Venstre og Iselin Nybø mener å ha redusert omfanget av nikab-forbudet innen høyere utdannning. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Venstre og Iselin Nybø mener å ha redusert omfanget av nikab-forbudet innen høyere utdannning. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Innfører nikab-forbud tross motstand og store protester

Nikab. Regjeringen har i dag fremmet sitt forslag om nikab-forbud i all høyere utdanning, skole og barnehage. UiO-rektor Svein Stølen kaller forslaget unødvendig symbolpolitikk.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Forbud mot heldekkende ansiktsplagg

Hvis Stortinget vedtar forslaget, vil forbudet bli innført fra august.

Mer om forslaget:

  • Ansiktsdekkene plagg er for eksempel finlandshette og nikab. Forbudet gjelder ikke hodeplagg som hijab og luer.
  • Det blir unntak for plagg som brukes av hensyn til pedagogiske, helsemessige, klimatiske eller sikkerhetsmessige forhold, som for eksempel verneutstyr.
  • I universiteter, på høyskoler og i fagskoler blir det forbudt for studenter og ansatte å bruke ansiktsdekkende plagg i undervisningen.
  • Som i skolen vil forbudet ikke gjelde i pauser og på institusjonens område for øvrig.
  • Selvstudium i lesesalen blir ikke omfattet av forbudet. I introduksjonsprogram og opplæring for nyankomne innvandrere etter introduksjonsloven gjelder forbudet for deltakerne og de som underviser, men også bare i opplæringssituasjoner.
  • Undervisning kan skje både på og utenfor institusjonens område. Undervisning omfatter også turer, ekspedisjoner, arrangement, praksis og lignende i regi av skoler og læresteder.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen vil forby all bruk av ansikstdekkende hodeplagg i barnehager, skole og høyere utdanning.

Forslaget var på høring sommeren 2017.

Universitets- og høgskolerådet var først ute og markerte avstand i en pressemeldig sommeren 2017.

Seinere har 14 av 21 offentlige institusjoner innen høyere utdanning besvart høringen. 12 av 14 sier et klart og tydelig nei til regjeringens forslag. Det samme gjelder Norsk studentorganisasjon (NSO).

Les også: Kompromissløs symbolpolitikk

Gjelder i undervisningssituasjoner

Opprinnelig foreslo regjeringen at forbudet skulle gjelde på hele utdanningsinstitusjonens område, og i hele arbeidstiden. Men etter ny regjeringsplattform og innspill i høringen, har regjeringen endret forslaget.

Forbudet skal kun gjelde mens undervisning foregår, heter det i en pressemelding fra departementet.

— Elever, studenter og lærere må kunne se ansiktene til hverandre. Dette støtter også flertallet av høringsuttalelsene, og vi mener å ha funnet en god balanse mellom hensynet til et godt læringsmiljø og individets frihet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i pressemeldingen.

Særlig på universiteter og høgskoler er det i stor grad voksne mennesker som må kunne ta selvstendige vurderinger om tildekking utenfor klasserom og forelesningssaler.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Hun legger også til:

— Derfor har det vært viktig å ramme inn et forbud til å gjelde undervisningssituasjoner. Særlig på universiteter og høgskoler er det i stor grad voksne mennesker som må kunne ta selvstendige vurderinger om tildekking utenfor klasserom og forelesningssaler.

Stølen: — Symbolpolitikk

Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er blant de som har markert motstand mot regjeringens forslag om nikab-forbud.

— Det er mange situasjoner innen høyere utdanning og forskning der det å bruke heldekkende ansiktsplagg er uakseptebalt, sier Stølen, og fortsetter:

— Men dagens regelverk gjør det fullt mulig for institusjonene på faglig grunnlag å vurdere når slike plagg ikke kan brukes.

Stølen ser regjeringens utspill som ren symbolpolitikk:

— Lovforslaget er unødvendig. Dagens regelverk er dekkende for våre behov, og forslaget må ses som ren symbolpolitikk.

Rice kritisk av flere grunner

OsloMet-rektor Curt Rice har både tvitret og postet på Facebook om lovforslaget, og skriver at han er kritisk til forslaget av flere grunner.

— Det er maksimum en håndfull kvinner som bruker slike antrekk ved norske universiteter og høgskoler. Institusjonene har allerede muligheten til å forby slike plagg i visse situasjoner og de fleste mener dette fungerer godt.

Som et tredje punkt viser rektoren til at denne typen antrekk er religiøst motivert:

— Forbud mot religiøse plagg er i bunn og grunn forbud mot visse religioner, og dét er ikke en god idé.

Rice mener at forbudet fullt og helt er rettet mot kvinner, og skriver at integrering handler om å akseptere mennesker fra andre kulturer og å skape vilkår for samhandling, læring, vekst og utvikling.

— Myndighetenes forslag handler om ekskludering og er dermed et anti-integreringstiltak. Og som om alt dette ikke er nok, et sikkert tegn på at dette landet har altfor mye penger er at vi har brukt en betydelig haug offentlige midler på å løse et problem vi ikke har, skriver han.

Østfold og Nord sa ja

Høgskolen i Østfold og Nord universitet har begge sagt ja til regjeringens forslag.

NTNU som institusjon har sagt nei, men Institutt for kjemi på NTNU har sagt ja til et forbud.

I sin høringsuttalelse sier instituttet blant annet:

«Vi kan ikke la våre utdanningsinstitusjoner akseptere et klesplagg som vi vet påtvinges kvinner. Niqab og burqa er ikke et uttrykk for kvinnens rett til å kle seg som hun vil fordi vi vet at vold ofte utøves mot de som motsetter seg å gå med dette. Dette rimer dårlig med våre prinsipper om likestilling mellom kjønnene for alle som bor i Norge. Det er umulig å mene at niqab er ok, og samtidig påberope seg å være for likestilling mellom mann og kvinne.»

Les også: Direkte fra framleggingen fredag 23. mars 2018

Nei fra NHH

Frøystein Gjesdal, rektor på Norges Handelshøyskole, avsluttet sin høringsuttalelse med:

«Forslaget om forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i høyere utdanningsinstitusjoner er både fremmedartet og dramatisk. Norges Handelshøyskole kan ikke se at behovet for et slikt forbud verken er dokumentert eller sannsynliggjort. Et mer pragmatisk forslag, hvor det gis hjemmel til å løse eventuelle problemer gjennom samtaler og praktiske tiltak, vil langt være å foretrekke.»