Nytt norsk nettverk

Nå skal de kjempe for EU-midler til humaniora og samfunnsforskning

Det trengs et bredt fokus på hvordan pandemier treffer et samfunn, mener Karoline Daugstad. Prodekanen ved NTNU leder et nytt nettverk av universiteter og forskningsinstitutter.

Prodekan Karoline Daugstad ved NTNU skal lede det nye nettverket.
Prodekan Karoline Daugstad ved NTNU skal lede det nye nettverket.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Hva skal det prioriteres forskningsmidler på i en verden preget av pandemi? Mens mange peker på utvikling av vaksiner og medisinsk forskning, peker andre en annen retning.

— Det er folk og samfunnssystemer det dreier seg om, sier Karoline Daugstad, prodekan for forskning ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU, til Khrono.

Hun viser til nettopp Covid-19.

Fakta

Horisont Europa (2021-2027)

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

— Det medisinske perspektivet er selvsagt avgjørende, men det er også kjempeviktig med et bredt fokus rundt hvordan pandemier treffer et samfunn. For meg er det innlysende at medisinsk kompetanse må kobles på våre perspektiver, for å lære og være forberedt på lignende situasjoner.

Sikter seg inn mot rammeprogram

Daugstad er leder for et nytt nettverk som sparkes i gang tirsdag. Bak navnet Norwegian network for the promotion of SSH-perspectives in Horizon Europe (NOSSH) står fire universiteter — Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT – Norges arktiske universitet og NTNU — og Institutt for samfunnsforskning, som representant for de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene.

Nettverket har rettet inn siktet mot Horisont Europa, EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, som overtar for dagens rammeprogram ved nyttår og skal gå over sju år. De mener at samfunnsvitenskapene og de humanistiske fagene må ha «en tydeligere og mer gjennomgående rolle» enn i dagens rammeprogram.

Det ligger flere titalls milliarder euro i potten, hvor mange er usikkert. Det opprinnelige budsjettet var på 94 milliarder euro, men i forhandlingene mellom EU-landene om nytt langtidsbudsjettet er det som Khrono har skrevet om, blitt kuttet.

I et møte med EU-parlamentarikere forrige uke antydet EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at hun mener forskningsbudsjettet bør økes.

— Vi vil styrke de programmene som har vist verdien sin under krisen, som Horisont Europa.

Melder seg på i dragkampen

Om det skulle skje er dragkampen uansett ikke over. Antallet milliarder er en sak, en annen er hva det skal brukes på. Og det er den kampen det nye nettverket melder seg på.

— Man må argumentere litt for å få synspunkt og perspektiv fra humaniora og samfunnsfag inn i framtidig EU-finansiert forskning. Det er lett å si at det må med i satsing på eksempelvis teknologi, helse og klima, men det skal litt til å få formet utlysninger for å gi tilstrekkelig rom for samfunnsforskere og humanister til å sende inn søknader, sier Daugstad.

Men tror hun det kommer til å bli prioritert og vinne fram i kampen om kronene?

— Det er et godt spørsmål jeg tror kan stilles på nesten alle satsingsområder framover. En kan bli litt grepet av alvoret i situasjonen og behovet for å gjøre noe kjapt, men man må samtidig tenke bredere og se på hvordan koronautbruddet traff oss og hvordan det er håndtert. Det er ingen grunn til at humaniora og samfunnsvitenskap ikke skal ha en sterk posisjon framover. Vi prøver, så får tiden vise om vi lykkes.

Ikke bare hjelpevitenskap

Pandemien har ikke gjort det mindre viktig å prioritere humaniora og samfunnsforskning, mener Ann Therese Lotherington, prodekan for forskning ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT — Norges arktiske universitet.

— Det er kanskje spesielt viktig nå, vi må tenke om hvordan vi organiserer samfunnet og hvordan vi samhandler lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier hun til Khrono og viser til teknologien som eksempel.

— Det handler ikke bare om å få teknologien til å virke og å få folk til å bruke den, det må stilles spørsmål ved hvordan teknologien endrer samfunnet og hvilke konsekvenser det får.

Prodekanen ved UiT viser til at mye er lagt i Horisont Europa.

— Vi vil bidra til at samfunnsvitenskap og humaniora også setter premissene for hva som skal gjøres, ikke bare blir hjelpevitenskap slik vi ser tendenser til i dag. Våre perspektiver er viktig i seg selv, sier hun.

Frykter større sosial ulikhet

— Frykter du at humaniora og samfunnsvitenskap skal tape i kampen om kronene med pandemien som bakteppe?

— Det kan skje at våre fag ikke oppfattes som de sentrale men noe som kommer i tillegg. Poenget for oss må være å vise betydningen av våre perspektiver, nettopp i en krisetid som nå. Vi må vite hvordan folk har det og hvilke konsekvenser pandemien har og får for folk på lengre sikt. Det trenger man fagekspertise til, det holder ikke å ta utgangspunktet i seg og lage politikk ut fra det.

Det er nødvendig å forstå hvordan det rammer ulike grupper, mener Lotherington.

I våre fag trekker vi ofte på klasse- og kjønnsperspektiver. Det er ikke minst viktig nå. Jeg har jobbet med teknologi og helse og har sett hvordan teknologien får forrang, mens perspektiver som sosial ulikhet ikke blir tatt med. Med det som har skjedd nå, og usikkerhet man står overfor, tror jeg den sosiale ulikheten kan bli større og at de svakeste kan bli enda hardere rammet.

Lotherington peker hvordan mye arbeid er blitt flyttet til hjemmekontor.

— Muligheten til å jobbe hjemme er ulikt fordelt, hvilke fasiliteter du har er ulikt. Det er veldig mye ulikhet som må bygges inn i forståelsen av det som foregår, poenget med nettverket er å kjempe fram dette. Vi sier ikke at vi ikke skal samarbeide, men at vår kunnskap er viktig i seg selv.

Sparkes i gang på nett

Posisjonering inn mot EUs rammeprogram er strengt tatt ikke noe nytt for norske universiteter, Daugstads egen institusjon, NTNU, har for eksempel et eget kontor i Brussel.

— Hva skal dere gjøre som ikke allerede gjøres?

— Vi skal koble oss sammen og utnytte et felles blikk for muligheter til å påvirke Horisont Europa. Det er overhode ikke i stedet for det partnere gjør fra før, vi vil løfte oss med felles innsats, det er et pluss, svarer Daugstad.

Nettverket sparkes som sagt i gang tirsdag, på nett. Det er ifølge Daugstad et første forsøk på å mobilisere norske fagfolk innenfor humaniora og samfunnsvitenskap til å tenke felles inn mot Horisont Europa, det kommer flere lignende arrangementer, sier hun.

Powered by Labrador CMS