets opptak.

Det er f.eks. viktig at ikke myndighetene tar for lett på, eller avviser, de utfordringene professor ved UiO, Karl Øyvind Jordell, påpeker gjennom flere medie-oppslag.
Vibeke Bjarnø
Studieleder, OsloMet

— I 2017 var det 73 prosent av de som fikk tilbud som takket ja. I år er dette tallet 85 prosent. I rene tall er det 35 studenter flere i år som på dette tidspunkt har takket ja til studieplass hos oss, trekker hun fram og fortsetter:

— Det viktige tallet her er jo ikke hvor mange vi tar opp, men hvor mange lærere vi klarer å få ut til samfunnet. Hvis vi klarer å få disse 35 ut som lærere om drøye fem år, er det en viktig forskjell.

Samarbeid med mange

Hansen forteller også at Nord universitet i Nordland fylke har startet et prosjekt der man samarbeider med fylket, KS og kommunene om å rekruttere flere lærere.

— En av de tingene vi har gjort er at vi har tilbudt studenter som har for svake karakterer i matematikk et opplegg via den videregående skolen som går over et helt år. Vi har større tro på at et slikt tilbud vil føre til en faktisk nivåheving av matematikk-kunnskapene hos de studentene det gjelder, enn et hastig sommerkurs, sier hun.

Hansen forteller at de så langt er fornøyd med prosjektet og vil innføre det også i Trøndelag.

— Man må huske på at her finnes det ingen quickfix-løsninger. Her må man jobbe langsiktig over mange år. Derfor tar jeg med meg den positive trenden årets tall viser, selv om vi ikke klarer å fylle opp studieplassene våre ennå, sier Hansen.

Jobber videre med utfordringer

Statsråd Iselin Nybø poengterer at hun fortsatt ser en positiv trend i årets opptak.

— Hva tenker dere om at så mange studieplasser står ledige landet rundt for småskolelærere, der også lærermangelen er størst? Hva mer burde gjøres?

— Vi er klar over at noen av studiestedene har ledige plasser. På flere av disse er det en positiv utvikling av antall og andel ja-svar sammenlignet med i fjor. Noen av de ledige studieplassene kan fortsatt fylles opp i suppleringsopptak. Også Nord universitet har vesentlige flere ja-svar enn i fjor, svarer Nybø Khrono, og hun fortsetter:

Iselin Nybø understreker at hun ikke er selvtilfreds, selv om hun ser positive trekk ved årets læreropptak. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø understreker at hun ikke er selvtilfreds, selv om hun ser positive trekk ved årets læreropptak. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Det er også slik at flere institusjoner jobber aktivt med å holde kontakten med studentene som får tilbud om plass for å opprettholde motivasjonen for å begynne på studiene. Men det er en forskjell på å være fornøyd og å være selvtilfreds. Vi vet at jobben ikke er ferdig, og at det fortsatt er utfordringer blant annet med trinn 1-7. Derfor jobber vi videre, sammen med institusjonene, for å styrke rekrutteringen ytterligere.

Jeg tar med meg den positive trenden årets tall viser, selv om vi ikke klarer å fylle opp studie-plassene våre ennå.
Hanne Solheim Hansen
Prorektor, utdanning, Nord universitet

— Når du/dere ser tallene for trinn 1-7, er dere da enig i at den første meldingen om årets læreropptak kanskje var LITT vel optimistisk?

— Det er all grunn til å glede seg over den positive utviklingen vi har sett i antall søkere til lærerutdanningene. Pilene går i riktig retning på de aller fleste områdene, og det er det viktig å understreke. Vi har rekruttering til læreryrket høyt på agendaen og vi samarbeider tett med alle aktørene for å øke både søkertall og oppmøte ytterligere, svarer Nybø.

OsloMet: — Har plass til alle

På OsloMet takket 71 prosent av de som fikk tilbud ja i 2017, i år er det 76 prosent som har takket ja etter hovedopptaket.

