Realfag gir høy strykprosent
Tannteknikere og radiografer stryker mest og journalistene minst ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). En viss strykprosent kan være et kvalitetstegn, mener førsteamanuensis Ulf Uttersrud.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Realfagene volder studentene mest bry: Datastudentene stryker i programmering, tannteknikerstudentene i kjemi, sykepleierstudentene i legemiddelregning og lærerstudentene i matematikk. Høyest strykprosent er det i første studieår.
Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for bygg og energiteknikk topper stryklista ved HiOA. Lavest strykprosent finner en på Institutt for journalistikk og mediefag og Institutt for yrkesfaglærerutdanning.
Sjekk tabellen for høyest og lavest strykprosent på de ulike instituttene.
Variasjon internt
De siste nasjonale tallene for strykprosent ved alle høgskoler og universitet for 2012 viser at HiOA generelt ligger litt over gjennomsnittet sammenlignet med all høyere utdanning, og omtrent på snittet sammenlignet med alle høgskolene i landet.
Det er stor variasjon i strykandelen mellom de ulike fakultetene. Fakultet for teknologi, kunst og design ligger på topp i stryk, mens Fakultet for samfunnsfag ligger på bunn. Sjekk de nasjonale tallene og variasjon mellom fakultet ved HiOA.
– For svake i realfag
Trude Myhrer (bildet under) er instituttleder for radiografi og tannteknikk. Hun forteller at det er mange studenter som kommer inn på bachelorstudiet i tannteknikk som har svak realfaglig kompetanse.
Studentenes innsats første studieår burde vært høyere.
Trude Myhrer
– Inntakskravet er generell studiekompetanse pluss fordypning i ett av fagene matematikk, kjemi eller fysikk. Den kompetansen studentene får mest igjen for å ha forkunnskaper i er helt klart kjemi, men det er ikke et absolutt krav i dag, forteller Myhrer.
– Har dere forkurs eller har det vært diskutert forkurs eller eventuelt karakterkrav?
– Forkurs i kjemi har vært prøvd tidligere, men det viser seg at de studentene som har størst behov for et slikt frivillig kurs ikke benyttet tilbudet, sier Myhrer.
Hun trekker fram at karakterkrav fra videregående skole kunne vært et alternativ. En annen mulighet hun ser er å endre inntakskravet til generell studiekompetanse og gi et større og bedre tilbud i kjemi når man er kommet inn på studiet, der man kan fokusere mer på de kjemiske prosessene som er interessante i forhold til tannteknikk.
– Man kunne også vurdert et obligatorisk forkurs i kjemi for de som ikke har fordypning i realfag fra videregående skole. Forkurset kunne man kjøre enten før oppstart eller i første del av studiet for eksempel som kveldskurs, forklarer Myhrer.
– Hva tror dere de høye strykprosentene man ser på enkelte fag/studium skyldes?
– Begge emnene i tannteknikk som har høy strykprosent kommer i 1. studieår og knytter seg til realfaglige/naturfaglige emner. Studentenes karakterer ved inntak kan være for svake, så egeninnsatsen første studieår burde vært høyere. En ser at en del studenter sliter med å tilpasse seg å ta ansvar for egen studiedag og ikke prioriterer studiene i tilstrekkelig grad. De gode resultatene kommer først når det legges ned tilstrekkelig tid til studiene, mener Myhrer.
I den sammenheng peker Myhrer også på at de høyeste stryktallene finner man blant førsteårs studentene, og at eksamensresultatene blir vesentlig bedre utover i studiet.
Flere forklaringer bak stryktall
De nasjonale tallene forteller om antall kandidater som har strøket, ikke antall studenter. Det vil si at en og samme student som går opp til samme eksamen flere ganger og stryker alle gangene, dramatisk øker strykprosenten. Dette er en av flere grunner til at man må se på stryktallene med forsiktighet. En annen grunn er rett og slett at inntrykket kan rettes opp med utsatt eksamen.
