Ny rapport

Nesten 400 angrep på høyere utdanning på ett år: — Sterkt bekymringsfullt

Scholars at Risks ferske «Free to think»-rapport viser at respekten for akademisk frihet fortsetter å falle betydelig i flere land. Svein Stølen ser alvorlig på situasjonen.

UiO-rektor Svein Stølen blir engasjert når han prater om akademisk frihet og angrep på høyere utdanning.

Siri Øverland Eriksen

Tekst: Joar Hystad joar.hystad@khrono.no

Publisert tirsdag 08.11.2022 - 10:54

Tirsdag publiserte Scholars at Risk (SAR) årets Free to think-rapport, som er basert på tall fra 1. september 2021 til 31. august 2022.

Organisasjonen har i løpet av dette året dokumentert 391 angrep på høyere utdanningsmiljøer. Angrepene fordeler seg over 65 land og ulike områder.

Fakta

Scholars at Risk (SAR)

Et internasjonalt nettverk bestående av institusjoner for høyere utdanning som har til oppgave å fremme akademisk frihet og å forsvare forskeres menneskerettigheter verden over.
Bistår blant annet med å hjelpe forskere å få plass ved andre institusjoner enn i landet de er på flukt fra. Kandidatene sikkerhetsjekkes sentralt.
Startet i USA og ble lansert internasjonalt i 2000.
Startet opp i Norge i 2011. 20 universiteter, høyskoler, institutter og interesseorganisasjoner er medlemmer.

Et annet hovedfunn i den ferske rapporten er at respekten for akademisk frihet fortsetter å falle i de aller fleste land, noe den har gjort hvert år siden 2011.

Ifølge Academica Freedom Index (AFi) er den mer enn halvert i land som Hong Kong, India og Nicaragua, og sterkt fallende i ytterligere 16 land.

Krig og militærkupp

Russlands krigføring i Ukraina har hatt katastrofale konsekvenser for høyere utdanningsmiljøer i begge land, og invasjonen av russiske væpnede styrker sendte utallige undervisere og studenter ut på flukt, står det i rapporten.

Situasjoner i andre land som trekkes fram som verstinger, er Afghanistan (Talibans overtakelse), Myanmar (militærkuppet i 2021) og Etiopia (Plyndringen av Wollo University).

OM USA står det følgende:

«I USA har tradisjonelt svarte høyskoler og universiteter (HBCU) over hele landet blitt mål for bombetrusler, noe som startet tidlig i 2022. Dette forårsaket betydelige forstyrrelser i akademisk aktivitet og etterlot studenter og deres lokalsamfunn med traumer, angst og stress.»

Forfulgte forskere

Personopplysninger om forfulgte forskere lå ute på nett i nesten tre måneder

— Feil retning

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, var tidlig ute og meldte om undersøkelsen på Twitter tirsdag morgen.

Da Khrono slår på tråden understreker Stølen at han ikke har rukket å dukke så dypt i rapporten ennå, men at han ble dyster da han gikk gjennom oppsummeringen og hovedfunnene.

— Vi ser at det går i feil retning, med mye konflikt og mange angrep. Nei, dette er sterkt bekymringsfullt. Derfor er det ekstremt viktig at vi setter søkelys på dette nå, sier Stølen.

For to uker siden deltok UiO-rektoren på et seminar i Dublin, der universitetsledere fra hele verden fortalte om holdbare situasjoner relatert til den akademiske friheten.

Stølen trekker frem et konkret eksempel fra USA:

— At guvernører kan gå inn og overprøve valg av rektorer ved de statlige universitetene – og gjør det! – er skremmende.

— Det fører til en politisering, kommer det fra en engasjert Stølen.

Ved UiO er det nå seks studenter som har kommet gjennom Scholars at Risk-ordningen. Tidligere var det fire. Stølen formidler at det er ekstremt viktig at vi som kommer fra mer privilegerte sider av kloden, virkelig tar ansvar og setter akademisk frihet på dagsorden.

— Når man ser hvor krevende det er i andre land, så må vi bare slå fast at det er uakseptabelt, sier Stølen.

Den første helgen i desember er UiO vertskap for konferansen «European values in times of upheaval - our political, institutional and economic order under pressure» i Domus Bibliotheca.

Der står blant annet den akademiske friheten og situasjonen i verden på agendaen.

— Vi må løfte frem utfordringene, og prøve å forbedre situasjonen, fastslår Svein Stølen overfor Khrono.