Internasjonalisering

Nødrop til UDI over lang behandlingstid for forskere

Universitetene fortviler over lang ventetid hos Utlendingsdirektoratet for å få forskere inn i landet. UDI lover ingen snarlig bedring.

— Det er en usikker situasjon både for han og oss., sier Anne Kveim Lie, som venter på at UDI skal gi klarsignal for innreise for en nyansatt utenlandsk forsker.
— Det er en usikker situasjon både for han og oss., sier Anne Kveim Lie, som venter på at UDI skal gi klarsignal for innreise for en nyansatt utenlandsk forsker.
Publisert

Anne Kveim Lie postet torsdag 14. oktober en fortvilt Facebook-status.

«Er det noen av mine venner som kjenner noen i UDI? Kan de i såfall hjelpe meg med å forstå hvorfor UDI hittil har brukt mer enn 8 uker på å behandle søknad om oppholdstillatelse for en postdoc som har blitt tilbudt stilling hos oss? Han har sagt opp jobben sin for å komme hit og vi får ikke lov til å lønne ham før han kommer. Og så svarer de bare med autoreply… Setter pris på all mulig hjelp.»

Lie er førsteamanuensis ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo. I kommentarfeltet får hun støtte fra flere kollegaer som er i samme situasjon.

Overfor Khrono innrømmer Utlendingsdirektoratet (UDI) at det ikke er optimal ventetid, men at det ikke kan ventes endringer med det første.

Flere tilfeller

Khrono skrev i april om forskeren Aida som fremdeles ventet på arbeidstillatelse etter tre måneder.

Ved Universitetet i Bergen ventet de i 2019 over fem måneder på klarsignal fra Utlendingsdirektoratet for å få en medieforsker inn i landet og i jobb.

Og mye tyder på at situasjonen fortsatt er krevende.

For Lie oppleves situasjonen som urettferdig ovenfor tredjeparten.

— Han sa opp jobben i Tanzania, og vi får ikke betale han lønn så lenge situasjonen er slik den er. Vi står nå i fare for å miste en viktig ressurs på grunn av den lange behandlingstiden, sier hun, og legger til:

— Det er en usikker situasjon både for han og oss. Vi vil veldig gjerne ha han, da han var klart best kvalifisert blant søkerne. Vi er avhengig av hans ekspertise.

Kompliserte ambisjoner

Universitetet i Agder (UiA) har også et lignende tilfelle. Ved institutt for religion, filosofi og historie skulle det begynt en postdoc 1. september. Instituttleder Reidar Salvesen forteller at han 14. oktober fikk vite at han forhåpentligvis kan ønske sin nye ansatte velkommen i løpet av november.

—Samtidig er det en vanskelig situasjon for alle parter. Postdocer har allerede en begrenset periode, og så går mye av tiden til saksbehandling og venting. Han får beskjed om at det behandles, men han får også beskjed om at det ikke er vits i å ta kontakt. Vi vet heller ikke hva vi kan gjøre for å få fortgang i disse prosessene, forteller Salvesen.

Har laget egne rutiner i Agder

Fakultetet har utviklet egne rutiner for å lønne utenlandske ansatte, ettersom deres lønnssystem kun støtter norske personnummer. Slik får deres ansatt et forskudd, selv om han ennå ikke er i landet. Salvesen påpeker at internasjonalisering ikke bare betyr at norske forskere skal reise ut.

— Det er komplisert å ha en ambisiøs internasjonaliseringspolitikk for forskning når en bruker så mye ressurser på å få inn arbeidskraften. Ikke bare inn i landet, men inn i offentlige systemer. Alt fra lønn til bolig tar lang tid, sier han og legger til:

— Heldigvis har vi zoom og andre digitale plattformer. Slik får han deltatt på forskergruppermøter, og gjort det han kan fra der han er. Men det er ikke det samme som å være her.

UDI: — Ikke en ventetid vi ønsker

Enhetsleder Paul Skoglund ved Utlendingsdirektoratet (UDI) besvarer Khronos henvendelser på et generelt grunnlag, uten kjennskap til enkeltsakene presentert her. Han er enig i at ventetiden slik den er nå, ikke er optimal.

— Normal ventetid nå er på 15 uker, men det varierer mye. Årsaken er at vi har hatt innreiserestriksjoner, som har gjort at noen grupper har kunnet komme inn til Norge, men ikke andre. Vi vil samtidig presisere at dette ikke er en ventetid vi ønsker, og jobber så effektivt vi kan med ressursene vi har, for å behandle alle saker så raskt som mulig, sier Skoglund.

Ikke redusert med det første

Ventetiden vil ikke bli merkbart redusert med det første, men Skoglund understreker de gjør det de kan for å forbedre situasjonen.

— Nå har det vært flere lignende saker som har understreket dette problemet – er det noe dere aktivt jobber med å forbedre?

— Vi har mange eldre, ubehandlede faglærtsaker og under pandemien har vi ikke hatt kapasitet til å redusere køen og ventetiden. Variasjon fra sak til sak er en effekt av at vi i en lengre periode har hatt innreiserestriksjoner, der noen faglærte har fått unntak for innreise til Norge, men ikke andre. Vi har fokusert på personer som har mulighet til å reise inn til Norge. Det betyr ikke at vi ikke tar andre saker, men de vil oppleve lenger ventetid.

Faller utenfor unntak

Fra og med 16. august har «utlending med oppholdstillatelse som student mv., jf. utlendingsforskriften § 6-19, og utlending med oppholdstillatelse i forbindelse med en ph.d.-utdanning ved en norsk institusjon innenfor utdanning og forskning», vært unntatt fra innreiserestriksjonene ( jfr Forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen - Lovdata §4 c)

Andre stillinger som post doc ved universitet/forskningsinstitusjoner, faller derimot utenfor dette unntaket.

— Hvordan kan en ivareta både arbeidsgiverne og arbeidstaker når det skaper situasjoner som dette hvor en havner i «limbo»?

— Vi forstår at ventetider kan skape utfordringer. UDIs rolle er å behandle søknadene, og vi tilbyr veiledning gjennom hele søknadsprosessen, svarer Skoglund.

Powered by Labrador CMS