Rektor på NMB, Mari Sundli Tveit, delte sin prorektors innlegg om bruk av karakterer på facebook. Det har skapt heftig debatt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor på NMB, Mari Sundli Tveit, delte sin prorektors innlegg om bruk av karakterer på facebook. Det har skapt heftig debatt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Krangler om karakterer på NMBU

Karakterer. Prorektor for utdanning ved NMBU vil skrote bokstavkarakterer. «Underlig ureflektert», kaller nylig avgått statssekretær Bjørn Haugstad innlegget, som er under intens debatt på facebook.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Bokstavkarakterer

Det nåværende karaktersystemet i høyere utdanning ble innført i 2003.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har jobbet med å etablere en felles forståelse av hvordan de nye karakterskalaene skal brukes på tvers av fag og institusjoner.

I 2005 opprettet UHRs utdanningsutvalg en arbeidsgruppe, kalt analysegruppen, for å koordinere arbeidet.

Analysegruppen har utarbeidet årlige rapporter om karaktersystemet i høyere utdanning.

Rapporten fra 2016 er den tolvte rapporten i rekken.

Kilde: Karakterbruk i UH-sektoren 2016/UHR

Etter at rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU delte innlegget til sin prorektor Solve Sæbø på sin facebook-profil, har debatten om bokstavkarakterer tatt av.

I innlegget tar Sæbø til orde for å «skrote avsluttende eksamen med karakter A-F i akademia». Han mener man bør vurdere å gå over til en modell som i større grad baserer seg på godkjent/ikke godkjent.

Bokstavkarakterer fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring, mener prorektor Solve Sæbø ved NMBU. Foto: Elisabeth Dyb/NMBU
Bokstavkarakterer fører til sideeffekter som mer pugging, stress, angst og andre ting som er hemmende for studentenes læring, mener prorektor Solve Sæbø ved NMBU. Foto: Elisabeth Dyb/NMBU

Over 70 kommentarer har så langt kommet på innlegget som Sundli Tveit delte, og mange av dem i sterke ordelag. Blant de som kommenterer er flere professorer ved NMBU, to dekaner og en del andre ansatte, samt noen eksterne fra universitets- og høgskolesektoren.

«Ikke spesielt konstruktivt eller nyansert å starte med populistiske konklusjoner!», skriver for eksempel professor Ole Gjølberg ved Handelshøyskolen på NMBU om innlegget til Sæbø.

Professor Odd Vangen ved Fakultet for biovitenskap ved NMBU sier:

«Håper det står for prorektors eget syn og ikke NMBU sitt formelle syn. Hvor går grensen når en undertegner med prorektor?» skriver Vangen.

Haugstad-kritikk

Nylig avgått statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, kaller innlegget til Sæbø «underlig ureflektert».

«Dersom NMBU lager eksamener som oppmuntrer til pugg de siste dagene, så foreslår jeg at man lærer seg å lage gode eksamener fremfor å skylde på karaktersystemet. Det et faktisk ingen heksekunst å lage eksamen som tester forståelse snarere enn pugg», sier Haugstad på facebook.

Dersom NMBU lager eksamener som oppmuntrer til pugg de siste dagene, så foreslår jeg at man lærer seg å lage gode eksamener fremfor å skylde på karakter-systemet.
Bjørn Haugstad
Tidligere statssekretær i Kunnskaps-departementet

Rektor Mari Sundli Tveit svarer Haugstad at hun er skuffet over at han ikke ser det positive med denne typen debatt.

«Kan berolige deg med at vi er enige om at eksamensoppgaver kan teste forståelse», sier hun.

Tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad.
Tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad.

Haugstad understreker videre at det handler mye om å lage gode eksamensoppgaver, der studentene får vist at de kan anvende kunnskapen i situasjoner som ikke bare er en kopi fra læreboka, og blant annet at de kan forsvare et argument.

«Så er det selvsagt noen fag, og noen studenter, hvor det er relevant å sjekke at de faktisk er i stand til å reprodusere kunnskapen i læreboka effektivt og pålitelig. Sykepleiere og medikamentregning for eksempel», legger han til.

Glad for debatt

Mari Sundli Tveit sier til Khrono at hun setter pris på at det blir debatt om læring og vurderingsformer.

Har tilbakemeldingene vært krassere enn ventet?

— Det var et spissformulert innlegg, og at det skaper debatt er som forventet. Det er mange som har kommet med konstruktive innspill, og vi har fått opp mange tilbakemeldinger fra begge sider, sier hun.

Sundli Tveit sier at det gjøres mye godt arbeid på NMBU når det gjelder nye undervisnings- og vurderingsformer.

— Vi har de siste årene satset strategiske midler blant annet på å jobbe med alternative vurderingsformer. Det er en stor og stadig økende interesse for å prøve ut nye måter, både når det gjelder undervisning og vurderingsformer. Dette er ingen ny debatt, men en debatt som går både i sektoren og internt hos oss, sier hun.

