Noen studenter er likere enn andre

Mandag 30. mars ble det publisert i VG at regjeringen vil la permitterte ta utdanning samtidig som de mottar dagpenger. Først vil jeg si at vi syns det isolert sett er et godt tiltak som vi er positive til.

I tillegg vil jeg legge frem et scenario som viser at studentene blir forskjellsbehandlet. På Navs sider står følgende: «Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger». Det betyr at en permittert student uten rett på studielån, heller ikke har rett på dagpenger eller penger fra krisepakken tilrettelagt for studenter.

Samtidig beholder en permittert arbeidstaker som begynner utdanning nå, retten til dagpenger. Det er flere grunner til at noen studenter ikke lenger har rett til studielån. Det mest vanlige er at de har brukt opp maksimalt antall støtteberettigede år, eller at de er forsinket i studieprogresjonen. Eksemplet ovenfor viser at regelverket slår ut inkonsekvent, ettersom det forskjellsbehandler mennesker på bakgrunn av hvorvidt de meldte seg opp i fag i januar eller ei.

Den eneste forskjellen jeg kan se er at de som startet utdanning i januar, planla for en kombinasjon av studier og jobb, mens de som starter på utdanning nå, gjør det fordi de har ekstra tid som følge av permittering.

Hvordan kan regjeringen mene at denne forskjellen også utgjør en forskjell for en persons økonomiske situasjon? For en person uten rett på studielån, har det lite å si for økonomien om man studerer ved siden av, med unntak av ekstra utgifter i form av pensumbøker og semesteravgift. Hvorfor er det da en selvfølge at permitterte som ønsker å ta utdanning nå skal få dagpenger, mens permitterte som startet på utdanning i januar må søke sosial stønad dersom de ikke har rett på lånekassestøtte?

I boken Animal Farm av George Orwell beskrives en bondegård der dyrene har gjort opprør og tatt kontroll over gården. Grisen, «Kamerat Napoleon», blir hersker, og nedtegner dyresamfunnets Syv bud. Det viktigste budet var «Alle dyr er like». Etter en tid blir budene redusert til et nytt, og ganske annerledes hovedprinsipp: «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre». Slik kunne den herskende Kamerat Napoleon gjøre forskjell mellom sine undersåtter etter eget forgodtbefinnende, selv om loven til å begynne med var rettferdig.

Det er fristende å spørre ergjeringen om de kjenner seg igjen i Kamerat Napoleon, og om de stiller seg bak utsagnet «Alle studenter er like, men noen studenter er likere enn andre».