Nei til Aune-utvalget som vil videreføre nikab-forbud

Flertallet i universitets- og høyskolelovutvalget vil beholde det såkalte nikab-forbudet, det vil si forbudet mot å bruke klesplagg som dekker ansiktet, blant annet nikab, burka og finlandshette.

Forbudet ble innført i 2018, til tross for sterkt motstand fra universiteter og høgskoler.

7 av 10 universiteter uttaler seg mot

I høringen om ny universitets- og høyskolelov er motstanden stor mot å videreføre forbudet i den nye universitets- og høyskoleloven.

7 av 10 universiteter er mot å videreføre forbudet, mens tre universiteter (NMBU, Nord og Universitetet i Agder) ikke tar stilling til forbudet i sin høringsuttalelse. Argumentene fra de sju går på at et forbud er unødvendig, og at institusjonene selv er best egnet til å håndtere eventuelle situasjoner.

I en høring i 2017, forut for innføringen av forbudet i 2018, var det også stort flertall blant universiteter og høgskoler mot at det skulle innføres.

Av de tre universitetene som ikke tar stilling til Aune-utvalgets forslag om fortsatt forbud i dagens høring, var det bare Nord universitet som ønsket et forbud i 2017, riktignok med et styre som var splittet. Universitetet i Agder var mot forbud i 2017, og rektor Sunniva Whittaker sier at de ikke har revurdert standpunktet. NMBU var også mot å innføre et forbud i 2017.

MF mot forbud

MF vitenskapelige høgskole uttaler seg også Aune-utvalgets forslag om å videreføre mot forbudet og er mot. MF mener det er viktig av hensyn til demokrati og inkludering å avstå fra å legge slike begrensninger inn i høyere utdanning.

Høgskulen på Vestlandet er også mot forbudet og mener at selv om det er uønsket at studenter og ansatte dekker seg til, så hører ikke et konkret forbud hjemme i loven.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er også mot forbudet og skriver «UHR har tidligere uttalt at vi ikke ønsker et generelt forbud, men at et eventuelt forbud må begrunnes faglig. UHR mener fortsatt dette.»

10-2 i Aune-utvalget

Flertallet i Aune-utvalget argumenterer for at et forbud fortsatt bør være lovfestet. Flertallet består av utvalgsleder Helga Aune og utvalgsmedlemmene Sunniva C. Bragdø-Ellenes, Irene Dahl Andersen, Dag O. Hessen, Stine Jørgensen, Kjell Magne Mælen, Karl Harald Søvig og Britt Elin Steinveg.

Flertallet viser blant annet til at ansiktsdekkende plagg hindrer kommunikasjon, og at regulering av bruken er et viktig prinsipielt spørsmål som, bør løftes opp fra lokalt nivå.

Mindretallet som er mot forbudet består av Sofie Carlsen Bergstrøm og Haakon Riekeles. De mener et forbud strider mot prinsippet om lik rett til utdanning, fordi det kan fungere som et hinder for å søke seg til og gjennomføre høyere utdanning. De sier også at et forbud mot ansiktsdekkende plagg er en innskrenkning av studenters ytrings-, samvittighets- og trosfrihet, og et inngrep i privatlivet.

• Les også: Innfører nikab-forbud tross motstand og store protester

Teknisk glipp ved USN

I høringsuttalelsen til Universitetet i Sørøst-Norge fremstår det som om universitetet støtter forbudet mot ansiktsdekkende klesplagg. Det er motsatt av hva daværende Høgskolen i Sørøst-Norge mente i høringen i 2017, forut for innføringen av forbudet.

FAKTA

Utvalgets medlemmer

• Helga Aune, utvalgsleder, PhD, advokat i Advokatfirmaet PwC AS i Oslo
• Britt Elin Steinveg, administrasjonssjef i Tromsø kommune
• Irene Dahl Andersen, klinikksjef ved Sykehuset Østfold
• Sofie Carlsen Bergstrøm, fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO)
• Karl Harald Søvig, professor ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
• Stine Jørgensen, prodekan for utdannelse ved det Juridiske fakultet, Københavns universitet
• Dag O. Hessen, professor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
• Sunniva C. Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Universitetet i Agder
• Kjell Magne Mælen, visedirektør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
• Haakon Riekeles, samfunnsøkonom, Civita

Rektor Petter Aasen sier imidlertid til Khrono at det er en teknisk glipp at USN ikke har anført «ikke støtte» til lovutvalgets flertall.

— USN står ved sitt standpunkt fra 2017 og vi stiller oss bak innspillet fra studentene og UHR, som det refereres til i NOUen (lovforslaget, red.mrk.), sier han i en epost.

Mener forbudet er unødvendig

Universitetet i Bergen mener at selv om det kan være utfordringer med heldekkende ansiktsplagg i enkelte situasjoner, er det generelle forbudet unødvendig. Dette er utfordringer som institusjonene selv kan løse lokalt, uten et direkte forbud i lov, og at institusjonene er nærmest, og best egnet, til å håndtere samt regulere eventuelle situasjoner selv.

Universitetet i Oslo påpeker at nikab-forbudet er en svært detaljert bestemmelse som ikke bør ha plass i loven, men være opp til institusjonene å regulere selv ved behov, mens OsloMet sier at et nasjonalt forbud mot religiøst betingede klesplagg som nikab og burka strider mot universitetets kjerneverdier om mangfold.

«Angår forsvinnende få»

OsloMet sier videre at dette i praksis er en problemstilling som har angått et forsvinnende lite mindretall studenter ved OsloMet.

«Universitetet har tidligere utviklet interne retningslinjer som har ivaretatt problemstillingen på en tilfredsstillende måte og som har balansert hensynet til religionsfrihet opp mot viktige vurderinger knyttet til identifikasjon, sikkerhet, kommunikasjon både generelt og opp mot ulike studier», skriver OsloMet i høringsuttalelsen.

OsloMet stiller også spørsmål ved om forbudet kan bidra til økt segregering, utenforskap og potensiell radikalisering ved at en allerede marginalisert gruppe i praksis fratas retten til utdanning.

Har ikke endret mening

UiT viser til at studentorganisasjoner, UHR og de fleste UH-institusjonene ikke ønsket et forbud, og UiT foreslår at forbudet blir fjernet. Universitetet i Agder støtter ikke et forbud, mens Universitetet i Stavanger og NTNU viser til høringen i 2017.

«NTNU var kritisk til å innføre dette forbudet da det var på høring den gang, og har ikke endret prinsipielt syn», heter det.

De fleste høgskolene uttaler seg ikke om forslaget om å videreføre nikab-forbudet, bortsett fra MF vitenskapelig høgskole og Høgskulen på Vestlandet.

Regjeringens plan er å fremme forslag til ny universitets- og høyskolelov våren 2021.