Allerede stor frihet

I kommentarfeltet på facebook viser Sundli Tveit til at den enkelte emneansvarlige allerede har stor frihet til å vurdere hva som best fremmer læring i det enkelte emne.

Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

«NMBUs offisielle syn ligger i forskriften, som åpner for en rekke muligheter for læringsformer og evalueringsformer. Vi er veldig opptatt av å fremme god læring, og ønsker å løfte debatten om lærings- og evalueringsformer nasjonalt. Debatten om karakterer er en del av dette, og hvordan vi best benytter ulike former for evaluering er en del av dette. »

Offisiell NMBU-politikk?

Professor Ole Gjølberg ved Handelshøyskolen på NMBU argumenterer sterkt for å beholde dagens karaktersystem og kritiserer utspillet fra prorektoren.

«Det er dessverre grunn til å frykte at mange tror at karakterskroting er offisiell NMBU-polikk. Da blir nok andre læresteder mer interessante når man fyller inn sine prioriterte valg i Samordna opptak», sier Gjølberg videre og legger til at det er et velkjent faktum at ambisiøse ungdommer søker seg til studier der deres ambisjoner og innsats kan dokumenteres.

Dekan Gro Ladegård ved Handelshøyskolen på NMBU tar også avstand fra innlegget til prorektor Solve Sæbø.

«Jeg håper ikke dette er NMBU sitt offentlige syn. Prorektor snakker i alle fall ikke på vegne av meg!», skriver hun.

Etterlyser intern prosess

Professor i geomatikk ved NMBU, Cecilie Rolstad Denby, sier at hun er forbauset over at universitetets ledere går ut i offentligheten med dette utspillet.

«Burde ikke universitetets ledere da, før man går ut i en offentlig debatt, diskutere internt med universitetets mange kloke hoder, slik at man er noenlunde sikker på at å endre evaluering/karaktersystemet er det viktigste og riktigste virkemiddelet for å tilrettelegge for best mulig utdanning på NMBU nå? », spør hun.

Håper det står for prorektors eget syn og ikke NMBU sitt formelle syn. Hvor går grensen når en undertegner med prorektor?
Odd Vangen
Professor, NMBU

Blant andre som kommer med sterk kritikk av innlegget til Sæbø er professor Tormod Aurlien ved Fakultet for realfag og teknologi og professor Odd Vangen ved Fakultet for biovitenskap.

«Håper det står for prorektors eget syn og ikke NMBU sitt formelle syn. Hvor går den grensen når en undertegner med prorektor?», skriver Vangen.

Ikke enkelt uten

Professor Gaute Einevoll ved Fakultet for realfag og teknologi er enig med Solve Sæbø i at karakterer ikke nødvendigvis er det som best fremmer læring.

« .. men det blir ikke lett for fremtidige arbeidsgivere å vurdere søkere uten karaktererer i det hele tatt», påpeker han, og sier videre:

«I fagene jeg har mest kjennskap til gir karakterene i sum en god pekepinn på hvor mye studenten har lært. Med alle sine medfølgende problemer må vi ikke glemme at gode karakterer har vært en inngangsport til attraktive jobber for "beskjedne gudsord fra landet" som ellers gjerne ville blitt utkonkurrert av bygutter med store selvbilder og gode kontakter ... »

Flere er positive

Prosjektsjef for ny campus ved NMBU i Ås, Trond Furuberg, er en av dem som er positive til Sæbøs innspill om å skrote dagens karaktersystem.

«God artikkel, like aktuelt for hele skoleløpet! Så, bør universiteter og høyskoler se på opptakskriterier! En ensrettet karaktervurdering vil ofte bomme med egnethet, andre land benytter tilleggskriterier!», skriver han.

Professor Elin Børrud ved Fakultet for landskap og samfunn sier at hun er glad for at Sæbø setter i gang debatten. Hun sier at det er mindre krevende for de som underviser og for studentene at de testes gjennom eksamen og karakterer, enn et system med mer studentaktiv undervisning og evaluering gjennom hele studieløpet.

«Men det virker rart at vi skal opprettholde karaktersystemet fordi det skal gjøre det enklere for arbeidsgivere å ansette. Uten karakterer å vise frem, må søkere fortelle om hva de har lært og kan som gjør dem kvalifiserte for jobben de søker på.»

Karakterer vs kunnskap

Også professor Tormod Aurlien ved Fakultet for realfag og teknologi er positiv og kaller Sæbøs innlegg en flott formulert artikkel.

Mens han påpeker at karakterer kan være viktig for å få den første jobben, sier Aurlien at han heller forteller sine studenter at målet hans er at de skal få kunnskap som gjør at de beholder jobben.

«Det er ingen selvfølge, i den delen av dagens arbeidsliv som jeg kjenner og som er i ferd med å bli mer og mer «karakterbasert»...», skriver han.