Det betyr 73 flere studenter enn OsloMet har planlagte studieplasser til.

— Vil dere ha plass til alle som faktisk kommer til å møte opp?

— Ja, vi har plass til alle som kommer til OsloMet sine lærerutdanninger, sier studieleder på grunnskolelærerutdanningen på OsloMet, Vibeke Bjarnø, til Khrono.

Hun legger til:

— Dette er godt innafor det vi kan håndtere. Alle vil få både undervisning, veiledning, vurdering og praksisplass.

Hun trekker også fram at erfaring viser at ikke alle som har takka ja dukker opp ved studiestart.

— Det er derfor en fordel at det på nåværende tidspunkt overstiger det antallet studieplasser vi har tildelt. Skulle det komme noen flere til studiestart enn tidligere år, vurderer vi om det er behov for å justere den planlagte organiseringa.

Studieleder på OsloMet, Vibeke Bjarnø. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studieleder på OsloMet, Vibeke Bjarnø. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Bekymringsfullt med ledige plasser

— Hva tenker dere om at så mange studieplasser står ledige landet rundt for småskolelærere, der også lærermangelen er størst? Hva burde gjøres?

— Samtidig som vi er godt fornøyd med egne opptakstall, er det klart at vi følger nøye med på den nasjonale situasjonen. Det er bekymringsfullt at det er en god del ledige studieplasser, og at det utmerker seg i spesielt negativ retning for lærerutdanninga for 1.-7. trinn, svarer Bjarnø og fortsetter:

— Det er et stort behov for lærere for disse klassetrinna over hele landet. Det er disse lærerne som skal ta seg av den grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæringa. Det er her mye av grunnlaget legges for at elevene skal lykkes med sin læring seinere i utdanningsløpet.

Det er fortsatt utfordringer blant annet med trinn 1-7. Derfor jobber vi videre, sammen med institusjonene, for å styrke rekrutteringen ytterligere.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdannings-minister

Bjarnø understreker at det er viktig å fortsette med både nasjonale og institusjonelle kampanjer der en synliggjør positive historier fra skole og lærerutdanning.

— De gode rollemodellene må vises fram. Med tanke på å rekruttere mer spredt til alle lærerutdanningsinstitusjoner kan en kanskje også vurdere en nasjonal kampanje som bidrar til i større grad å få fram ulike muligheter innafor lærerutdanning og de ulike institusjonenes profiler. Mens vi f.eks. har stor faglig bredde og dybde, legger vekt på flerfaglighet og begynneropplæring, vil en liten institusjon ha andre styrker og satsingsområder, sier hun.

Støtter professor Jordell

Bjarnø mener også at det er viktig i enda større grad å bruke nåværende og tidligere lærerstudenters erfaring i rekrutteringsøyemed, gjerne sammen med lærere og lærerutdannere.

— Vi har alle et ansvar for å gjøre vårt for å bedre rekrutteringa til læreryrket, både myndigheter nasjonalt og lokalt, lærerutdanningsinstitusjonene, skolen, lærere, lærerstudenter og også media vil jeg si. Det er viktig at media blir mer bevisst på sin rolle i hvordan saker vinkles. Alt er ikke negativt i skole og lærerutdanning. Det foregår utrolig mye bra som det er verdt å merke seg, og også skrive om, sier hun.

Bjarnø mener også at det er viktig i tillegg til å arbeide med rekrutteringen å følge nøye med på tall og statistikker, gjøre analyser for framtida.

— Det er f.eks. viktig at ikke myndighetene tar for lett på, eller avviser, de utfordringene professor ved UiO, Karl Øyvind Jordell, påpeker gjennom flere medieoppslag. Vi har en nasjonal utfordring med å sikre mange nok kvalifiserte lærere, og en må vri og vende på enhver stein for å være sikker på at en setter inn de riktige tiltaka, opptakskrava etc, mener Bjarnø.

Les også: