Norce fikk koronastøtte, og ga sluttpakker til sjefene

Etter betydelige driftsunderskudd i 2018 og 2019 måtte forskningskonsernet Norce kutte kostnader og nedbemanne i et forsøk på å få økonomien i balanse.

I nedbemanningsprosessen var det ikke rom for sluttpakker, og 21 medarbeidere fikk til slutt oppsigelse før sommeren i fjor.

Fikk 33 millioner ekstra

Samtidig slo koronapandemien til og skapte ytterligere usikkerhet rundt Norce-økonomien. Ingen visste hvordan markedet for forskningsoppdrag ville bli påvirket, og Norce fikk 33 millioner i ekstra basisbevilgning sammen med resten av instituttsektoren, for å kompensere mot eventuelle inntektstap i fjor. Konsernet får, etter det Khrono kjenner til, et minusresultat på om lag 10 millioner for 2020.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

Misnøyen i selskapet har vokst etter oppsigelsene, og en foreslått omorganisering førte til at flere av konsernets toppdirektører valgte å slutte mot enden av fjoråret og i starten av 2021.

På et internt møte i Norce skal det ha kommet frem at flere av disse topplederne har fått sluttpakker, noe som ikke var aktuelt da det skulle nedbemannes bare et drøyt halvår tidligere.

Den nylig avgåtte topplederen, Elisabeth Maråk Støle, fikk også utvidet sin sluttavtale med lønn i mer enn 12 måneder da hun valgte å forlate sjefsstolen i januar.

les også

Fremskynder ansettelse av ny konsernsjef i Norce

Tre konserndirektører sluttet

Ledelsen av det nyetablerte forskningskonsernet har forklart minustallene med betydelige fusjonskostnader uten at gevinstene ved å koble sammen seks forskningsinstitutter ennå var blitt synlige.

Som ikke dette var nok slo koronapandemien til, med stor usikkerhet rundt hva kundene ville gjøre og hvordan forskningsoppdragsmarkedet ville utvikle seg.

Etter spørsmål internt i Norce har konstituert konsernsjef Thor Arne Håverstad, etter det Khrono kjenner til, bekreftet at Norce har kommet fram til minnelige ordninger med flere av direktørene som har valgt å slutte det siste halvåret. I tillegg til administrerende direktør, er det er tre direktører med tidligere toppstillinger som har gått av.

les også

Forskningsinstitutt så mørkt på 2020. Men flere gikk med overskudd

Fakta

Norce

• Forskningsselskapet Norce (Norwegian Resecarch Centre AS) er ett av Norges største uavhengige forskingsinstitutt. Inkludert datterselskapene har konsernet 1000 ansatte og en årlig omsetning på 1,3 milliarder kroner.
• I januar 2018 overtok Norce eierskapet i Uni Research AS, International Research Institute of Stavanger AS (IRIS), Christian Michelsen Research AS (CMR), Agderforskning AS og Teknova AS. I oktober 2019 ble de fem instituttene fusjonert inn i Norce.
• I desember 2019 overtok Norce eierskapet i Norut Northern Research Institute AS, som ble fusjonert inn i 2019.
• Etter betydelige underskudd i 2018 og 2019 måtte konsernet nedbemanne og 20 personer måtte gå i juni 2020.
• Etter mye uro og en arbeidsmiljøundersøkelse måtte administrerende direktør er Elisabeth Maråk Støle (bildet over) gå av i januar i år.

Kilde: Norce

Bør ikke gi sluttavtaler

Leder i Forskerforbundet i Norce, Atle Blomgren, reagerer på at direktører i selskapet har fått sluttpakker. Både fordi slike avtaler ikke var aktuelt for vanlige ansatte under den store nedbemanningen i vår, og at Norce deler ut sluttpakker etter at de har fått ekstraordinær støtte fra Forskningsrådet på grunn av koronaepidemien.

— Et selskap som kjører ordinære nedbemanninger uten mulighet for sluttavtaler, bør ikke tilby lukrative sluttpakker til direktører som velger å gå av. Dette gjelder også sluttavtalen til tidligere konsernsjef som ser ut til å ha blitt betydelig forbedret i forhold til det som var kontraktsfestet, sier Blomgren.

— Tar seg ikke bra ut

Han mener dette handler om rettferdighet og moral.

