Mer i støtte til de som fullfører lærerutdanning

PublisertFredag, 31. mars 2017 - 11:54-OppdatertFredag, 31. mars 2017 - 11:54
Charlotte Nilsen og Therese Stenbakk møtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og dekan på lærerutdanningen ved UiT, Sonni Olsen, i Alta onsdag. Stenbakk og Nilsen går på et nytt tilbud for å forbedre karakterene for å kunne komme inn på lærerutdanningen.
Lærermangel. I nord jobber de på spreng med rekruttering av studenter til lærerutdanningen, og nå får de drahjelp fra regjeringen. Lærerstudenter som fullfører skal få ekstra støtte, og mest får de som tar jobb i nord.

Starter du på lærerutdanning til høsten, kan du få dekket inntil halvparten av studielånet. Mest penger får de som tar lærerutdanning for 1. til 7. trinn og de som tar lærerjobb i Nord-Norge, skriver departementet i en pressemelding.

— Regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF er enige om å etablere en ny ordning for ettergivelse av studielån for studenter som fullfører femårig lærerutdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, ifølge pressemeldingen.

Nyutdannede lærere kan få slettet om lag 160.000 kroner, noe som tilsvarer rundt halvparten av studielånet. Ordningen gjelder de som starter på utdanningen høsten 2017 eller senere.

Hvor stort beløp man får ettergitt kommer an på hvilken lærerutdanning man tar, og hvor man jobber som lærer etterpå, skriver departementet.

Aktiv rekruttering

Dekan for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Sonni Olsen, forteller at de nå er inne i en veldig aktiv rekrutteringsperiode for å få flere til å søke til lærerutdanningen i nord.

— I motsetning til de fleste andre hadde vi faktisk en økning i antall studenter som startet på lærerutdanningen høsten 2016, understreker Olsen, selv om tallene for tilbudet i Finnmark var litt dårligere enn for resten av universitetet.

— Men det er fremdeles stor lærermangel i Nord-Norge så vi må prøve å klare å få enda flere unge til å se verdien av å velge seg til læreryrket, legger Olsen til.

Fleksibel studiemodell

Blant de mange ulike tiltakene UiT har etablert er en ny fleksibel studiemodell i Finnmark og Nord-Troms. Studietilbudet skal drives fra Alta, men det skal etableres studentgrupper i Nordreisa, Hammerfest og Kirkenes i tillegg til Alta. 

— Dette er et heltidsstudium, hvor man skal ha distribuert undervisning lokalt på de fire nevnte stedene, samtidig som det blir enkelte samlinger sentralt, forklarer Olsen, og legger til:

— I samarbeid med lokale aktører driver vi svært aktivt for å rekruttere til dette nye tilbudet.

Sommerkurset som ikke virka

Fra høsten 2016 ble det innført nytt krav om fire i matematikk for lærerstudenter. Mange var bekymret for rekrutteringen og et tiltak var at det ble tilbudt et sommerkurs for alle potensielle lærerstudenter i hele landet som hadde 3 eller bedre i matematikk. 

Da den første eksamen ble avholdt strøk 3 av 4 studenter. Mange fikk ny eksamen, men forbedringen var ikke veldig stor til neste eksamen.

For studentene i Tromsø som prøvde dette opplegget gikk det dårligere en landsgjennomsnittet. 

Dekan Olsen forteller at UiT tidlig tok kontakt med departementet for å innføre en annen modell enn sommerkurs foran studiestart 2017. Departementet var positive og de har også fortalt andre studiesteder om piloten ved UiT.

Ny «lærerpakke»

— Vi rekrutterte studenter og elever til et forkurs som har gått gjennom hele vårsemesteret, og vi samarbeider med Alta videregående skole. Vi har i dag 24 elever og studenter inne på kurset. De melder seg opp i matematikk og alle 24 har gjort det. I tillegg har 12 meldt seg opp i norsk, forteller Olsen.

Denne uka var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på reise i Nord-Norge for å få innspill om tiltak for å bedre rekrutteringen til læreryrket i nord og dermed bøte på den prekære lærermangelen. Dekan Sonni Olsen var både i Tromsø, men også med på reisen til Alta.

— I Alta traff jeg noen av elevene som tar opp matematikk gjennom vår «lærerpakke» og de fortalte om en veldig motivert elevgruppe. De to jeg traff er begge i jobb, men ønsker å starte på utdanningen for grunnskolelærer trinn 1-7. Hvis vi får gjennom alle disse og de ender opp med både å søke seg til og starte på en lærerutdanning, ja da har vi klart å øke rekrutteringen med 100 prosent i Finnmark, sier Olsen.

Vil studere og jobbe i Alta

Therese Stenbakk er fra Alta og bor der, og tar opp fag gjennom denne «lærerpakken» i Finnmark. Hun forteller til Khrono at hun er veldig fornøyd med opplegget.

— Det er hektisk, med tanke på at vi går gjennom ett til to kapitler i løpet av tre timer på en mandag - og ofte er det ting som er glemt fra videregående og det må dermed brukes mye tid på å læres på nytt. Men lærene vi har viser et stort ønske om at vi elever skal klare dette, og stiller opp uansett hva det måtte være. Det hjelper mye på motivasjonen, understreker Stenbakk.

Hun forteller at hun er veldig motivert for å starte på lærerutdanningen fra høsten, og håper at karakterene vil holde.

— Jeg er fra Alta og det er her jeg ønsker å bosette meg, derfor vil jeg gjerne både studere og etterhvert jobbe i Alta, sier hun.

Når det gjelder årsakene til den store lærermangelen i nord sier Stenbakk at hun ikke har tenkt så mye over det, men hun trekker fram karakterkravene, men også at man kanskje kunne ha markedsført læreryrket bedre.

