Første skritt på veien er finansiering

Vi får håpe at abisjonene følges opp med en endring i finansieringssystemet av teknologiutdanninger, mener Tobias Fredrik Lynghaug fra Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO).

Publisert   Sist oppdatert

I etterkant av Erna Solbergs besøk på Norges Handelshøgskole (NHH) publiserte E24 en artikkel med noen av statsministerens synspunkt rundt grønn omstilling og en automatisert fremtid. Forskning, og at flere tar høyere utdanning innen fag som på lang sikt bidrar til å øke innovasjonsevnen vår nevnes som viktige faktorer for å lykkes.

I likhet med Solberg ser også jeg viktigheten av at flere studerer teknologi for å møte fremtiden, både med hensyn på klimautfordringer og automatisering av arbeidsoppgaver. Særlig om vi skal konkurrere med lavkostlandene i Asia er vi i et lite land som Norge avhengige av å jobbe med smartere løsninger, og trenger dermed stadig utvikling av kompetansen.

Første steg på veien er selvsagt ingeniør- og teknologiutdanninger i verdensklasse. Og der har vi fremdeles et stykke å gå.

For å lykkes i å løfte frem forskningsmiljøer i verdensklasse er det helt essensielt at vi har et solid fundament. Man må satse tungt helt fra grunnskole for å produsere gode kandidater til videregående skole, hvor noen færre blir gode kandidater til bachelorutdanninger, hvor enda færre blir masterkandidater og tilslutt noen få videre til PhD og forskerstillinger.

Vi er avhengig av kvalitet i alle ledd. Det hjelper altså ikke bare å bevilge midler til forskning. Regjeringen følger opp med realfagssatsning i nedre del av utdanningssystemet, men det mangler innsats på høyere nivå.

Vi kan ikke forvente å få gull som output om vi benytter gråstein som input.

Tobias Fredrik Lynghaug
Nestleder, NITO Studentene

Når Solberg påpeker at det er overvekt av utenlandske kandidater som studerer tunge realfag i Norge, regner jeg med det er PhD kandidater hun sikter til. Uansett om det skyldes at for få norske kandidater ønsker å gå videre på dette nivå, eller at de utenlandske utkonkurrere de norske, mener jeg nøkkelen er enda hardere satsning på bachelor- og master-utdanningen. Både for å heve nivået og stimulere interessen hos disse gruppene, som i hovedsak er av norsk opprinnelse.

Med dette i minne er det for meg uforståelig at vi i Norge fremdeles har ingeniør- og teknologiutdanning uten basisfinansiering som gjenspeiler de faktiske kostnadene. Vi kan ikke forvente å få gull som output om vi benytter gråstein som input.

En annen faktor som også spiller inn her er et finansieringssystem som i praksis oppfordrer institusjonene til å ta opp alt for mange studenter, som igjen resulterer i dårligere oppfølging for den enkelte og dermed lavere kvalitet.

Vi kan derfor bare håpe at ambisjonene følges opp med en endring i finansieringssystemet for høyere utdanning, og at ingeniør- og teknologiutdanningene løftes opp i finansieringskategori C når statsbudsjettet lanseres førstkommende torsdag.