Hva vil vi med rådene for samarbeid med arbeidslivet?

LO og NHO ønsker å utvikle rådene for samarbeid mellom universiteter og høgskoler og arbeidslivet, og vil utsette en varslet evaluering.

Publisert   Sist oppdatert

LO og NHO har som ambisjon å være representert i alle Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), og vi vil prioritere dette arbeidet høyt. RSA skal være regionenes viktigste politiske redskap for utvikling av samarbeid mellom universitetene, høyskolene og det lokale og regionale arbeidslivet. Vi mener RSA skal være pådrivere for at universitetene og høyskolene utvikler strategier for samarbeid med arbeidslivet – og for å styrke utdanningenes arbeidslivsrelevans.

NHO og LO skal selv skape en årlig møteplass for egne deltakere i RSA. Vi arbeider med å bli mer konkrete på problemstillinger som kan løftes inn i RSA-ene, slik at rådene kan brukes mer aktivt til å løse felles utfordringer. NHO og LO kan sammen være slagkraftige premissleverandører for hvordan vi mener samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet bør være. 15. juni i år samlet vi de fleste av våre representanter i RSA-ene. Vi drøftet hvordan RSA fungerer, og hva vi sammen kan gjøre for å styrke samarbeidet gjennom RSA.

RSA må fungere bedre. En klar tilbakemelding fra våre deltakere i RSA-ene er at vi må samle de gode eksemplene på samarbeid og kommunisere disse inn i RSA. Vi må også se på muligheten for en analyse av hvilke regioner som er gode på kontaktflater mellom UH-institusjoner og arbeidsliv. Flere tok opp at Yrkesopplæringsnemndene i fylkene kan være en god modell for hvordan styrke RSA.

Hva må på dagsorden i RSAVi mener det er viktig å ta opp de utfordringer som arbeidslivet opplever som reelle i RSA. Dimensjonering og arbeidslivets kompetansebehov ble nevnt av flere som en sentral problemstilling. Vi må se på hvilke studietilbud som er etterspurt i arbeidslivet, og hvor i landet det er størst behov for ulike fagretninger. Y-veien bør også på dagsorden. Det er viktig at flere UH-institusjoner legger til rette for Y-veien i flere av sine studieløp. Frafallsproblematikk bør diskuteres – tiltak for å få ned frafallet og se på arbeidslivets rolle. Fagskolene spiller en nøkkelrolle her.
Internasjonalisering kan også være tema i RSA. Studenter må få internasjonal erfaring. Det samme bør karriereløp som belønner undervisning og kontakt med arbeidslivet, være. Ordninger for større utveksling mellom arbeidsliv og akademia må på dagsorden. Problemstillinger som ligger nært arbeidslivet – som f.eks. velferdsteknologi, bør løftes i RSA. RSA bør også diskutere hvordan næringsrettet forskning kan styrkes.

Utvidelse av RSA – andre former for samarbeid. Kontaktarbeid mot arbeidslivet er ujevnt fordelt og initieres og utføres stort sett på fagmiljø-/programnivået. Et eksempel er Næringslivsforum ved Det matematisk-naturfaglige fakultet på UiO. Dette har i flere år vært arena for kontakt og relasjonsbygging mellom fakultetet og næringslivet. Forumet arbeider med områdene rekruttering, utdanning og forskning og er en god modell for institusjonene som vil utvikle et tettere samarbeid med arbeidslivet på lavere nivåer.

Vi må se på hvilke studietilbud som er etterspurt i arbeidslivet, og hvor i landet det er størst behov for ulike
fagretninger.

Are Turmo, NHO og Arvid Ellingsen, LO

Utsett evalueringen av RSA. Kunnskapsdepartementet har varslet en evaluering av RSA. LO og NHO positive, men vi mener timingen er feil. RSA har eksistert i alt for kort tid. Først nylig fikk alle UH-institusjoner RSA, enkelte etter kritikk fra Riksrevisjonen. Alle fusjonene har satt RSA-arbeidet på vent. Nye representanter må oppnevnes. RSA er ikke den eneste måten å samarbeide med arbeidslivet på. En evaluering må få frem bredden i samarbeidet mellom UH-institusjonene og arbeidslivet.