HiOA styrker yrkesfagene

Onsdag 17. februar ble NHOs kompetansebarometer 2016 lansert. Barometeret viser at arbeidslivet roper etter kandidater med yrkesfaglig bakgrunn. Samtidig vet vi at yrkesfagene sliter med svak rekruttering, lav status og frafall. Solfrid Flateby som da var leder i Kronprinsparets fond, sa det veldig treffende i et innlegg hos NRK Ytring for litt siden: «Jeg tror altfor mange foreldre har holdningen yrkesfaglig utdanning er flott, men det er ikke noe for mitt barn.»

Jeg tror en del av problemet rundt både problembeskrivelser og foreslåtte løsninger knyttet til yrkesfagene, er at mange av de som dominerer debatten ikke har direkte kjennskap til yrkesfag. De har heller ikke egne erfaringer. Og, som Flateby skriver, ser de ikke yrkesfag som en interessant karrierevei for seg eller sine. Vi i høyere utdanning kan og bør engasjere oss i dette på flere områder.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på Kjeller har Norges fremste miljø innen yrkesfaglærerutdanning og yrkespedagogikk. Her utdanner vi fremtidige yrkesfaglærere bl.a. i åtte av de ni yrkesfaglige programmene i videregående skole, og vi tilbyr lærerutdanning til de som allerede jobber i skolesystemet i dag og som ikke har denne utdanningen fra før.

Les mer: Utdanningstilbudet til HiOA

Dessuten forsker vi på hvordan fagopplæring kan bli bedre. Ett eksempel er at HiOA nylig fikk nærmere 16 millioner kroner til å drive et prosjekt som forsker hvordan vi kan motvirke frafall i skolen.

Gjennom yrkesfaglærerutdanningene utdanner vi lærere som selv er fagarbeidere innenfor håndverkersfag, mat- og restaurantfag og så videre. Deres erfaringer fra yrkeslivet er det som gjør dem til unike kandidater, men vi skal gjøre dem til gode lærere. Og i en tid med behov for omskolering vil dette studietilbudet være relevant for mange. Jeg tror vi vil få mange gode søkere framover, og det vil igjen styrke yrkesfagene i videregående skole i årene som kommer. Så skal vi ved HiOA gjøre vårt for å forvalte det samfunnsoppdraget vi har med å forske og utdanne også på dette feltet. Under lanseringen ble det nok en gang etterlyst tettere koblinger mellom arbeidsliv og akademia.

Yrkesfaglærerutdanningen ved HiOA er et godt eksempel på nettopp slik samhandling. Og HiOAs øvrige fagmiljøer er også gode på dette. Vi deler gjerne vår kunnskap og våre perspektiver med andre aktører i vår sektor.

En annen utfordring for yrkesfagene er etableringen av gode læreplasser. Der har alle virksomheter i Norge et stort ansvar. Uten gode læreplasser, ingen god yrkesfaglig opplæring. Også institusjonene i universitets- og høgskolesektoren må huske at vi er store og allsidige organisasjoner, som har plass til lærlinger i mange sider av virksomheten. Det bør også være en del av vårt samfunnsoppdrag.

Det er dessverre sånn at mange kvier seg for å ta imot lærlinger. Noen mener at lærlingene ikke er godt nok forberedt. Innsatsen for å rekruttere gode kandidater til yrkesfag starter allerede i barneskolen. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for en rød tråd i utdanningssystemet vårt, fra barneskolen, til ungdoms- og videregående skole. Vi må veilede barn og unge om at yrkesfag kan være en aktuell karrierevei, og om mulighetene som finnes innenfor en yrkesfaglig karriere. Ikke minst vil dette gi oss i akademia spennende og svært kompetente kandidater som har tatt allmennfaglig påbygning eller «Y-veien» inn i høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet har også utfordret oss på nettopp dette med Y-veien.

Yrkesfag kan ikke bare være for de som er for «skoleleie» til studieforberedende retning når de er 15 år gamle. Vi må jobbe med holdninger til yrkesfag, og kvaliteten. Det er med andre ord mange som kan bidra med mye, og vi innenfor høyere utdanning og forskning har all mulig interesse av at yrkesfagene styrkes.

(Innlegget er først publisert på Nina Waalers blogg.)