Nina Græger er ny PRIO-direktør

Universitetet i Agder (UiA) inngår en avtale med næringslivsinitiativet Skift, Næringslivets klimaledere.

– Vi er opptatt av samarbeid med andre aktører, både for å definere relevante problemstillinger og å bidra med løsninger. Skift sitt formål og innretning passer svært godt til vår institusjon, og vi håper å kunne bidra med våre kompetansemiljø på denne nasjonale arenaen, sier rektor Sunniva Whittaker i en pressemelding.

UiA og Skift har signert en formell samarbeidsavtale som gjør UiA til kunnskapspartner i Skift. Hensikten er å styrke båndene mellom næringslivet og akademia i den sørlige delen av Norge. Skift er et næringslivsinitiativ som vil bidra til Norges klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.

– Universitetet i Agder sitter på viktig kunnskap og tverrfaglighet som er nødvendig i den grønne omstillingen, i tillegg til å ha engasjerte studenter som er blant de viktigste endringsagentene i samfunnet frem mot 2030 og 2050. Vi ser frem til å få UiA med på laget som kunnskapspartner i Skift, sier Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør i Skift.

Trøndelag fylkeskommune har bestemt seg for å gi friske midler til de regionale forskningsfondene (RFF) som i 2024 ble strøket fra statsbudsjettet.

– Det handler om å gi bedrifter og kommuner i Trøndelag gode rammevilkår for omstilling og utvikling, sier Ingvill Dalseg, leder for hovedutvalg næring og industri i Trøndelag fylkeskommune, i en pressemelding.

Det er satt av minimum 10 millioner årlig til RFF i årene som kommer.

Ordningen ble opprettet i 2010, og har fylt en viktig nisje i det nasjonale forskningssystemet. Det har skapt samarbeidsmuligheter mellom nøringsliv, kommune og forskningsmiljøer. Dalseg sier det har vært bred politisks enighet i Fylkestinget om å videreføre ordningen.

– Den nye forskningssatsingen er en viktig brikke i arbeidet med å bidra til økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkurranseevne i Trøndelag. Det handler om å styrke trøndersk næringsliv både nasjonalt og internasjonalt, og om å legge til rette for gründere og oppstartsbedrifter, sier Dalseg.

Det første oversiktsverket over sørsamisk historie er på trappene, skriv Adresseavisen. Det er NTNU som har tatt initiativet til det som skal bli eit samarbeidsprosjekt, der forskarar og fagfolk frå mellom anna Nord universitet, Saemien Sijte skal delta. Saemijen Sitje er eit nytt sørsamisk museum og kultursenter som blei opna i 2022.

— Den sørsamiske historia har lenge vore usynleggjort. Det er skrive sørsamisk historie tidlegare, men ikkje av fagfolk og forskarar slik det vil bli gjort no. Vi har mangla eit heilskapeleg bilde, seier seier direktør Birgitta Fossum ved senteret.

Tidlegare rektor, Anne Borg, bad i 2023 sørsamane om unnskyldning på vegne av NTNU for «feil som vi ikke kan gjøre om».

Bakgrunnen for unnskyldninga var mellom anna den omstridde og tilbakeviste framrykkingsteorien, som går ut på at sørsamane kom sørover på 1700-talet, og dermed ikkje var «først» i regionen. Teorien, som vart lagd fram av historikaren Yngvar Nilsen i 1889, er av enkelte historikarar blitt forsvart heilt fram til 2000-talet.

De neste åtte årene vil 42 partnere fra universitets- og forskningssektoren, sammen med næringslivet, stå bak forskningssenteret SecurEL.

Sintef Energi leder senteret, og det er med partnere fra forskningsinstitusjoner, nettselskaper, Statnett, teknologileverandører, myndigheter og medlemsorganisasjoner. Sintef presenterer senteret i en pressemelding. Senteret finansieres gjennom Forskningsrådets ordning for forskningssenter for miljøvennlig energi.

– SecurEL blir den viktigste arenaen der industrien kan møte forskerne til diskusjoner om forskning og utvikling slik at vi raskt kan få på plass de løsningene som vi trenger, både på kort og lang sikt, sier Jun Elin Wiik, direktør i Smartgridsenteret, i pressemeldingen.

