Noen forskere snakker «hele tiden» på konferanse. Én person hadde 32 bidrag 

Noen er veldig glade i å høre sin egen stemme. Slik er det på vitenskapelige konferanser også. 

Allerede som ph.d.-kandidat på 1990-tallet observerte Frode Eika Sandnes at noen deltakere hadde svært mange bidrag på konferanser, mens han selv slet med å få inn ett eneste.

— For meg var det uforståelig hvordan de kunne få det til, sier Eika Sandnes, som nå er professor i IT ved OsloMet.

På konferanser har han irritert seg over at det kan bli monotont og kjedelig fordi de samme forfatterne går igjen.

— Du går på en sesjon hvor for eksempel én forfatter presenterer tre artikler fra samme prosjekt etter hverandre. Og det er mye repetisjon og drit kjedelig. Du går på konferanser for å få inspirasjon og diskutere. Da er det mye mer spennende når det er forskjellige forfattere, sier han.

Nå har Eika Sandnes undersøkt og fått publisert en vitenskapelig artikkel om fenomenet i tidsskriftet Scientometrics. 

Han gikk gjennom 31 konferanser innen menneske-maskin-interaksjon (HCI), som er en underdisiplin av informatikk, i 2023.

Dette fant han

Det var vanlig at forfattere var med på flere konferanseartikler som ble presentert.

Medianen var 5 artikler per konferanse per forfatter. 

— Det synes jeg er ganske høyt. Jeg har på det meste hatt kanskje tre selv, sier han.

I et ekstremt tilfelle presenterte én person 32 artikler på samme konferanse.

Halvparten artiklene i konferansene hadde forfattere som også var med på andre artikler i samme konferanse.

I studien skilte ikke Eika Sandnes mellom ulike typer bidrag, som kan være både presentasjoner av ferdige artikler og artikler under arbeid.

At en person har mange bidrag, betyr ikke nødvendigvis at han eller hun står på podiet og presenterer alle selv, da hver artikkel gjerne har flere bidragsytere

Måles etter antall bidrag

Men hva er årsaken til dette?

— Det kan jeg bare gjette meg til. Det må jo være knyttet til insentivene. Man blir  veid og målt etter hvor mange bidrag man har på en prestisjetung konferanse, sier Eika Sandnes.

Forskere fører ofte opp konferansebidrag på CV-ene sine, de registreres i databaser, som Cristin, og kan også gi publiseringspoeng.

Frode Eika Sandes fant også at de med flest bidrag ofte var sisteforfattere, som innebærer at de har hatt et overordnet, koordinerende ansvar. Det tyder på at de ofte er veiledere eller seniorforskere.

Han gjorde også funn som gir grunn til å spørre hvor mye forskere som sto oppført som medforfattere på mange konferanseartikler, egentlig hadde bidratt med.

Artikler av forfattere med mange bidrag på samme konferanse hadde lengre forfatterlister enn andre. Dette kan indikere at noen forskere legges til uten betydelige bidrag, ifølge Eika Sandnes.

publisering

Navnet hans ble misbrukt i 30 falske fagfelle­vurderinger

Mange bidrag fra arrangørene 

I tillegg fant han at de som var med på å arrangere konferansen, var sterkt overrepresentert blant de med mange bidrag.

— Hvis du ser positivt på det, kan det tolkes som at hvis du arrangerer en konferanse, er du ressurssterk, entusiastisk og bidrar aktivt. Men det kan også bety at du har noen fordeler ved at du blir invitert inn, at du sitter som en portvokter og vikler deg inn i ting.

Artikler fra de samme forfatterne var ofte temamessig like.

Blant forskerne med ekstremt mange bidrag fant han også tegn til masseproduksjon av såkalte litteraturgjennomganger.

Slike gjennomganger har ofte begrenset vitenskapelig verdi, da de ikke presenterer nye funn.

