Koronaøkonomien

Nær dobling av betalings-utsettelser på studielånet

Siden pandemien startet har Lånekassen fått inn nesten 130.000 flere søknader om betalingsutsettelse på studielånet, enn tilsvarende periode i fjor.

Siden pandemien startet i mars har Statens lånekasse for utdanning hatt nesten dobbelt så mange søknader om betalingsutsettelse som i 2019.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

88 prosent flere enn vanlig har søkt om inntil 36 måneders utsettelse på tilbakebetaling av studielånet i Statens lånekasse for utdanning.

I månedene mars-november i fjor fikk Lånekassen inn 132.000 søknader om utsettelse på tilbakebetaling av studielånet. I samme periode i år er tallet økt til nesten 255.000 søknader.

Langt verre for noen

— Disse tallene viser at selv om gjennomsnittet av oss ikke har blitt så sterkt påvirket, har pandemien gjort det langt verre økonomisk for noen, sier økonomiprofessor Trond M. Døskeland ved Norges Handelshøyskole.

Han mener det for denne gruppen vil være fornuftig å utsette betalingen i Lånekassen.

— Jeg kjenner ikke detaljene, men såvidt jeg husker er utsettelsesordningen i Statens lånekasse for utdanning ganske god for låntakerne. Dermed vil det være lurere å utsette denne betalingen enn for eksempel boliglånet, sier Døskeland.

Vanskeligere i banken

Han forklarer at å be om en betalingsutsettelse i boliglånsbanken kan ha andre virkninger.

— Lånekassen er ikke en institusjon du er avhengig på den måten at du vil søke annen finansiering i fremtiden. I banken er det annerledes. Og en søknad om utsettelse kan påvirke dine fremtidige muligheter for å få lån i en bank, sier Døskeland.

— Hva forteller disse tallene?

Økonomiprofessor Trond Døskeland, Norges Handelshøyskole.

— Det er klart at denne store økningern viser problemene som enkeltpersoner er kommet i som følge av koronapandemien. Dessverre rammer dette ulikt, samtidig som det er vanskelig for samfunnet å ha sikkerhetsnett for alle. Det kan føre til at mange som ikke trenger eller fortjener det får slik hjelp, sier økonomiprofessoren.

Han er ikke overrasket over at det er mange som søker utsettelse av studielånsbetalingen.

— Det er egentlig en logisk konsekvens av det som skjer. Og om det ikke fører til store merutgifter senere er det å utsette betaling av studielån fornuftig dersom en er havnet i en økonomisk klemme, sier Trond M. Døskeland.

Påvirker flere

Statens lånekasse for utdanning forklarer at søknadene om betalingsutsettelse gjelder helt andre grupper enn de som benyttet seg av krisepakken som gav mulighet til å låne ekstra penger i vår.

«Mens pengene til en krisepakke for studenter som hadde mistet jobb og inntekt i pandemien ikke ble brukt opp, viser det seg at koronapandemien også påvirker de som har begynt å betale studielånet tilbake», skriver kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen i en epost.

Hun opplyser at i nettsøknaden hos Lånekassen kan man søke om maksimalt seks måneder frem i tid om gangen. Og totalt 36 måneder.

«Ikke alle kundene benytter alle de 36 utsettelsene de har mulighet til å søke om», skriver Bjerke.

Oppdatert ekstrainformasjon (lagt til tirsdag 15.12):

Som et tiltak på grunn av koronasituasjonen kan kunder i Lånekassen få ekstra betalingsutsettelser på lånet, i tillegg til de 36. Dette gjelder også for de som i utgangspunktet har brukt opp de 36 betalingsutsettelsene sine, opplyser Statens lånekasse for utdanning.

Noe mer enn snittet

— Hvor mye i lån totalt utgjør de som har søkt om utsettelse?

«En gjennomsnittlig kunde har 212 000 kroner i studielån. Tidligere har vi sett at de som benytter seg av betalingsutsettelser har noe høyere lån enn gjennomsnittet. Det er ikke gjort egne analyser av kunden i denne runden» skriver kommunikasjonsdirektøren i eposten.

Kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke, Statens lånekasse for utdanning.

— Hva er erfaringene med dem som søker utsettelse på lån med tanke på tilbakebetaling senere?

«Generelt har kundene i Lånekassen veldig god tilbakebetaling. Lånekassen har historisk lave tall på antall kunder hos Statens innkrevingssentral og antall purringer. Etter at de ekstra betalingsutsettelsene ble innført har dette gått videre ned. Det er derfor grunn til å tro at kundene stort sett bruker betalingsutsettelsene på en hensiktsmessig måte og at dette gjør at de unngår mislighold», forklarer Anette Bjerke.

— Ved betalingsutsettelse, får man da stoppet betalingen, eller er det bare et avdragsfritak?

«Ved betalingsutsettelse slipper man å betale regningen for den måneden. Når man utsetter betalingen, får man en måned lengre nedbetalingstid og for de fleste vil det neste terminbeløpet øke med noen kroner. Enkelte kunder kan ikke få økt nedbetalingstid og disse vil oppleve at terminbeløpet øker noe mer», skriver Bjerke.

Fra red: Artikkelen er oppdatert 15.12 med informasjon om ekstra utsettelsesmuligheter i forbindelse med covid-19. Se oppe i teksten.

Powered by Labrador CMS