Sentralisering type Solberg
Struktur. Fikse ideologiske ideer kombinert med makt er usunt, skriver professor ved Høgskolen i Innlandet, Noralv Veggeland.
Solberg-regjeringens reformhysteri går sin gang, og de negative konsekvensene følger i ettertid. Vi snakker om en effektforsinkelse, gjerne også med høyere aggregerte kostnader.
Nå dreier det seg om sen-effektene etter fusjonene av universitetene og høgskolene. Planen for strukturrasjonalisering av det fusjonerte Nord universitet er kommet. Rektor Hanne Solheim Hansen vil satse mest på Bodø og Levanger, legge ned to studiesteder og gjøre store endringer ved de resterende fem.
Hardest går det ut over Nesna, Namsos, Sandnessjøen og Vesterålen. Spesielt fokus har forslaget om avvikling av lærerutdanningen i Nesna og sykepleieutdanningen i Namsos fått og har skapt lokal oppstandelse med omfattende protester.
Universitetet i Sørøst-Norge med studiesteder i Vestfold, Telemark og Buskerud, står overfor samme utfordring om nedleggelse av studiesteder. Andre vil følge etter og konfliktnivået tordne seg opp regionalt. Dette er sentralisering av den Solbergske type.
Saken er den at regjeringen på den ene siden har kjørt fram to motstridende prinsipp: Institusjonelle fusjoner for å forenkle den statlige forvaltningen - deres fikse ideologiske idé for alt statlig - av de tidlige mange studiestedene, høgskolene og universitetene.
På den andre siden endret de rammevilkårene. Det blir stilt krav til faglig konsentrasjon, vitenskapelig publisering og doktorgrader for å bevare eller for å oppnå universitetsstatus. Som i Nord ble Bodø og Levanger foreslått som studiesteder for konsentrasjon og faglighet ut fra dette rammevilkåret.
I den solbergske staten er slike selvmotsigelser en regel på de fleste områdene. La oss bare nevne «nær»-politireformen og helseforetakene/sykehusene.
Mine vurderinger illustrerer også veldig godt et hovedpoeng i denne saken: Politikerne har abdisert og overlater til universitets- og høgskolestyrene å drive politikk og takle lokale og regionale konflikter. Rammevilkårene representerer krav og strukturer fra myndighetene som Nord universitet og andre ikke kan gjøre noe særlig med. Det betyr at det er ufornuftige rammebetingelser fordi de er ideologiske og ikke basert på sunn fornuft.
Nevnes må også det såkalte effektivitetskuttet som rammer universitetene. Dette kuttet er etter alt å dømme er basert på en fiks idé (på den politiske høyresiden), på et løst rykte om at staten er lite effektiv. All statlig virksomhet kan effektiviseres, og tvinges til det med et mindre årlig budsjettkutt.
Som det er blitt sagt: Fikse ideologiske ideer kombinert med makt er usunt.
Siste fra Khronos forside:
Siste kommentarer
Siste meninger:
Forskningsrådet: Statsbudsjett 2020 bedre enn først antatt
Meninger. Langtidsplan. Om vi forstår dette kuttet som et «teknisk kutt», er det med andre ord en realvekst på i overkant av 150 millioner kroner i budsjettet. Det er positivt og gir et annet bilde, skriver John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.
The Idea of a Global History of Philosophy
Førelesning. Kvar bør filosofihistorie vere og korleis bør ho skrivast i ei globalisert verd? Professor emeritus i vitskapsfilisofi ved Universitetet i Bergen, Gunnar Skirbekk, har også engasjert seg i dette spørsmålet. I fjor heldt han ei førelesing om temaet under den 24. verdskongressen om filosofi i Beijing. No trykkjer Khrono ein redigert versjon av førelesinga.