Bør starte tidlig

Olsen er ellers fornøyd med besøket fra statsråden og sier det er godt å se at politisk ledelse virkelig er engasjert i noe så viktig som å rekruttere flere til lærerutdanningen.

— Isaksen traff blant annet elever i videregående skole i andre klasse. Vi tror det er viktig å starte å rekruttere til lærerutdanningen tidlig, kanskje allerede på ungdomstrinnet. det å ønske seg å bli lærer er en modningssak, og jeg skulle gjerne sett at vi startet å snakke om læreryrket for elever i ungdomsskolen, sier Olsen.

Økonomi er viktig

Olsen forteller at mange av skoleeierne som også møtte Isaksen poengterte betydningen av økonomiske incentiver.

— I Hammerfest kommune er de svært offensive og tilbyr egne lån og stipend for egne innbyggere som søker seg til læreryrket, forteller Olsen, som også forteller at det kom klart fram at det ikke er alle kommuner som har råd til slike tiltak.

— Jeg tror skoleeierne følte at de møtte stor forståelse for dette fra statsråden, og at det kom klare signaler om at det vil komme flere tiltak rettet inn spesielt mot Nord-Norge, sier Olsen.

    Trenger 35.400 lærere

    Norge trenger over 35.400 nye lærere de neste ti årene, hvis man skal erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon, heter det i pressemeldingen fra departementet.

    De har beregnet at i Nord-Norge vil det være 4000 lærere i manko, og bare i Finnmark mangler 700 lærere de neste ti årene.

    Les også: Må ha 4000 nye lærere i nord

    — Som nyutdannet lærer blir du ettertraktet på arbeidsmarkedet. Særlig trenger vi mange dyktige lærere til de yngste elevene. Som lærer i 1. til 7. klasse hjelper du elevene med å knekke lese- og regnekoden. Og du er med på å forme fremtiden deres, sier kunnskapsministeren.

    I Nord-Norge har det i flere år vært for få søkere til lærerstudiet, og andelen ufaglærte lærere i barne- og ungdomsskolen er høyere enn ellers i landet. Regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF mener derfor det er behov for tiltak rettet spesielt mot Nordland, Troms og Finnmark.

    — Vi kan ikke lenger lene oss på store olje- og gassinntekter. I fremtiden er det kunnskap vi skal leve av. Som lærer er du med på å legge grunnlaget for denne kunnskapen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

    Fakta

    Ny støtte til lærerstudenter

    Departementet skriver at ordningen for ettergivelse av studielån blir tredelt:

    1. Om lag 50.000 kroner til studenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid. Dette gjelder Grunnskolelærer 1-7, Grunnskolelærer 5-10 og Lektorutdanning.
    2. Om lag 55.000 kroner i tillegg til studenter som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 på normert tid. 
    3.  Om lag 55 .00 kroner til studenter som fullfører femårig lærerutdanning og deretter tar lærerjobb i Nordland, Troms eller Finnmark. Ettergivelsen gis uavhengig av de to andre – og krever ikke at man tar utdanningen på normert tid.

    Ordningen gjelder de som starter på lærerutdanning høsten 2017 eller senere, og vil koste om lag 134 millioner kroner i året.

    En student som gjennomfører femårig lærerutdanning på normert tid vil ha cirka 320.000 kroner i studielån. Hvis man fullfører Grunnskolelærerutdanning 1-7 på normert tid og tar jobb i Nord-Norge, vil man få ettergitt om lag halve studielånet.

    Kilde: Kunnskapsdepartementet

    Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

    Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

    Vennlig hilsen Tove Lie,
    ansvarlig redaktør, Khrono

    Nyhetsbrev

    Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

    Fakta

    Ny støtte til lærerstudenter

    Departementet skriver at ordningen for ettergivelse av studielån blir tredelt:

    1. Om lag 50.000 kroner til studenter som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid. Dette gjelder Grunnskolelærer 1-7, Grunnskolelærer 5-10 og Lektorutdanning.
    2. Om lag 55.000 kroner i tillegg til studenter som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 på normert tid. 
    3.  Om lag 55 .00 kroner til studenter som fullfører femårig lærerutdanning og deretter tar lærerjobb i Nordland, Troms eller Finnmark. Ettergivelsen gis uavhengig av de to andre – og krever ikke at man tar utdanningen på normert tid.

    Ordningen gjelder de som starter på lærerutdanning høsten 2017 eller senere, og vil koste om lag 134 millioner kroner i året.

    En student som gjennomfører femårig lærerutdanning på normert tid vil ha cirka 320.000 kroner i studielån. Hvis man fullfører Grunnskolelærerutdanning 1-7 på normert tid og tar jobb i Nord-Norge, vil man få ettergitt om lag halve studielånet.

    Kilde: Kunnskapsdepartementet

    Fra seksjonene

    Siste

    Debatt

    Karriere

    Campus

    Samfunn

    Mest lest

    Debatt

    Meninger · Trakassering. Skulle tro vi levde på 1800-tallet, men det er altså 2017. Jeg må gni meg i øynene, skriver førsteamanuensis Tony Burner i dette innlegget om debatten rundt professor Nils Rune Langelands meldinger. 
    Meninger · Renasjonalisering. Jeg hører til min forbløffelse at det i Senterpartiet diskuteres et forslag om å begrense antallet forskere fra utlandet gjennom kvotering. For en kunnskapsnasjon ville dette være å skyte seg selv i foten, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. 
    Meninger · Studieplasser. Norsk studentorganisasjon har ikke sans for LO sitt utspill om en økning av studieplasser innen høyere utdanning. 

    Karriere

    Campus

    Samfunn