«Nærsynt og navlebeskuende kritikk som overhode ikke treffer»

Monica Rolfsen er dekan på Fakultet for økonomi, og har dermed ansvaret for all undervisning innen økonomi, regnskap og ledelse ved NTNU. Hun kjenner seg overhodet ikke igjen i kritikken fra førstelektor Karl-Fredrik Tangen, rettet mot landets økonomi- administrasjons- og ledelsesutdanninger.

Disse utdanningene «Eier ikke skamvett og magemål», sier førstelektor Karl-Fredik Tangen til Khrono onsdag.

— Jeg blir helt forskrekket over hvor mye som har merkelappen «ledelse», sier han til Khrono, og legger til:

— Jeg er temmelig sikker på at mange med ettårig handelsskole som begynte i regnskapsavdelingen på en fabrikk som 16-åring kunne mer regnskap og organisasjon som 26-åringer enn mange som går ut med en master i økonomi og administrasjon i dag.

Dette er noen av smakebitene han kommer med kritikken i to artikler i Manifest Tidsskrift og et intervju med Khrono onsdag.

Les også:

• Økonomi og ledelsefag får stryk: «Eier ikke skamvett og magemål»
• Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Dekan ved NTNU: — Fikk kaffen i vrangstrupen

NTNU har fagtilbud innen i økonomi, regnskap, administrasjon og ledelse på alle sine læresteder.

— Det er ikke slik at jeg mener at Tangen ikke har noen poenger. Og man kan helt sikkert eksempelvis finne ledelsesfag som blir for generelle, men denne kritikken var en drøy generalisering, makan til å sette opp en stråmann og så skyte med hagle, sier Rolfsen.

Hun trekker også fram at hun ikke tror Tangen har klart å løfte blikket utover eventuelt det Oslo-miljøet han kjenner til, for ved NTNU mener hun kritikken overhode ikke treffer.

— Vi kan dokumentere svært høy fagkompetanse blant våre ansatte. Faglærerne har mye praktisk erfaring, og er blant de beste i regnskap, finans og samfunnsøkonomi. Så for oss har denne kritikken liten verdi, sier Rolfsen.

Hun dokumenterer kompetansen med å vise til faggrupper og enkeltpersoner både i Ålesund, Gjøvik og i Trondheim. Faglærere som har skrevet 14 bøker innen regnskap, og som avviser utsagnet om at man ikke lærer regnskap som noe av det dummeste man har hørt.

— Vi har folk med erfaring fra finansmiljøer i London og Frankfurt. Vi har økonomer med bred erfaring fra Norges bank og ledelse av sparebanker, sier hun.

Agenda: For lite om den norske modellen

Deler av kritikken fra Tangen og også BIs professor emerita Eli Moen, retter seg mot at norske studenter på økonomi- og administrasjonsfag ikke lærer noe om den norske modellen og samarbeidet i arbeidslivet.

Tankesmien Agenda lagde et notat om dette i 2018. Der de innleder med å skrive at: «Dette notatet handler om ledelse i Norge. Den norske lederen er spesiell på en god måte.»

De spør blant annet:

«Det tredje spørsmålet handler om framtidas ledere. De som studerer og går inn i arbeidslivet i dag skal lede et arbeidsliv i rask teknologisk utvikling og enda sterkere global eksponering. Hva lærer de om ledelse og om den norske modellen, og hva har de med seg ut i sine karrierer? »

Og svaret de gir er ikke positivt for utdanningene:

«Den strukturelle delen med topartssamarbeid, tillitsvalgte og tariffavtaler er i liten grad en del av studier og skolegang. Studentene, som i hovedsak eksponeres for internasjonal forskning, lærer lite eller ingenting om tariffavtaler og tillitsvalgtes rolle før de kommer ut i arbeidslivet. Og de lærer det ikke nødvendigvis der heller», skriver Agenda.

Men de legger til:

«Et unntak blant lærestedene ser ut til å være NTNU, der økonomisk fakultet har sterk forankring i Institutt for industriell miljøforskning (Indøk) fra 1958, og der undervisningen mer bevisst trekker inn kunnskap om denne. »

— Må løfte blikket

Rolfsen trekker selv fram undersøkelsen fra Tankesmien Agenda, og understreker at det igjen viser at Tangen må løfte blikket når han skal kritisere økonomi- og administrasjonsutdanninger.

— Notatet fra Tankesmien Agenda viser jo nettopp at den norske modellen er noe vi på NTNU er gode på, og det kan hende det er flere rundt i landet som er det, uten at Tangen og Moen har fått det med seg, sier Rolfsen.

— Kritikken er nærsynt og navlebeskuende. Ved enkel googling kunne man funnet fram til denne rapporten og resultatene, sier Rolfsen

Rolfsen trekker fram at den norske modellen alltid har stått sterkt på instituttet de kaller Indøk, og at man også ser tydelig vektlegging av den norske modellen på de andre utdanningene i økonomi og ledelse ved NTNU.

Hun trekker fram etter- og videreutdanningskurs de nå i disse koronatidene har etablert sammen med norsk industri, og en ny master de etablerer på Gjøvik der den norske modellen står helt sentralt i studietilbudet. Bare for å nevne noen eksempler.

— Går på ledelse, men blir ikke leder?

— Mange studerer ledelse, men de færreste ender opp med å bli ledere. Hva tenker du om det?

— For det første må jeg si som Sværi på Høyskolen Kristiania og Hans Anton Stubberud ved Universitetet i Sørøst Norge, at våre studenter får jobb, og undersøkelser viser også at mange får seg jobb før de er ferdige, sier Rolfsen.

Les også: Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Hun trekker fram at studenter i stor grad er konjukturstyrte.

— Vi ser jo veldig tydelige svingninger knyttet til perioder med krise for oljenæringen, og oljeretalterte utdanninger. Med så mange søkere er det enn så lenge åpenbart god bruk for kandidater som har økonomi og administrasjon og ledelse, både i privat og offentlig sektor, mener Rolfsen.