Firerkrav i matematikk og nasjonal deleksamen

PublisertLørdag, 26. august 2017 - 12:15-OppdatertLørdag, 26. august 2017 - 15:40
Hvorfor kreves ikke fire i norsk for kommende norsklærere, fire i engelsk for framtidige engelsklærere – og så videre, spør høgskolelektor Geir Martinussen.
Høgskolelektor, Lærerutdanningen HiOA
Meninger · Matematikk. Firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene må ha vært en arbeidsulykke blant byråkratene i Kunnskapsdepartementet som det dessverre har gått prestisje i, mener høgskolelektor Geir Martinussen ved Høgskolen i Oslo og Akerhus
Det har vært mye diskusjon omkring kravet til karakteren fire i matematikk for alle som skal bli lærere. Dette kravet innførte regjeringen fra høsten 2016, selv om så godt som alle høringsinstanser var negative.
 
Hvorfor kreves ikke fire i norsk for kommende norsklærere, fire i engelsk for framtidige engelsklærere – og så videre? Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener at det heller kan innføres krav om et karaktersnitt på for eksempel fire. Et langt mer fornuftig alternativ!
 
I Dagsrevyen mandag 7. august sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at også elever med to eller tre i matematikk fra videregående skole kan bli gode lærere. Er innføringen av firer-kravet i matematikk noe byråkratene i Kunnskapsdepartementet, KD, er ansvarlige for? Og har det blitt vanskelig for Isaksen å overprøve dem? At han etter utsagnet sitt sa at det ikke er aktuell politikk å senke dette kravet, synes uforståelig, men en nærliggende årsak kan nok nettopp være forholdet til byråkratene.
 
I samme Dagsrevy betonet Erna Solberg viktigheten av å lære av sine feil, og at det er den eneste måten å bli bedre på. For KD er tiden overmoden for å lære av feilene, og bli bedre. I stedet for å fjerne dette ensidige karakterkravet har KD satt i gang et forkurs i noen uker om sommeren for elever som vil forsøke å forbedre karakterene fra videregående.
 
Dette er meget dyr og samtidig svært lite givende ordning. En knapp måned med pugging fører ikke til varig kunnskap – og kun et lite mindretall består kravene. I år knapt en tredel. Dessuten omfattet denne eksamenen begge matematikkemnene fra videregående. En elev som hadde fire i det ene emnet og tre i det andre, måtte merkelig nok ta en ny eksamen som omfattet begge emnene, altså også i det emnet der fireren allerede var på plass.
 
KD ønsker at flere gode kandidater skal søke til det Isaksen karakteriserer som det viktigste yrket i landet. Er det noen som helst tvil om at nettopp det vil oppnås ved å gi lærere bedre arbeidsforhold, mer tid til elevene, mindre til skjema, og ikke minst vesentlig høyere lønn? I stedet innfører altså KD et ensidig matematikkrav for alle som vil bli lærere. Det gjør at vi, i en tid med stor lærermangel, mister svært mange gode læreremner, noe som i sin tur fører til at enda flere elever blir undervist av ufaglærte.
 
En viktig ting som også byråkrater og politikere bør ha klart for seg, er at studentene som kommer til utdanningsinstitusjonene, og skal bli matematikklærere, lærer den matematikken og matematikkdidaktikken de skal beherske – gjennom selve studiet. Vi har flust med eksempler på at studenter som har kommet til oss med tre i matematikk, har avsluttet studiet med toppkarakter, og har blitt meget dyktige matematikklærere. Og etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt svært mange dyktige kolleger som så vidt klarte det daværende lave karakterkravet i matematikk.
 
Som det har gått fram, er jeg temmelig sikker på at dette firerkravet i utgangspunktet var en arbeidsulykke, eller et arbeidsuhell, blant byråkratene i KD, og som det dessverre har gått prestisje i. Men det er ikke for sent å snu – tvert imot har det lenge vært på tide!
 
Nasjonal deleksamen. Til tross for stor motstand og advarsler fra fagmiljøene innførte KD fra høsten 2015 en nasjonal deleksamen i matematikk for studentene i grunnskolelærerutdanningene, GLU1-7 for de som skal bli lærere i barneskolen, og GLU5-10 for de som skal ut som lærere i ungdomsskolen. I GLU1-7- utdanningen er matematikk obligatorisk, mens de studentene på GLU5-10 som må ta denne eksamenen, har matematikk som sitt utvalgte favorittfag. Denne deleksamenen omfatter temaet brøk, prosent og desimaltall.
 
Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene, NOKUT, som står for gjennomføringen. Ut fra deres rapporter gir slett ikke denne eksamenen verdifulle svar, kanskje bortsett fra at studentene i stor grad faktisk gjør det bedre på den nasjonale deleksamenen enn på lokal eksamen, arrangert av institusjonene. I likhet med forkurset nevnt foran er dessuten også denne deleksamenen meget dyr å gjennomføre. Disse ressursene kan med fordel brukes på andre, og viktige, tiltak.
 
Et viktig moment, dersom denne eksamenen skal fortsette, er at det må tas hensyn til at GLU5-10- studentene tar dobbelt så mange studiepoeng i matematikk som de på GLU1-7. Likevel gis merkelig nok nøyaktig samme eksamen til disse to høyst ulike utdanningene, og de får nøyaktig samme vurdering. Ganske så urettferdig vil nok de aller fleste mene.
 
For GLU1-7 legges det i tillegg et ekstra stort, og unødvendig, press på studentene, i og med at den nasjonale deleksamenen kommer midt i en svært hektisk eksamensperiode med tre andre eksamener nesten samtidig. GLU5-10- studentene har kun en eksamen samme semester som nasjonal deleksamen, også den i matematikk. Ut fra både det og nevnte ulikhet mellom de to gruppene, er det ikke rart at gjennomsnittskarakteren for GLU1-7 gjennomgående er nesten en karakter lavere enn for GLU5-10.
 
Kan den nasjonale deleksamenen si noe om effekten av å kreve fire i matematikk? Ifølge rapportene fra NOKUT gir dette kravet en helt uvesentlig effekt. Ved vår institusjon, HiOA, strøk 35,2 % av våre GLU1-7- studenter til eksamen i vår. De kom inn under forutsetning av fire i matematikkarakter fra videregående. For studentene året før, som ikke hadde firerkravet hengende over seg, strøk «bare» 27,2 %. Herav kan det selvsagt ikke sluttes at kravet om fire har hatt en negativ virkning, men å argumentere for at den har vært positiv, må være svært vanskelig.
 
er det selvsagt et spørsmål hva vi bør gjøre med eksamensformen hos oss ved HiOA når så mange stryker. Vi, som får de poengmessig beste studentene, har den desidert høyeste strykprosenten i hele landet. Det er neppe tvil om at vi er strenge, urimelig strenge. Men akkurat det får vi ordne opp i selv.
 
Kunnskapsdepartementet omtalte nasjonal deleksamen som et pilotforsøk. Nå bør piloten være over og ordningen skrinlegges.
 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?