Nord universitet

Nord ber departementet vurdere om valg­reglementet er i strid med loven

Jussprofessor Eirik Holmøyvik mener valgreglementet for styrevalg ved Nord universitet er i strid med lovverket. Nå ber universitetet om en vurdering av Kunnskapsdepartementet.

Her møter daværende statsråd Iselin Nybø styret ved Nord universitet i januar 2019, rett før daværende rektor Bjørn Olsen trakk seg og rett etter at departementet hadde forlenget styreperioden for styreleder Vigdis Moe Skarstein og de andre. Nå er det tvil om valgregelementet som er vedtatt i styret..
Publisert Oppdatert

Tidligere denne uka ble fem nye styremedlemmer ved Nord universitet presentert, blant dem tidligere rektor Bjørn Olsen. Medlemmene var valgt av de ansatte og skulle i utgangspunktet overta stafettpinnen i august i år.

Valgprotokollen viste derimot at medlemmene som skulle representere fast vitenskapelige ansatte, én kvinne og to menn, ikke var medlemmene som hadde fått flest stemmer. Det hadde de tre kvinnelige kandidatene, Ellen Sæthre-McGuirk, Elisabeth Suzen og Hanne Thommessen gjort. Tidligere rektor Bjørn Olsen ble dermed kvotert inn som styremedlem.

«I overensstemmelse med valgreglementets bestemmelse om likestilling mellom kjønn og lovpålagt kjønnsbalanse i styret, måtte to kvinner i gruppen fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling vike for de to mennene med flest stemmer innenfor samme gruppe», sto det skrevet i en melding på nettsiden til Nord universitet.

Jussprofessor Eirik Holmøyvik, og leder av det sentrale valgstyret ved Universitetet i Bergen, reagerte, og nå har også Nord universitet bedt om en vurdering av valgreglementet fra Kunnskapsdepartementet (KD).

Nord universitet er ikke de eneste som har bedt KD om hjelp til å tolke regelverket rundt styrevalg den siste tida.

— Kan ikke godkjenne et valg

Holmøyvik mente valgreglementet til Nord universitet, som ble fastsatt av styret i 2018, er i strid med loven.

Han viser til § 2-2 femte ledd som sier at alle gruppene, bortsett fra de eksterne styremedlemmene, skal regnes som en valgkrets, men med særskilte valg for hver gruppe. Gruppene i dette tilfellet er midlertidige vitenskapelige ansatte, de teknisk administrative og de faste vitenskapelig ansatte.

Universitet- og høgskolelovens (UH-loven) § 9-4 sier derimot at kravene om representasjon av begge kjønn skal være oppfylt innen den enkelte valgkrets. Holmøyvik viste til at Kunnskapsdepartementet i lovforarbeidene har presisert at de ulike gruppene som er representert i styret utgjør ulike valgkretser.

— Dette er nok grunnen til at valgstyret ved Nord universitet har tolket uttrykket «utvalget» i likestillings- og diskrimineringslovens § 28 til å gjelde hele styret, sa Holmøyvik.

Jussprofessoren presiserte at UH-loven går foran et valgreglement når disse to havner i konflikt.

— Valgstyret kan ikke godkjenne et valg med en styresammensetning som er i strid med loven, sa Holmøyvik.

Bedt om vurdering

Valgstyret ved Nord universitet har i etterkant av tilbakemeldingene bedt administrasjonen kvalitetssikre om valgreglementet er i tråd med lovverket.

«I etterkant av kunngjøringen har det vært reist spørsmål om valgreglementet kan være i strid med UH-loven. Derfor har leder av valgstyret bedt administrasjonen kvalitetssikre om valgreglementet er i tråd med lovverket. Administrasjonen tok onsdag kontakt med Kunnskapsdepartementet (KD) for å få bistand i tolkingen av valgreglementet opp mot lovverket. Valgstyret avventer KD sin avklaring om valgreglementet er i henhold til lovverket», står det i en intern melding som er sendt ut til ansatte.

Kunnskapsdepartementet kommer trolig med en tilbakemelding i løpet av neste uke.

Powered by Labrador CMS