NLA får tilby presteutdanning

I fjor sommer vendte Nokut tommelen ned for NLA Høgskolens søknad om å få tilby seksårig profesjonsutdanning i teologi. NLA sa den gangen av høgskolen ville søke på nytt. Det er nå gjort, og Nokut godkjenner utdanningen.

– Den sakkyndige komiteen har gjort en faglig vurdering av søknaden og konkludert med at alle forskriftskravene som stilles til et slikt studietilbud nå er oppfylt, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Dette betyr at NLA i tillegg til Universitetet i Oslo, VID vitenskapelig høgskole og MF vitenskapelig høgskole vil kunne utdanne prester. Men selv om Nokut har sagt ja, er det Kunnskapsdepartementet som gir NLA rett til å tildele graden cand.theol.

Hovedcampus i Bergen

NLA-rektor Sigbjørn Sødal skriver i en epost til Khrono at de er optimistiske med tanke på videre behandling i Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av Nokuts vedtak, og at de planlegger å ta opp de første studentene i cand.theol.-programmet fra høsten 2021.

Han forteller at utdanningen vil bli tilbudt ved campus Sandviken i Bergen.

— Det vil innenfor studieplanen være mulig for studenter å ta deler av utdanningen ved campus Oslo, skriver han, og informerer om at antall studieplasser primært er avhengig av studentrekruttering.

— I søknaden har vi oppgitt et realistisk mål på ca. 10 studenter per årskull i starten, men har kapasitet til å ta imot flere, skriver Sødal.

Khrono har spurt Sødal hva man har jobbet med siden avslaget fra Nokut i fjor. Dette svarer Sødal i eposten:

— Vi har jobbet med de avslagsgrunnene og forslagene til justeringer komiteen gav i forrige runde. De vesentlige endringene gjelder nye rekrutteringer av vitenskapelig personale for å øke bredden og stabiliteten i fagmiljøet, og justeringer av studie- og emneplaner på punkter komiteen hadde innspill til. Dette inkluderte at vi igjen tok i bruk uttrykket «hermeneutiske metoder» læringsutbyttebeskrivelsen i studieplanen og redegjorde for betydningen av dette.

Søkte på nytt

Gunnar Innerdal, avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, sier til egne nettsider at et samlet kollegafellesskap er glade for anerkjennelsen akkrediteringen gir av det teologiske fagmiljøet ved NLA Høgskolen.

I fjor sommer var tilbakemeldingen fra Nokut at søknaden som helhet manglet en forventet og nødvendig refleksjon over spenningen mellom å være en fri høgskole med et bestemt verdigrunnlag og akademisk utdanning og forskning i pluralistiske samfunn. Dette var Innerdal kritisk til:

— Vi er kritiske til om sakkyndig komite har grunnlag i lov eller forskrift for å si at disse forholdene er å forstå som en forventet del av en søknad om akkreditering av konkrete studietilbud, og savner en veiledning for hvordan dette skal gjøres og hvilke spørsmål den skal svare på, sa han den gang til Khrono.

NLA Høgskolen anket ikke, men sendte inn en ny søknad.

— Tidligere innvendinger på de kravene som ikke var oppfylt, som i hovedsak var relatert til sårbarhet hva angår faglig bredde og dybde i fagmiljøet samt mangel på refleksjon knyttet til høyskolens egenart som livssynsbasert høyskole, og hvilke praktiske konsekvenser dette kan innebære, har blitt rettet opp av høgskolen i denne søknaden, heter det i meldingen fra Nokut.

Personlig fromhetsliv

Det er likevel noen punkt som blir pekt på av Nokut: Høgskolen bør legge opp til mer variert institusjonspraksis, de bør jobbe for å få inn flere kvinner i undervisningsstillinger, og de må være obs på at noen av fagmiljøene fremdeles er små og sårbare.

— På et profesjonsstudium som skal føre frem til ordinasjon er det viktig at studentene møter identifikasjonsfigurer av begge kjønn. Vi forutsetter at studentene vil møte både menn og kvinner både i lærerkollegiet og blant prester som er praksisveiledere, heter det i rapporten.

Det pekes også på at begrepet «personlig fromhetsliv» blir brukt, nærmere bestemt blir det sagt at studentene skal avansert innsikt i sammenhengen mellom teologisk kunnskap, kirkelig praksis og personlig fromhetsliv. Komiteen stusser over dette begrepet, heter det i rapporten, men sier at de har forståelse for at dette kan være gjengs begrepsbruk ved NLA.

— NLA bør overveie om formuleringen «personlig fromhetsliv» er en adekvat betegnelse for studentenes dannelsesprosess og refleksjon rundt posisjonalitet som alltid finner sted i et akademisk teologisk studium, også i forhold til tro og kirke.

Formuleringen er et gjengs uttrykk, sier Sødal, og forklarer at personlig fromhetsliv handler om den enkeltes gudsforhold, bønneliv og øvrig kristenliv.

— Et synonym kan være spiritualitet. Læringsutbyttebeskrivelsen sikter til personlig fromhetsliv både som en side ved studentenes danning og ved de personene de møter i profesjonssituasjoner, som sjelesorg, konfirmantarbeid eller sørgesamtaler.

les også:

Demonstrerte under homofili-møte

Fremdeles revisjon

Hele NLAs akkreditering som høgskole er under revisjon av Nokut. Revideringen innebærer at Nokut skal se nærmere på om høgskolen forholder seg til universitets- og høgskolelovens bestemmelser om akademisk frihet, og om den oppfyller de faglige kravene til akkreditering som høyskole i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift og Nokuts studietilsynsforskrift.

Da Khrono skrev om dette høsten 2019, sa daværende Nokut-direktør Terje Mørland at Nokut hadde fått bekymringsmeldinger som handlet om akademisk frihet.

Men denne revideringen er en egen sak, og har ikke noe med godkjenning av presteutdanning å gjøre.

– Akkrediteringen av dette studietilbudet er en selvstendig prosess uavhengig av den pågående revideringen av NLAs akkreditering som høyskole, sier Vinje.

NLA har også den siste tiden blitt omtalt i media fordi flere Oslo-skoler ikke vil samarbeide med høgskolen på grunn av syn på ekteskap. Studenter ved NLA har også reagert på at studentpresten som ble ansatt i fjor har tilknytning til Til Helhet - som blant annet støtter såkalt konverteringsterapi av homofile. Vårt Land har skrevet om begge disse sakene.

Saken ble oppdatert med sitater fra Sigbjørn Sødal 02.02.20, kl. 17.30 og 18.17.