Et justert og styrket NOKUT

Som ledd i regjeringens omorganisering av kunnskapsforvaltningen er universitet- og høyskolelovens paragraf om NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) justert fra 1. juli. NOKUT beholder både navn og mandat. Vi skal fortsatt føre tilsyn, akkreditere og evaluere norsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Vi skal fortsatt godkjenne utenlandsk utdanning. Og vi skal fortsette å stimulere kvalitetsutviklingen ved institusjonene og informere om kvaliteten i utdanningene. Hva er så nytt? ​

Det nye er at NOKUT er gått fra være et faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan til å være et statlig forvaltningsorgan som er faglig uavhengig i oppgavene som er eksplisitt nevnt i loven (akkreditering, tilsyn og evaluering av norsk utdanning og godkjenning av utenlandsk utdanning). For øvrig videreføres kapittelet om NOKUT uendret.

Denne tilsynelatende beskjedne justeringen har viktig praktisk betydning. Justeringen er gjort fordi Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker å delegere flere forvaltningsoppgaver til NOKUT uten at statsråden skal miste muligheten til å ivareta sitt konstitusjonelle ansvar for denne typen oppgaver. Samtidig skal formuleringen sikre at det ikke skal være tvil om NOKUTs uavhengighet i rollene som tilsynsorgan, evaluator og fagligpolitisk rådgiver. Etter en lang og krevende prosess, med betydelig usikkerhet rundt NOKUTs eksistens, faglige uavhengighet og oppgaveportefølje, er jeg glad for at det har vært mulig å komme fram til en løsning som ivaretar begge hensyn. Løsningen gjør at vi kan fortsette å utvikle NOKUT som kunnskapsbasert tilsynsorgan og å være pådriver for kvalitetsutviklingen i sektoren med basis i kunnskap om kvalitetstilstanden. Samtidig legger løsningen til rette for bedre og mer effektiv arbeidsdeling og oppgaveløsing i kunnskapsforvaltningen ved at NOKUT kan gis forvaltningsoppgaver på områder hvor vi allerede har bygd opp kompetanse.

Det er viktig at forarbeidene til lovendringen understreker at det ikke må herske tvil om NOKUTs faglige uavhengighet som tilsyn og rådgiver. Årsaken til at NOKUT ble dannet for 15 år siden var å sikre at noen kunne se institusjonene med sine vide faglige fullmakter i kortene. Men ingen skulle tvile på at det var faglige vurderinger – og ikke politiske – som lå til grunn for NOKUTs beslutninger. Nå har Stortinget ikke bare videreført, men styrket, denne uavhengigheten gjennom viktige presiseringer i forarbeidene. Det slås blant annet fast at NOKUT fortsatt skal ha et styre med ansvar for hele virksomheten, og at forvaltningsoppgavene (som kan sees på som oppdrag for KD) ikke må gå på bekostning av de faglig uavhengige oppgavene.

Dette er viktig for å sikre reell uavhengighet. Det er ellers lett å tenke seg at oppdrag for departementet fort ville kunne få forrang både med henhold til finansiering og gjennomføring. Jeg er glad for at en samlet stortingskomité står bak og understreker viktigheten av NOKUTs faglige uavhengighet og viderefører prinsippet om at NOKUT både skal kontrollere og stimulere utvikling av kvalitet.

I forarbeidene kommer det tydelig fram at bakgrunnen for lovendringen er å gjøre det mulig for KD å bygge videre på kompetansen som er bygd opp i NOKUT når de skal flytte oppgaver ut av departementet. For å løse samfunnsoppdraget har NOKUT bygd opp kompetanse på regelverksforvaltning og tilsyn og på innsamling og analyse av kunnskap om utdanningsprosessene og kvalitetstilstanden i sektoren. De første årene ble NOKUT kritisert for å være i overkant regelverks- og kontrollorientert. I de senere årene har vi derfor lagt mer vekt på undersøkelser som Studiebarometeret og liknende, samt evalueringer og analyser av kvalitetstilstanden. Kunnskapen fra dette arbeidet har vi brukt til å løfte fram utfordringer og gode praksiser til diskusjon og refleksjon på ulike arrangementer. Det er også en prioritert oppgave å legge kunnskapen om kvalitetssituasjonen godt til rette for bruk både i institusjonenes kvalitetsarbeid og NOKUTs eget tilsynsarbeid.

Denne utviklingen, som har skjedd både gjennom oppdrag fra KD og egne initiativ, har fått mange positive tilbakemeldinger fra sektoren og sentrale interessenter nasjonalt og internasjonalt. Vi ser derfor fram til å fortsette utviklingen gjennom påfyll av nye oppgaver fra departementet, både på regelverksområdet og innenfor forvaltning av kunnskap om kvalitetstilstanden i sektoren. Ansvaret for tilsyn med tilskudd til private høyskoler og fagskoler flyttes til NOKUT 1. september. Flere oppgaver vil følge i 2019.

NOKUT skal være en ambassadør for utdanningskvalitet, og vi skal fortsette å utvikle oss som tilsynsorgan og pådriver for kvalitetsutvikling med kunnskap om kvalitetstilstanden som utgangspunkt. Dette vil vi gjøre gjennom effektiv arbeidsdeling og godt samspill med de nye direktoratene Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning), som skal stimulere kvalitetsutvikling gjennom nasjonale og internasjonale incentivordninger og Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning). I det videre arbeidet trenger vi god dialog og innspill fra institusjonene, studentene og arbeidslivet. I 2019, etter at de siste spørsmålene knyttet til oppgaveflytting og omorganisering i kunnskapsforvaltningen forhåpentlig er avklart, vil NOKUT invitere interessenter i sektor og samfunn til dialog om NOKUTs strategi og prioriteringer framover.​

Innlegget er først publisert på NOKUT-bloggen.