Statsbudsjettkonferanse

Nå skal Asheims forhandlings­evner testes. I dag starter kampen om budsjett­kronene

I disse dager legges planene for neste års statsbudsjett. Det er store forventinger til hva den ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren skal oppnå.

Kari Sollien, leder av Akademikerne håper statsbudsjettet for neste år vil gi en større satsing på forskning.
Kari Sollien, leder av Akademikerne håper statsbudsjettet for neste år vil gi en større satsing på forskning.
Publisert

Etter under to måneder som minister for forskning og høyere utdanning, følger sektoren Henrik Asheim med argusøyne når regjeringens budsjettkonferanse nærmer seg. Den foregår 16.-18. mars, og her legger de grunnlaget for statsbudsjettet 2021.

Budsjettkonferansen gjennomføres tilnærmet som planlagt på Hurdalssjøen, selv om landet nå i praksis er stengt på grunn av korona-pandemi.

Helseminister Bent Høie som er i karantene, sa torsdag til Dagbladet at han praktiserer karantenereglene fullt ut, «med unntak av regjeringens budsjettmøte som starter mandag. Der er det innført egne regler».

Det blir også lagt restriksjoner på presse som kun får være tilstede en kort stund utendørs der utvalgte representanter fra regjeringen vil møte dem mandag ettermiddag.

Koordinerte innspill

Da Asheim overtok statsrådposten etter Iselin Nybø (V) i januar hadde han bare noen få dager på seg for en frist til å sende inn UH-sektorens budsjettinnspill.

Universitetene og høgskolene sendte inn sine innspill til Kunnskapsdepartementet sist høst. I en koordinert aksjon rettet mot statsbudsjettet for 2021 har for eksempel alle 13 universiteter og høgskoler som utdanner lærere bedt om midler til å finansiere det femte året på grunnskolelærerutdanningene.

Fire universiteter og høgskoler har også gått sammen og bedt om inntil 50 millioner kroner i året til fortsatt satsing på maritime utdanninger.

Penger og ressurser som brukes på universiteter og høgskoler bygger kompetanse til å møte de utfordringene Norge og norsk økonomi står overfor. Ministeren bør spille sine kort deretter.

Klaus Mohn, Rektor UiS

På budsjettkonferansen skal Henrik Asheim inn og slåss for overføringer til sine budsjettposter. Med nedgangstider og en pandemi som har rammet landet, kan dette kanskje bli et krevende år å få økt budsjettet til forskning og høyere utdanning. Det gjenstår det å se. Reultatet av forhandlingene kommer ikke før i oktober da statsbudsjettet presenteres. Men budsjettet gjelder for et valgår og det er mange som vil markere seg. I tillegg er det blitt en mindretallsregjering siden sist.

— Innspill fra sektoren er viktige, fordi det forteller meg noe om prioriteringene til de som står med skoene på. Jeg kommer ikke på ett innspill jeg har vært uenig i, men min oppgave er jo også å prioritere i rekken av alle gode tiltak. Og det betyr at det alltid er noen som blir misfornøyde og opplever at innspillet deres ikke ble tatt med. Til dem har jeg en beskjed: Innspillet ditt var nok ikke dårlig, men det var noe annet vi mente var viktigere å prioritere først, forteller Henrik Asheim til Khrono.

Krever mer penger til etter- og videreutdanning

Sektoren har uansett sine forventninger. Leder av Akademikerne, Kari Sollien trekker særlig fram to ønsker: satsing på etter- og videreutdanning, og en økt satsing på forskning.

Fakta

Markussenutvalgets konklusjoner

NOU rapport

Utvalget ledet av Simen Markussen, Frischsenteret, la fram sin utredning «Lærekraftig utvikling» , NOU 12:2019, 4. juni i år.

Til grunn for utvalgets anbefalinger ligger det en ide om at vi bør investere mer og bredere i kunnskap gjennom hele livet.

For å få til dette mener utvalget at utdanningstilbudet må gjøres tilgjengelig for flere, at det må kunne tas i kombinasjon med arbeid, og at det i større grad enn i dag skal åpnes for egenfinansiering fra deltager.