Fra forskersiden deltar NTNU, Institutt for energiteknikk, Sintef Digital, Universitetet i Sørøst-Norge, Fridtjof Nansens institutt og University of Cagliari i tillegg til Sintef Energi.

Strømnettet er en viktig del av nasjonal infrastruktur, og strømnettet kan bidra til å nå klimamål fordi det knytter sammen fornybare energikilder med nytt forbruk.

Et viktig tema for forskerne blir forsyningssikkerhet, som handler om kraftsystemets evne til å levere kontinuerlig elektrisk kraft av ønsket kvalitet. Forsyningsikkerheten er høy i Norge, på rundt 99,98 prosent oppetid. Forskerne skal utvikle løsninger som kan forbedre forsyningssikkerheten og sørge for at strømnettet tåler nye utfordringer.

Per Håkan Brøndbo har takket ja til å lede Institutt for Psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i fire nye år.

Brøndbo har vært leder ved instituttet siden 2021, og starter sin nye periode 1. mars. Det melder universitetet på sin nettside. Tidligere har han jobbet 20 år som psykolog ved Universitetssykehuset Nord Norge.

Hedersprisen for 2025 fra Norsk sosiologiforening er tildelt professor emeritus Pål Repstad ved Universitetet i Agder.

Prisen går til personer som har preget norsk sosiologi, eller norske sosiologer som har markert seg internasjonalt. Universitetet melder dette på sin nettside. Repstad var sentral i å bygge opp det sørlandske sosiologimiljøet og har gitt vesentlige bidrag til etablering av religionsstudier som sosiologisk fagfelt.

– Å lese Pål Repstad er som å bruke en god barberhøvel. Det er såpass behagelig at man ikke merker hvor skarpt det faktisk er, skrev en av dem som nominerte Repstad til prisen.

Repstad er aktiv forsker, og publiserer fremdeles ulike vitenskapelige arbeid, kronikker og mer. Han har veiledet 26 doktorgradsstipendiater, og vært en viktig brobygger mellom teologi og sosiologi, står det i jurybegrunnelsen.

Fra 2026 gis det fritak for eiendomsskatt på studentboliger i Trondheim.

Det skriver Sit, som er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, i en pressemelding.

Tiltaket vil frigjøre over seks millioner kroner til studentvelferd.

Vi mener det er viktig å legge til rette for bygging av flere studentboliger. I tillegg vet vi at mange studenter sliter med psykiske utfordringer og ensomhet. Mer penger til studentvelferd kan bidra til bedre livskvalitet for studentene, uttalte byråd for utvikling i Trondheim, Lars Viko Gaupset, da nyheten ble offentliggjort mandag.

Administrerende direktør i Sit, Morten Wolden, er naturligvis fornøyd med byrådets vedtak.

— Som en non-profit organisasjon som jobber for studentenes beste, betyr 6,2 millioner i redusert eiendomsskatt 6,2 millioner mer til studentvelferd, understreket han.

— Dette er kjempestort. Det blir et viktig tilskudd til dem som trenger det mest. De fleste studenter lever godt under fattigdomsgrensa og har en svært trang økonomi. Dette tilsvarer omtrent 100 kroner mindre i leie for hver student som bor hos Sit, uttaler leder i Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Jakob Selfors.

NTNU er kåret til årets beste lærebedrift i staten for 2024. Prisen ble delt ut av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mandag.

Det melder NTNU i en pressemelding.

Prisen deles ut hvert år til en virksomhet i staten som utmerker seg ved å satse ekstra på lærlinger.

I begrunnelsen fra juryen kan man blant annet lese at NTNU imponerer ved måten de tilrettelegger for gode læringsforhold faglig og sosialt.

— NTNU kan klappe seg på skulderen både for å motta prisen og for det arbeidet som er gjort. Lærlinger ved NTNU kan være trygge på at de får den oppfølginga de skal ha, uttalte Karianne Tung under utdelingen mandag.

Det var direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, som mottok prisen på vegne av universitetet.

— Vi setter stor pris på at vi blir sett og anerkjent. Det gir oss god motivasjon for det videre arbeidet med lærlinger og lærekandidater, sa Haugstad.

NTNU har i dag rundt 70 lærlinger i over 20 ulike lærefag.