Hallén vil ha mer åpenhet om samarbeid med næringslivet

I 2006 uttrykte han skepsis til gavestillinger i akademia, men 2015-utgaven av toppsjefen i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, sier han heier på denne type gaver og stillinger i dag.

Det han imidlertid synes kan bli langt bedre er institusjonenes åpenhet og synliggjøring av sine avtaler og samarbeid.

En oversikt fra Forskningsrådet viser at det er Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som har mottatt mest gaver innenfor det som er dekket av den såkalte gaveforsterkningsordningen hittil i år. Begge har per oktober i år mottatt rundt 50 millioner kroner gjennom ordningen. 

Les også:Universitetene uten oversikt over gaveprofessoratene sine

— Jeg ser det som naturlig at institusjonene har oversikt, både for egen del og med tanke på informasjon utad, om sine samarbeidspartnere og gavestillinger. Også med tanke på transparens er det viktig at samarbeid av denne karakter blir synliggjort, sier Hallén.

Har snudd fra skeptisk til positiv

Hallén sier til Khrono at han nå i utgangspunktet er grunnleggende positiv til gavestillinger, og at det er flere grunner til det.

— Norske universitet har langt mindre samarbeid med næringslivet enn det man ser i de fleste andre land. Også i nordisk sammenheng ligger Norge langt bak. Norge trenger altså å styrke sitt samarbeid, og denne type initiativ er en av flere måter å gjøre dette på, sier Hallén, anno 2015.

— Men i 2006 uttalte du deg mer skeptisk til dette. Dagens Næringsliv siterer deg som følger: «Man kan ikke la forskningsinteresser være diktert av de store giverbedriftene. Man kan jo tenke seg at bedriftene kan komme med føringer som ikke er legitime.»

— Det jeg var opptatt av den gangen var at gavene og eventuelle gavestillinger skulle gis helt åpent, uten bindinger, og dermed ikke svekke institusjonenes selvstendighet og faglige frihet. Slik jeg oppfatter at praksis har utviklet seg, har jeg ikke noen problemer med i 2015 å heie på gaver og gavestillinger av denne typen, sier Hallén.

Forvalter gaveforsterkning

Da Arvid Hallén ble sitert av Dagens Næringsliv i 2006 var det helt i startfasen for den første perioden for den såkalte gaveforsterkningsordningen.

Denne ordningen går ut på at gaver som er gitt til langsiktig forskning til tunge forskningsinstitusjonener vil utløse 25 prosent ekstra støtte fra staten, slik at de institusjonene som får gaven får 25 prosent mer fra staten til området. Ordningen ble avviklet 31. desember 2011, men ble startet opp igjen 1. januar 2014.

I perioden fra 2006 til 2011 ble det gitt 313 millioner kroner i snitt per år i gaver som kvalifiserte for statlig forsterkning. I 2014 var beløpet 124 millioner og i hittil registrert i 2015 145 millioner kroner. I den første perioden var minstebeløp gaven kunne være på for å telle med 5 millioner kroner, nå er dette redusert til 3 millioner kroner.

— Det er Norges forskningsråd som forvalter ordningen og vi har nå diskutert at vi ønsker å skape mer blest både om ordningen og de private giverne, sier Hallén.

Han ser det som et bidrag til å synliggjøre og forsterke samarbeidet mellom næringsliv og akademia i Norge. 

Flere kritiske innspill

I 2009 var Trond Blindheim, rektor på Markedshøyskolen, en av forfatterne av en kritisk kronikk i Aftenposten om denne type gavestillinger.

Kronikken starter med:

«Vi ser stadig oftere at bedrifter inngår sponsoravtaler med norske universiteter og høyskoler. Slike avtaler har sider som gjør at det er behov for en debatt om positive og negative sider ved sponset forskning. Et problem er at avtalene mellom sponsor og universitet ofte blir inngått i det stille, uten noen form for diskusjon. Et annet er at avtaler om sponsing av professorater eller deler av institusjonens virksomhet kan føre til at forskere bedriver selvsensur. Med det menes at de unnlater å kommentere og analysere kritikkverdige forhold vedkommende virksomhet blir anklaget for eller vedgår. Et tredje problem er når forskere i denne posisjonen deltar i offentlige debatter om en bedrifts adferd uten å opplyse om konkrete økonomiske bindinger til bedriften. Dette har dessverre forekommet.»

Støtter NTNU-samarbeid med Kongsberg Gruppen

Hallén sier også at rene gaver og gavestillinger for universitetene er langt å foretrekke framfor ren oppdragsforskning, som han bemerker i dag er samarbeidsmodellen særlig instituttene har med næringslivet.

— Vi står overfor store samfunnsutfordringer både nasjonalt og globalt. Disse utfordringene er med på å sette dagsorden for forskning og kompetanseutvikling. Akademia og næringsliv vil på flere områder kunne ha felles strategiske interesser av å utvikle fagområder. Når de kan utvikle et samarbeid på et slikt grunnlag,  der forskningen beholder sin frie og selvstendige rolle, er dette uproblematisk, sier han.

Hallén understreker også at han ikke ser noen problemer med det samarbeidet NTNU har innledet med Kongsberg Gruppen rundt forskning på fenomenet «big data».

— Kongsberg Gruppen har sett de digitale utfordringene som kommer. Det er helt naturlig at de søker seg til et av Norges sterkeste miljøer på dette området. Det er en vinn-vinn situasjon når de to partene ønsker å styrke forskningen sammen på et felt som NTNU allerede har prioritert forskning på.

(Kontaktpersonen mellom Kongsberg Gruppen og NTNU i deres siste avtalte er Sverre Gotaas. Gotaas er Corporate Technology Officer i Kongsberg Gruppen ASA, og sitter også i styret i Norges forskningsråd. Red.mrk).