— Det har blitt veldig vanlig. Jeg hater de selv når jeg hører på dem. Det er sånn at du følger en oppskrift, du søker etter litteratur og skriver hva du har funnet, sier Eika Sandnes.

32 bidrag fra samme person 

De 32 bidragene fra én og samme person på samme konferanse, var også hovedsakelig litteraturgjennomganger, forteller han. 

Personen er ansatt ved et amerikansk toppuniversitet og holdt kurs for studenter i å lage litteraturgjennomganger.

— Så da antar jeg at de hadde omgjort studentarbeider til artikler, og sendt det til konferansen på forskjellige temaer. Så du kan nesten rett og slett masseprodusere disse artiklene.

Konferansen det er snakk om, er HCI International, som i 2023 ble holdt i København. Det kan imidlertid innvendes at dette egentlig er en «multi-konferanse», altså en rekke konferanser under en felles paraply. Men de hadde samme sekretariat og ble arrangert på samme sted og til samme tid. 

Khrono har bedt HCI om kommentarer, men de har ikke besvart henvendelsen. 

Selv om Eika Sandnes kun har undersøkt en underdisiplin av informatikk, tror han fenomenene han observerte gjelder flere fagområder.

Slik svarer konferansearrangør 

Konferansen CHI, som ble holdt i Hamburg i 2023, var den største i utvalget med over 2600 artikler innenfor temaer som personvern, virtuell virkelighet, hukommelse og visualisering.

Eika Sandnes fant blant annet at én person hadde 17 bidrag på denne konferansen. 

Videre hadde mer enn 83 prosent av artiklene forfattere som hadde mer enn ett bidrag på konferansen. En nøkkelperson i organisasjonskomiteen var blant de mest produktive forfatterne.

— Vi er oppmerksomme på at folk «deler opp» forskningen sin i flere artikler uten god grunn, skriver  Vanessa Evers, som er ansvarlig for 2025-konferansen i Japan, til Khrono.

Hun forteller at det er vanskelig å få antatt en artikkel på konferansen, og derfor er de godkjente bidragene generelt av høy kvalitet. Det er imidlertid noe som også kan påvirke mangfoldet. For eksempel kan det være vanskeligere for forskere som ikke har engelsk som morsmål og forskere med begrensede økonomiske ressurser å bli akseptert. Dette er de bekymret for, skriver hun.  

Stor og aktiv forskningsgruppe

— Det hender at en forskningsgruppe er svært stor og aktiv innen feltet. Fordi de har mye erfaring med forskning og tidligere har fått artikler akseptert, kan de ha større mulighet til å få flere bidrag godkjent.

Konferansen har et bredt tematisk spekter, og det er mange områder man sende bidrag til. Det gjør at det er mulig for én forfatter eller forskergruppe å ha flere bidrag

— I slike tilfeller er ofte lederen for gruppen den samme forfatteren, men medforfatterne og førsteforfatteren varierer mellom artiklene, skriver Evers. 

Kommer med anbefalinger 

I artikkelen sin kommer Frode Eika Sandnes med flere anbefalinger: 

• At konferansene skal ha mål om mangfold og tilrettelegge for større mangfold når det gjelder geografisk, tematisk og demografisk representasjon, samt variasjon i akademiske perspektiver, tradisjoner og metoder.
• Innføre en øvre grense for hvor mange bidrag en enkelt forfatter kan være med på, og forhindre at enkeltpersoner dominerer programmet.
• Innføre krav om forfattererklæringer, der forfattere spesifiserer sine bidrag til hvert arbeid.
• Fastsette eksplisitte begrensninger for arrangører så de ikke får komme med uforholdsmessig mange bidrag på egne konferanser.
• Konferansearrangører og utgivere bør gi mer detaljert informasjon om publikasjoner, for eksempel hvem som er redaktører og hvilken type bidrag det er, slik at publiseringssystemet blir mer åpent og oversiktlig.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell