Nei til krav om å registrere interesser på si. Ingen åpenhet

Stortinget førstegangsbehandlet torsdag et lovforslag som gir hjemmel i statsansatteloven for at virksomheter i staten kan opprette registre over ansattes verv og økonomiske interesser.

Hensikten er å avdekke interesse- og lojalitetskonflikter hos statsansatte.

Ifølge stortingsflertallet skal det være opp til de statlige virksomhetene selv å avgjøre om de trenger et slikt register, og dessuten hvilke ansatte som skal omfattes og hvilke opplysninger som skal registreres.

SV og Rødt mente at forslaget ikke går langt nok og fremmet et alternativt forslag om at virksomhetene skal pålegges å etablere registreringsordninger. Dette falt med 84 mot 16 stemmer i Stortinget torsdag.

Ikke åpne registre

Det er ikke noe krav om at registeret skal ligge åpent tilgjengelig, slik kravet er for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og dommere.

Ifølge lovforslaget tilsier hensynet til åpenhet at registrene blir publisert, men på den annen side kan dette oppleves som en merbelastning for de ansatte det gjelder. Dermed må almenheten benytte seg av offentlighetsloven for å få innsyn i opplysninger fra registrene.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil nå lage retningslinjer for registerordningen, og statsråd Bjørn Arild Gram sa i Stortinget torsdag at medieorganisasjonene og fagforeningene vil bli involvert i dette arbeidet.

Riksrevisjonen har villet ha åpenhet

Riksrevisjonen har ved flere anledninger krevd større åpenhet om ansattes sidegjøremål ved universiteter og høgskoler.

— Min oppfordring er at universitetene og høgskolene er mer åpne om ansattes sidegjøremål. Dette må være offentlige opplysninger, sa daværende riksrevisor Per Kristian Foss under framleggingen av Dokument 1 i november 2017.

Både i 2009 og 2017 undersøkte Riksrevisjonen i hvilken grad universiteter og høgskoler hadde oversikt over sidegjøremålene de ansatte har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten var å skape åpenhet om mulige interessekonflikter.

Undersøkelsen i 2017 viste at 13 av det som da var 25 universiteter og høgskoler hadde egne systemer for å registrere sidegjøremål. Bare 1 av 25 kun dokumentere at de har gjennomført risikovurderinger på dette området, mens 7 av 25 sa at de har et visst bilde av risikoen knyttet til ansattes sidegjøremål og bierverv.

registerordning

Vil lovhjemle register over økonomiske interesser

Ønsket ikke frivillighet

Grete Wold (SV) sa i Stortinget torsdag at det er fare for at registreringsordningene får mindre effekt hvis det skal være opp til virksomhetene selv å vurdere behovet for slike ordninger.

— Vi mener derfor at alle virksomhetene bør pålegges å registere verv og økonomiske interesser for alle ledere og ansatte i nøkkelposisjoner. Da vil ikke den enkelte virksomhet selv, gjerne ved en leder som selv har interesser som burde vært registrert, ha mulighet til å velge dette bort, sa hun.

Wold sa videre at det bør være et felles søkbart register for ledere og andre som har sentrale oppgaver i forvaltningen og at kun ved å ha et slik generell ordning kan nødvendig åpenhet sikres.

sidegjøremål

Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo

Rødt: Bør gjelde alle

Tobias Drevland Lund i Rødt sier at de er opptatt av å styrke åpenhet i forvaltningen og styrke folkestyret, men at det samfunnsmessige behovet for registrering av verv og økonomiske interesser må veies opp mot personvernet. I likhet med SV mener Rødt at det ikke bør være frivillig om man vil opprette slike registre.

— Vi mener at kravet om en registerordning bør gjelde for alle og ikke være frivillig. Skal det gjelde for noen, bør det gjelde for alle, det vil gi større transparens, sier han til Khrono.

Han understreker også at det kun må være relevante opplysninger som registreres og for relevante personer.

— Det er ikke slik at alle statsansatte skal være omfattet av registreringsordningen, og det burde kommet tydeligere fram i lovforslaget, sier han.

Lund viser til Norsk tjenestemannslag (NTL) som i sitt innspill støtter registreringsplikt av økonomiske interesser, men samtidig mener at en slik ordning er en svært alvorlig inngripen i ansattes privatliv. NTL mener videre at en avgrensning av hvem som kan omfattes av en registreringsordning, må komme klart fram i lovteksten.

Har åpne registre

Flere universiteter og høgskoler har for lengst opprettet registre over ansattes verv og økonomiske interesser, noen av dem publisert og åpent tilgjengelige på nettsidene.

Det gjelder blant andre Universitetet i Oslo (UiO), som åpnet sitt register tidlig i 2019.

Før dette hadde daværende dekan ved det juridiske fakultet, Hans Petter Graver, sørget for at de på Det juridiske fakultet ved UiO hadde en åpen oversikt over sidegjøremål allerede i 2010.

Norges Handelshøgskole har hatt et register siden tidlig 2000-tall og offentlig tilgjengelig siden 2015. Universitetet i Bergen har også lister over ansattes sidegjøremål liggende på sine nettsider, sist oppdatert desember 2020.

I sitt høringssvar skriver UiT Norges arktiske universitet (UiT) at de ser det som en fordel at det kommer en klar hjemmel for å få mer åpenhet rundt ansattes økonomiske interesser mv. UiT vurderer også det som en fordel at det er den enkelte virksomhet som må ta stilling til om det er behov for en registreringsordning, og fastsette hvilke ansatte som skal omfattes og hvilke opplysninger som skal registreres, heter det i UiTs svar.

NTNU på sin side skriver NTNU støtter forslagene til endringer i statsansatteloven om å gi lovhjemmel for etablering av en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser.

— Slikt hjemmelsgrunnlag vi støtte opp om det felles universitetssamarbeidet (BOTT) som utvikler slik registreringsordning i nytt personaldatasystem for fremtidig personalforvaltning i universitetene, heter det fra NTNU.

riksrevisjonen

Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål

Pågått lenge

En registreringsordning som skal sikre åpenhet om statsansattes verv og økonomiske interesser har vært på trappene lenge. I 2017 var en registerordning på høring, men det ble da avdekket behov for å forankre dette i en lov.

Både Datatilsynet og lovavdelingen i Justisdepartementet mente at det var nødvendig med en slik hjemmel.

I 2020 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ut et et lovforslag om registerordningen på høring.

Kommunal- og forvaltningskomiteen avga innstilling 15. februar 2022 og saken ble førstegangsbehandlet i Stortinget torsdag 3. mars.

Endringslogg

04.03.2022, kl 12.25: Oppdatert med informasjon om register ved juss, UiO.