Utvalget har en rekke mer eller mindre omfattende forslag for å oppnå dette:

  • Lettere tilgang til studier
  • Styrket studiefinansiering
  • Bedre muligheter til utdanning for personer utenfor arbeidslivet
  • Satsing på digitale og nettbaserte tilbud
  • Regelverksendringer som muliggjør større innslag av deltagerbetaling enn hva som er tilfelle i dag

Kilde: NOU 12:2019 Lærekraftig utvikling

— Det har blitt satt av altfor lite penger til etter- og videreutdanningsreformen. Vi støtter forslaget til Markussen-utvalget om å lage et program som skal styre utviklingen av nye etter- og videreutdanningsprogram. Utvalget foreslo også å bruke 700-800 millioner kroner i året. Nå ligger dette på 100 millioner kroner, sier hun.

Samtidig er hun ikke fornøyd med at det har vært en nedtrapping i satsingen på forskning de siste to budsjettårene. Nå håper hun denne trenden snus.

— Målet er at 1,25 prosent av brutto nasjonalprodukt blir brukt på forskning, sier hun.

Må se betydningen av forskning

Også rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker er opptatt av etter- og videreutdanning.

Med de sterke signalene fra Asheim om at denne sektoren skal bidra og ha en viktig rolle når det gjelder livslang læring, håper hun også dette blir gjenspeilet i budsjettet.

— Denne satsingen må ikke gå utover noe annet, sier hun.

Hun håper også universitets- og høgskolesektoren blir tilgodesett med tanke på de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss.

— Jeg håper regjeringen ser betydningen av forskning, sier hun til Khrono.

Rett å satse på kunnskapssektoren

Også rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, mener Asheim bør tenke på universitetene og høgskolenes rolle i framtiden, når han går inn i budsjettprosessene.

— Jeg tenker at Asheim bør legge vekt på at universitets- og høgskolesektoren bør få en tilvekst i samlet ressurstildeling, og at det sikres realvekst i tiden som kommer. Penger og ressurser som brukes på universiteter og høgskoler bygger kompetanse til å møte de utfordringene Norge og norsk økonomi står overfor. Ministeren bør spille sine kort deretter, sier Mohn til Khrono.

Studentene har som vanlig to klare krav som de håper Henrik Asheim tar med seg:

— Vi vil at man prioriterer en fortsatt økning i studiestøtten og at regjeringen fortsetter å ha en offensiv satsing på studentboliger. Det er de to viktigste tingene for oss, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marte Øien til Khrono.

Bygger mennesker

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim skriver i en epost til Khrono at han tar med seg godt humør og viktige saker inn i forhandlingene.

Handlingsrommet i statsbudjsettet har blitt mindre, sier satsråd Henrik Asheim, men han er klar for tautrekking om ressursen i regjeringens budsjettkonferanse som starter i dag.
Handlingsrommet i statsbudjsettet har blitt mindre, sier satsråd Henrik Asheim, men han er klar for tautrekking om ressursen i regjeringens budsjettkonferanse som starter i dag.

— Det er ikke til å legge skjul på at handlingsrommet i statsbudsjettene blir mindre, det kjenner jeg godt til etter å ha ledet Finanskomiteen på Stortinget. Samtidig ligger mange av løsningene for å øke statens inntekter i mitt departement. Vi bygger ikke vei og bane, men vi bygger mennesker. Og mennesker er det viktigste vi har for å opprettholde bærekraften i velferden vår, for å løse klimautfordringene og for å drive samfunnet vårt videre, skriver Asheim.

— Hva blir det viktig for deg å få gjennomslag for i budsjettet?

— Vi er i en tid der Norge står foran stor teknologisk og økologisk omstilling. I årene fremover vil mange arbeidsoppgaver falle bort, og nye oppgaver som krever en helt annen kompetanse komme til. Det betyr at vi må kvalifisere flere for arbeidslivet samtidig som vi sørger for at de som står i jobb får den oppdateringen de trenger for å ikke gå ut på dato. Studenter, forskere, fagskoler, høgskoler og universiteter sitter på løsningen på mange av fremtidens utfordringer og jeg kommer til å kjempe for at denne sektoren får mest mulig, skriver Asheim.

Powered by Labrador CMS