svarer på kritikk

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Opplever at studentene som tar økonomi, administrasjon og ledelsesfag er etterspurte og attraktive.

Prorektor for utdanning på Høyskolen Kristiania, Sander Sværi, syns det er positivt å bli utfrordret selv om han ikke kjenner seg helt igjen i kritikken mot utdanningene i økonomi og ledelse.
Prorektor for utdanning på Høyskolen Kristiania, Sander Sværi, syns det er positivt å bli utfrordret selv om han ikke kjenner seg helt igjen i kritikken mot utdanningene i økonomi og ledelse.
Publisert

8 av 10 unge vil bli ledere. Utdanninger innen økonomi, administrasjon og ledelse har en vekst i førstevalgssøkere på 25 prosent siste år.

Men hvilken utdanning er det egentlig de får, spør både Eli Moen, professor emerita på BI og Karl-Fredrik Tangen førstelektor ved Høyskolen Kristiania,

— Vi utdanner nå en hel del mennesker som håper å bli ledere, men de er nesten blanke når det gjelder kunnskap om det norske arbeidslivet, sier Eli Moen.

— Jeg blir helt forskrekket over hvor mye som har merkelappen «ledelse», sier Tangen til Khrono.

Innrømmer utfordringer på relevans

Hans Anton Stubberud er dekan på Handelshøgskolen på Universitetet i Sørøst-Norge.

Han forteller at de har hatt noen utfordringer og litt varierende svar i Studiebarometeret når det kommer til arbeidslivsrelevans.

— Men vi har jobbet mye med å få mer relevans og mer praktiske eksempler inn i utdanningene på handelshøgskolen, sier han til Khrono.

Og har trekker fram eksempelvis praktiske problemstillinger i bachelor- og masteroppgaver, bruk av gjesteforelesere, eksempler i undervisningen knyttet til forskning hos de fagansatte, mentorordninger, næringsmasterkonseptet mm.

Han legger likevel til at det er åpenbare forskjeller på disse studiene og eksempelvis lærer- og sykepleieutdanningen, der praksis er en så sentral del av utdanningen, og der man utdanner seg til et helt konkret yrke.

— Våre kandidater får en rekke ulike jobber, på ulike nivåer i organisasjoner og bedrifter, både i privat, men også i offentlig sektor. Vi utdanner ikke til et spesielt yrke på samme måten, sier Stubberud.

Stubberud trekker fram at hans kandidater får jobb når de er ferdig, så selv om man utdanner flere innenfor disse fagene er det åpenbart fortsatt god etterspørsel etter den kompetansen man tilegner seg.

— Det er klart studenter må tenke langsiktig og ikke snu seg etter kortsiktige trender, men så langt ser dette ut til å være kloke valg, mener Stubberud.

— Må tenke ledelse i bredt perspektiv

— Det færreste utdannet fra handelshøgskolen bli toppledere. Hva tenker du om at de likevel utdannes til ledelse?

Hans Anton Stubberud, USN.
Hans Anton Stubberud, USN.

— Vi må tenke mye bredere på begrepet ledelse. I arbeidslivet vil flere og flere av oss tidvis sitte i en prosjektledelse. Ledelsen betyr ikke bare toppleder, men det gir innsikt og innblikk i et fag som blir viktigere og viktigere for flere og som inkluderer ulike aspekter rundt ledelse og koordinering, f eks er økonomi og prosjektstyring en viktig del av det å lede et prosjekt, svarer Stubberud.

Han forteller også at de ser at de får mange ingeniører, teknologer, ansatte i helsevesenet, private bedrifter, offentlig virksomhet og organisasjoner m.fl. som nettopp trenger påfyll i ledelse.

— Ikke for å bli toppledere, men for å fungere i jobben, der de tidvis driver med nettopp prosjektledelse, forklarer Stubberud.

— Positivt å bli utfordret

Sander Sværi er prorektor for utdanning på Høyskolen Kristiania. Han starter med å si at han syns det er positivt at utdanningene og innholdet blir utfordret, men han er litt usikker på om all kritikken treffer.

— For det første viser jo kandidatundersøkelser at studenter fra våre utdanninger innen økonomi-administrasjon og ledelse får jobb, og de har et ganske høyt lønnsnivå. Det siste skulle tyde på at de ikke bare havner nederst på rangstigen i bedriftene, men faktisk får lederposisjoner, trekker Sværi fram overfor Khrono.

Sværi synes uansett det er viktig og interessant med debatt om innholdet i utdanningene. Han trekker fram at slik de ofte er lagt opp i dag handler det om en grunnleggende forståelse for å se bedrift eller organisasjon ut fra et lederperspektiv. At studenten får en grunnleggende forståelse for strategi, økonomi og markedsføring.

— Det er jo i alles interesse, både de ansatte og ledelsen, at en bedrift går bra. Vi tror det er en styrke at flere har innsikt i hvilke problemstillinger ledelsen av en bedrift må håndtere. Dermed kan man få ryddet unna en del unødvendige konflikter og sammen finne fram til de beste løsninger, sier Sværi.

Han trekker også fram at slik han kjenner argumentene til Tangen fra før handler dette blant annet om at det økadm-fagene er for lite samfunnsvitenskapelige.

— Jeg opplever vel at man har en god del om den nødvendige balansen mellom bedrift og samfunn som må til for at arbeidsliv og næringsliv skal fungere. Og at man også har en god del rundt dette med økonomi og samfunn, og mer makroperspektiv i de mer samfunnsøkonomiske fagene man har i utdanningen, trekker Sværi fram.

— En styrke at mange kan ledelse

Slik Sværi opplever det blir nettopp eksempelvis maktfordelingen i organisasjonen problematisert, og selv om fagene ofte har et ledelsesperspektiv ved seg betyr ikke det at det er en motsetning mellom det studentene lærer, og trepartssamarbeidet man har i Norge.

— Slik vi ser det er kan det jo også være en styrke at flere ansatte, selv om de selv ikke oppnår i sitte toppledelsen, har innsikt i ledelsesperspektivene, kjenner mer og bedre til hvordan de kan få gjennomslag for egne ideer, med mer, legger Sværi til.

Når det gjelder utviklingen i etterkant av den store strukturreformen ser Sværi det som positivt at man har fått samlet en del fagmiljøer og at dette har vært en styrke for utdanningene, og at det er helt naturlig når høgskolene og universitetene har blitt både større og bredere at de enten har et fakultet eller en avdeling med handelshøgskolefag.

Sværi trekker også fram at for Høyskolen Kristiania sin del har de kanskje ikke størst interesse for sine tradisjonelle linjer med økonomisk- administrativ utdanning, men at spesialiseringen rettet mot HR, der definitivt fagforeninger er et sentralt tema, og salg på den andre siden er populære spesialiseringer.

Sværi trekker selv fram at man har fått litt kritikk av at utdanningene ikke er praktiske nok. Han nevner også at Kunnskapsdepartementet har bedt om at alle bør bli flinkere til å koble praksis inn i utdanningene.

— Jeg tror ikke at kritikken om manglende praktisk innretning rammer økadm-utdanningene i særlig grad. Her er det ofte eksempler hentet direkte fra bedriftene som er i bruk i undervisningen, forteller han.

I tillegg har de nå på Høyskolen Kristiania lagt til rette for mulighet for et halvt år med praksis i bachelorutdanningene.