Nasjonal matteeksamen utsatt til 2019

Det var i et brev til NOKUT 27. november at departementet med bakgrunn i NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) dialog med fagmiljøene ga beskjed om å først innføre nasjonal deleksamen i matematikk for lærerutdanninger i 2019.

«Bakgrunnen for dette er å gi institusjonene tid til å tilpasse nasjonal deleksamen i den nye masterutdanningen for lærerutdanningene.», skriver avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Rolf L. Larsen, i brevet.

Leder i Pedagogstudentene, Hedda Eia Vestad, er halvveis fornøyd:

— Selv om vi fremdeles helst ikke vil ha nasjonal deleksamen, vil det med en bedre innretning, og ikke minst bedre forutsigbarhet for studenter og institusjoner, bli en forbedring med det som nå foreligger, sier hun, og legger til:

— Vi er mot nasjonal deleksamen fordi vi mener det er til hinder for kvaliteten i utdanningen.

• Les også: Departementet snur om nasjonal matteeksamen

Departementet snudde

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sa til Khrono i slutten av september at utdanningsinstitusjonene ikke var forventet å gjennomføre nasjonal deleksamen denne høsten likevel.

— Vi har lyttet til og følger rådene vi har fått fra NOKUT og institusjonene om at det ville bli for dårlig tid til en gjennomføring i høst, sa Haugstad da.

Han la også til at departementet ble litt overrasket over brevet fra NOKUT og reaksjonene som kom mot kravet om deleksamen allerede i høst.

• ​Les også: Ber om hastemøte om nasjonal matteeksamen

— Vi trodde vi hadde hatt en god dialog rundt nasjonale deleksamener for lærerstudentene, men etter å ha gått nærmere inn i saken så overlater vi nå til NOKUT og institusjonen å finne egnet tidspunkt for en forsvarlig gjennomføring av eksamen.

En klok beslutning

Direktør Terje Mørland i NOKUT er fornøyd med å nå få to år på seg til å innføre nasjonal deleksamen.

— Vi har hatt dialog med fagmiljøene om dette ganske lenge, og enda mer etter brevene fra departementet i september. Etter det har vi snakket mer med departementet, som nå har konkludert med at det er viktig å bruke tid på å utvikle dette. Det er vi glad for og det er en klok beslutning, sier Mørland til Khrono.

— Det var noe overilt å kreve innføring allerede i høst?

— Ja, og det gjorde vi departementet oppmerksom på. Vi hadde nok ikke fått frem kompleksiteten i dette på en god måte, men vi har fått et fint utfall nå.

— Pedagogstudentene mener at det finnes bedre veier til økt kvalitet enn nasjonale deleksamener. Mener dere det er best tilnærming?

— Det tar ikke vi stilling til, vi erkjenner at departementet ønsker det. Deleksamen har fungert etter hensikten, så vi er positivt innstilt, svarer han.

Til hinder for kvaliteten

— Vi i Pedagogstudentene er mot nasjonal deleksamen fordi vi mener det er til hinder for kvaliteten i utdanningen, sier Pedagogstudentene-leder Hedda Eia Vestad.

Hun mener det er bra at departementet til en viss grad har vært lydhøre, og er enig med Mørland i at det er klokt å vente til studieåret 2019-2020.

— Hvis det likevel uansett skal gjennomføres nasjonal deleksamen mener vi det er helt avgjørende at det gjøres i dialog med sektoren og at den gjennomføres på en forutsigbar måte. Det har vært en mangel til nå, og det er derfor klokt at nasjonal deleksamen settes på vent slik at man kan arbeide for bedre kvalitet, forutsigbarhet og forankring av prøvene.

Les også hva høgskolelektor Geir Martinussen ved Høgskolen i Oslo og Akerhus mener om firerkrav i matematikk og nasjonal deleksamen:

«Firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene må ha vært en arbeidsulykke blant byråkratene i Kunnskapsdepartementet som det dessverre har gått prestisje i.»