Et av strykfagene ved HiOA som tidligere har vært mye omtalt er matematikk for lærerstudentene. Våren 2012 viste at nesten halvparten av studentene strøk på eksamen i matematikk i første runde. Etter konteeksamen var strykandelen nede i 23 prosent.
– Tallene i den nasjonale databasen gir altså ikke hele bildet, forklarer Ola Uvaas i Team eksamen på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.
– Dersom én student får F tre ganger på samme eksamen i løpet av ett kalenderår, så vil hun tilsvare tre kandidater i statistikken.
– Det betyr også at en strykprosent på 50 ikke betyr at 50 prosent av studentene mangler en tellende karakter. De kan ha rettet opp inntrykket på et nytt eksamensforsøk som inngår i samme statistikk, sier Uvaas.
Nye regler for fornyet eksamen kan også skape utfordringer ved at studenter stryker seg bevisst.
Strykprosent kan bety kvalitet
Ulf Uttersrud, førsteamanuensis ved Institutt for informasjonsteknologi, mener at det nødvendigvis ikke er negativt for en skole å ha en viss strykprosent.
– Strykprosenten kan også fortelle verden utenfor at vi stiller høye krav til våre studenter, og vi står for disse kravene når det kommer til eksamen og sensur av denne, sier Uttersrud.
Han legger til at de vet at mange i næringslivet snarere vurderer en viss strykprosent som et kvalitetstegn.
– De vurderer det slik at de studentene som klarer seg har god kvalitet, sier han.
På Fakultet for teknologi, kunst og design har de stor variasjon i strykprosenter mellom instituttene, men også mellom de enkelte fag.
– Vi ser at de studenter på de studieprogrammene der vi ikke har spesielle krav til realfagskompetanse i utgangspunktet har større utfordringer med en del av fagene våre, enn ved de studieprogrammene der det er klare krav til realfagskompetanse ved opptaket, sier Laurence Habib, instituttleder på informasjonsteknologi.
Utfordringer på sykepleie
Sykepleierstudentene sliter med faget legemiddelregning. Dette er et fag de av naturlige grunner må ha 100 prosent riktige svar for å bestå.
Anne Øverland ved institutt for sykepleie forklarer at kandidatene i legemiddelregning ved Høgskolen i Oslo og Akershus både er egne bachelorstudenter, en del privatister, samt kandidater på nasjonale fag.
– Det er vanligvis høy strykprosent på denne prøven. På bakgrunn av dette er denne prøven fra og med høsten 2012 flyttet til 2. studieår i ny fagplan. Undervisningsopplegget er også endret, det er lagt opp til at studentene skal få mer praktisk erfaring, slik at de har bedre forutsetning for å bestå, forteller Øverland.
Men Institutt for sykepleie hadde også et annet fag med strykprosent til bekymring i 2012, og det heter sykdomslære. I desember lå strykprosneten på drøyt 35 prosent.
– Strykprosenten på eksamenene i desember 2012 var svært høy, noe som instituttet tar på alvor.
Det har tidligere kommet kritikk fra studentene på at man har kunnet «pugge» tidligere eksamensoppgaver og komme gjennom på den måten. I desember 2012 var oppgavene nye og det krever at man i større grad har tilegnet seg pensum uavhengig av tidligere eksamensoppgaver, sier Øverland.
Sjekk tallene selv
Du kan sjekke tallene for alle fag på HiOA hos database for statistikk over høyere utdanning eller du kan sjekke ut våre nedlastede dokumenter:
Strykprosenter ved alle fag på Fakultet for helsefag 2012.
Strykprosenter ved alle fag på Fakultet for samfunnsfag 2012.
Strykprosenter ved alle fag på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 2012.
Strykprosenter ved alle fag på Fakultet for teknologi, kunst og design 2012.
Kilde: Database for statistikk over høyere utdanning
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!