En bachelorgrad fylt med overførbare ferdigheter

I dag, onsdag, arrangerer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) et frokostmøte der temaet er «Er en akademisk bachelorgrad god nok for arbeidslivet?».

Vi som deltar i panelet er blant annet bedt om å svare på om den akademiske bachelorgraden står på egne ben eller om denne kun er et springbrett til videre studier.

NOKUT legger på dette møtet fram et diskusjonsnotat som konkluderer med at bachelorgraden har utfordringer knyttet til relevans for arbeidslivet – selv om det er langt fra innlysende hva dette problemet er, som de selv skriver. De prøver seg likevel på tre «svar» på problemet:

1) Innholdsmessige endringer

2) Kommunikasjonsmessige utfordringer om hvilken kompetanse graden gir 

3) Arbeidslivets strategiske valg.

Når det gjelder innholdsmessige endringer for å øke arbeidslivsrelevansen pekes det på studentsentrerte læringsformer og oppgaver skrevet på bestilling fra, eller praksis i, næringslivet. Dette er gode tiltak som vi bør ta med oss i det videre arbeidet med å utvikle bachelorgradene ved norske utdanningsinstitusjoner.

Det er viktig at vi vokter oss vel for å gå i den fellen det vil være å strukturere bachelorgraden på en slik måte at vi spesialiserer ned til den minste detalj for å tilpasse utdanningene til spesifikke jobber. En slik dreining vil gjøre at kompetansen man sitter igjen med etter utdanningen raskere vil «gå ut på dato».

Ute i Europa, blant annet i OECD der jeg nylig deltok på et møte om kunnskapstriangelet (forskning, innovasjon og utdanning), diskuterer man hvordan man skal lykkes med å gjøre det motsatte. Styrken med den akademiske bachelorgraden er «transferable skills», eller overførbare ferdigheter. Prosessferdigheter, analytiske evner, lederkompetanse og organisatorisk ferdigheter er noen eksempler på slike ferdigheter.

Heller enn å redusere disse ferdighetenes plass i bachelorgraden bør vi gi dem større plass. Jeg tror det vil være en god idé å se på muligheten for å innføre flere grader av typen PPE (Philosophy, Politics and Economics) som vi kjenner fra det engelske systemet.

Kompetanse 2020, en rapport bestilt av Universitetet i Bergeni for å studere universitetsutdanningenes synlighet, relevans og samfunnsbehov, konkluderte i 2011 tydelig med at det er den analytiske kompetansen og evne til å sette seg inn i nye og fremtidige problemstillinger som arbeidslivet setter størst pris på.

Dette er ferdigheter som i dag primært blir assosiert med mastergrader men som også har en sentral plass i de akademiske bachelorgradene. Mange av dagens bachelorgrader står godt på egne ben, men samtidig må vi nok anerkjenne at noen av disse primært er rettet inn mot forberedelse til videre studier.

Det bør derimot ikke være en motsetning mellom å ruste kandidater for arbeidslivet samtidig som de forberedes til et videre løp i akademia. Gjennom økt fokus på overførbare ferdigheter i bachelorgraden samtidig som vi får inn en kvalitetssikret praksiskomponent bør vi kunne lykkes med begge deler – samtidig.

Notatet som NOKUT presenterer i dag tyder også på at vi må bli flinkere på å kommunisere kompetansen som ligger i en bachelorgrad. Det må skje parallelt med at vi arbeider med å styrke det faglige innholdet og arbeidslivsrelevansen.

I mars 2015 besluttet universitetsstyret ved Universitetet i Bergen å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan praksisdelen av utdanningene ved UiB kan styrkes. De leverte sin rapport i mai 2016 og vi jobber nå med å følge opp de punktene som arbeidsgruppen har foreslått.

Gruppen peker i sin rapport blant annet på forhold knyttet til organisering og økonomiske spørsmål, men peker også blant annet på internasjonaliseringsperspektivet, samarbeidsrelasjoner mellom UiB og omgivelsen og på verdien av overførbare ferdigheter.

Målet er at vi gjennom å styrke praksiskomponenten i våre bachelorgrader skal sikre at alle studenter, som en del av sin utdanning, får et møte med arbeidslivet som er både relevant og kvalitetssikret.

Lykkes vi med å integrere disse komponentene, samtidig som vi sikrer at arbeidslivet er kjent med kompetansen som utdanningene gir, vil vi sikre at vi får en akademisk bachelorgrad som står enda mer støtt på egne ben i årene som kommer.