Kompromissløs symbolpolitikk

Uansett hvor nøytralt et generelt forbud mot heldekkende ansiktsplagg blir utformet, er dette et forslag som retter seg mot en marginal gruppe kvinner med en bestemt religiøs tilhørighet. Retten mot diskriminering på bakgrunn av kjønn og religion blir nå satt på prøve.

Det er paradoksalt at en regjering med ønske om å gi utdanningsinstitusjoner mer institusjonell frihet trosser sektoren med kompromissløs symbolpolitikk. I høringssvarene har Universitets- og høgskolerådet, Norsk studentorganisasjon, studentdemokratier og alle høyere utdanningsinstitusjoner med unntak av to sagt seg mot et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg i høyere utdanning.

Om argumentasjonen er at heldekkende ansiktsplagg oppfattes som kvinneundertrykkende, faller det på sin egen urimelighet at man skal hindre de samme kvinnene fra å gjennomføre høyere utdanning fremfor å gå i dialog.

Konsekvensen vil heller være det stikk motsatte av hva man ønsker å oppnå: man lukker muligheten for at enkeltindivider kan kvalifisere seg og bli økonomisk uavhengig, samtidig som man skiller en marginal gruppe fra en arena hvor resten av samfunnet har anledning til å utdype sine verdier. For ikke å nevne at vi vet for lite om hvorfor enkelte kvinner velger å bruke heldekkende ansiktsplagg.

Jeg forventer at de folkevalgte tar kunnskapsbaserte beslutninger. Å innføre et generelt forbud mot heldekkende ansiktsplagg er ikke det. Dette vurderer det enkelte fagmiljøet best selv.​