— Det er ingen tvil om at ekstratildelingen fra Forskningsrådet i fjor var helt nødvendig for å hjelpe oss gjennom koronaepidemen. Men nettopp derfor burde ledelsen forstått at de ikke kan bruke millionbeløp på å betale ut direktører som går av, sier Blomgren.

Han tror ikke de som har bevilget pengene, Forskningsrådet, vil like at selskapet som fortsatt er i en utfordrende økonomisk situasjon inngår avtaler om sluttlønn til direktørsjiktet.

— Dette er helt sikkert ikke ulovlig, det tar seg bare ikke bra ut, sier Atle Blomgren.

les også

Ber om at UiB gir tydelig beskjed til Norce

Finner løsninger

Fungerende konsernsjef Thor Arne Håverstad bekrefter at Norce mottok 33 millioner kroner i ekstraordinær grunnbevilgning som følge av usikkerhet rundt koronapandemien og selskapets inntekter.

— Er det riktig at Norce har gitt en sluttavtale med etterlønn til de tre konserndirektørene som har sluttet i selskapet den siste tiden?

— Jeg kan ikke kommentere hva vi gjør overfor enkeltpersoner. Men vi søker alltid å finne løsninger på individuell basis sett ut fra et selskapsperspektiv og den enkeltes forhold, sier Håverstad.

— Er ikke det litt spesielt når dere samtidig mottar koronastøtte ?

— Det er riktig at instituttsektoren fikk koronastøtte i form av en ekstraordinær grunnfinansiering. Midlene skulle rettes mot grønn omstilling, digitalisering og/eller kunnskapsutvikling relatert til pandemiforløpet. I Norce har vi fire tverrfaglige innsatsområder: Trygge samfunn, bærekraftig hav og kyst, klimautfordringer og bærekraftig energiproduksjon. Vi har brukt støtten til å styrke forskning, kompetanse og infrastruktur relatert til disse, og rapporterer på bruken av midlene i forbindelse med den årlige NIFU-rapporteringen. Det er klare kriterier for hva man kan bruke grunnfinansiering til, og disse følger vi, sier Thor Arne Håverstad.

Følger reglene

Styreleder i Norce, Tore Ulstein, sier at de følger reglene med tanke på bruken av koronapengene.

«Det er riktig at instituttsektoren fikk koronastøtte i form av en ekstraordinær grunnfinansiering. Midlene skulle rettes mot grønn omstilling, digitalisering og/eller kunnskapsutvikling relatert til pandemiforløpet. I NORCE har vi fire tverrfaglige innsatsområder: Trygge samfunn, bærekraftig hav og kyst, klimautfordringer og bærekraftig energiproduksjon. Vi har brukt støtten til å styrke forskning, kompetanse og infrastruktur relatert til disse, og rapporterer på bruken av midlene i forbindelse med den årlige NIFU-rapporteringen. Det er klare kriterier for hva man kan bruke grunnfinansiering til, og disse følger vi», skriver Ulstein i en epost til Khrono.

Klare føringer

Områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet registrerer at spørsmålet tas opp av fagforeningene.

— Det er viktig for meg å si at det er klare føringer for bruken av disse midlene. Bruken skal også særskilt rapporteres i forbindelse med årsrapportering, så slike midler kan ikke brukes til denne typen kostnader, sier Kristin Danielsen.

I retningslinjene for den ekstraordinære grunnbevilgningen har Forskningsrådet denne formuleringen:

«Den (ekstraordinær grunnbevilgning red. anm.) skal benyttes til: Å gjøre samfunnet bedre rustet til å komme raskt i gang når pandemien er over. Midlene skal i hovedsak benyttes til næringsrettet forskning og rettes primært mot grønn omstilling, digitalisering og/eller kunnskapsutvikling relatert til pandemiforløpet. Instituttene må i 2021 rapportere på at disse føringene er imøtekommet.»

— Forskningsrådets strategiske ansvar for forskningsinstitutter utøves gjennom indirekte styring. Vi forholder oss derfor ikke til denne typen disposisjoner, sier Kristin Danielsen, som legger til at hun regner med det er en sak som styret i Norce håndterer og tar stilling til.

Endringslogg: Saken er oppdatert med kommentar fra styreleder Tore Ulstein kl. 13.00 onsdag 17.mars.

les også

Norce styrer mot pluss i regnskapene for 2021