Professor Jørn Rattsø har ledet Produktivitetskommisjonen, som la fram sin andre rapport i februar i år. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Professor Jørn Rattsø har ledet Produktivitetskommisjonen, som la fram sin andre rapport i februar i år. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Forskertopper om Rattsø-kommisjonen

Torsdag møttes forskertopper til direktesendt debatt om kvalitet og produktivitet på norsk forskning. Rattsø får støtte fra universitetene, mens Forskningrådet er kritiske til analysene.

Publisert Oppdatert

Kvaliteten på norsk forskning og utdanning må opp, mener Rattsø-kommisjonen, som får støtte fra universitetshold. Forskningsrådet derimot er kritisk til kommisjonens analyser.

Produktivitetskommisjonen under ledelse av professor Jørn Rattsø er bekymret over at Norge kommer ut med middels plassering blant OECD-landene på faktorer som er viktige for vekst. Det gjelder særlig områdene utdanning, forskning, innovasjon og det kommisjonen kaller næringsdynamikk.

Sender debatten direkte

Torsdag ettermiddag deltok Rattsø i en debatt om produktivitetskommisjonens virkelighetsbeskrivelse og veivalg i regi av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Du skal kunne se debatten om igjen her

Treffer Produktivitetskommisjonen utfordringene i norsk forskning og innovasjon? Har den riktig medisin for produktivitet og omstilling?

Dette var noen av spørsmålene administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet, produktivitetskommisjonens leder Jørn Rattsø, forskningsleder i NIFU Espen Solberg, spesialrådgiver i Innovasjon Norge Per Koch og prorektor ved Universitetet i Bergen Anne Lise Fimreite debatterte. Statssekretær Paal Bjørnestad i Finansdepartementet stilte også.

Skeptisk til Rattsø-analyser

Mens noen av de største utdanningsinstitusjonene gir støtte til kommisjonens analyse, er både Arvid Hallén og spesialrådgiver Per Koch i Innovasjon Norge kritiske. Hallén mener at analysen er smal og overflatisk og påpeker at problemstillingene som tas opp allerede er belyst og tatt tak i.

— Kommisjonen gir oppmerksomhet til noen områder som alle fortjener grundig analyse og forbedringsarbeid. Mange av problemstillingene er godt belyst tidligere og på flere områder er det satt i gang utviklingsarbeid, også i Forskningsrådet, sier han i en pressemelding.

NTNU enig med Rattsø

Landets største universitet, NTNU, er enig med kommisjonens analyse og mener at det må satses i enda større utstrekning på utdanning, forskning og innovasjon i framtiden - spesielt innen realfag og teknologi. Det går fram av deres høringsuttalelse til kommisjonens andre rapport. Fristen på høringen var 5. april.

«NTNU har over lengre tid satt innovasjon på dagsorden, ledet av sin prorektor for nyskaping, og jobber systematisk med å få innovasjon inn som element i både utdanning og forskning», heter det i universitetets høringsuttalelse.

Og videre: «Det er viktig at midler kanaliseres på en slik måte at verdensledende forskningsmiljøer kan utvikles og understøttes. Samtidig må den faglige bredden ivaretas slik at samfunnets behov i bred forstand dekkes. Kvalitet i høyere utdanning og forskning koster og krever langsiktig prioritering for eksempel gjennom oppbygging av infrastruktur og forskningsgrupper. Dette kan både myndigheter, men også institusjonene selv bidra mer til enn i dag».

Se også: Her finner du kommisjonens andre rapport

Brennende plattform

Også rektorene ved andre av landets største utdanningsinstitusjoner støtter kommisjonens analyser.

«Vi visste vel fra før at vi befinner oss på en brennende plattform og at det er kunnskap og kompetanse som er redningen. Produktivitetskommisjonen etterlater ingen tvil. Vi må endre kursen og legge bort noe av det gamle for å få plass til noe nytt. Riset bak speilet er 65 prosent skatt i 2060. En viktig del av resepten er hardere prioriteringer og kreativ destruksjon i offentlig sektor», skriver rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo på bloggen sin.

Han sier videre: «Jeg støtter helhjertet konklusjonen om at utdannings- og forskningssystemet er nødt til å holde tritt med den internasjonale kunnskapsfronten for å kunne gi oss nødvendig innovasjons- og adopsjonsevne. Kommisjonen er forbilledlig presis i sin beskrivelse av dagens forskningspolitikk»

Gode intensjoner

Om dagens forskningspolitikk sier kommisjonen dette:

«I stedet for å fastholde vitenskapelig kvalitet som en grunnleggende forskningspolitisk målsetting, er norsk forskningspolitikk kjennetegnet ved mange gode intensjoner konkretisert som øremerking av de offentlige forskningsbudsjettene til tematiske satsingsområder. Kommisjonens vurdering er at norsk forskningspolitikk i for stor grad vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet, og at denne vektleggingen må endres. Høy vitenskapelig kvalitet bør være et grunnleggende krav til all offentlig finansiert forskning.»

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS