Nå er det over 8,8 millioner forskere på kloden, se hvor de befinner seg

Brussel (Khrono): Det brukes mer penger på forskning og det blir stadig flere forskere i verden. Det er blant konklusjonene i en fersk rapport fra Unesco.

I den over 700 sider lange rapporten «The Race against Time for Smarter Development» slår de dessuten fast at dette er blitt ytterligere styrket av den pågående koronapandemien.

Bak disse tallene skjuler det samtidig store forskjeller. Veksten er i stor grad konsentrert til noen områder og land. Over 90 prosent av forskningsutgiftene finner vi i G20-landene, de samme landene kan også skilte med over 90 prosent av publiseringene og 88,8 prosent av verdens forskere.

— Det vitenskapelige landskap forblir i stor grad et landskap preget av makt, slår Unesco fast.

Kina sto for 44 prosent av veksten

Det brukes altså mer penger på forskning. Globalt økte utgiftene til forskning med 19,2 prosent fra 2014-2018. Dette er betydelig mer enn veksten i den globale økonomien, som i samme periode var på 14,8 prosent.

Men veksten er svært ulikt fordelt.

Kina alene står for 44 prosent, USA står for 19,4 prosent. Til sammen står de to landene med andre for over 63 prosent av veksten. Deretter følger EU-landene, med til sammen 11 prosent av veksten. Dette vil endre seg slår de fast, og retter inn siktet mot Brexit. Med forskningsstormakten Storbritannia ute av EU, reduseres forskningsutgiftene i EU med hele 12 prosent.

Andre som sto for betydelige deler av veksten er Sør-Korea (4,7 prosent) og India (3,8 prosent).

Veksten bekrefter en eksisterende ulikhet. I 2018 var utgiftene til forskning konsentrert til tre regioner: Øst- og Sørøst-Asia (40 prosent), Nord-Amerika (27 prosent) og EU (19 prosent).

Det var vekst fra 2014-2018 i alle regioner, bortsett fra Latin-Amerika og Sentral-Asia.

8,854 millioner forskere

I samme periode økte antallet forskere globalt med 13,7 prosent. Dette er tre ganger så raskt som veksten i den globale befolkningen, som var på 4,6 prosent.

I 2018 var det til sammen 8,854 millioner forskere globalt (i heltidsekvivalenter).

En stor del av dem er konsentrert til noen områder. Over 23 prosent er i EU, i overkant av 21 prosent i Kina og over 16 prosent i USA. Lavinntektsland står for den største veksten i forskertetthet, men de har bare 0,2 prosent av verdens forskere.

Det er også kjønnsdelt, bare en av tre forskere i 2018 var kvinner. Det er samtidig store forskjeller mellom fagfeltene. Innen kunstig intelligens var det for eksempel bare 22 prosent kvinner.

For land med stagnerende eller lave forskningsbudsjetter beskrives hjerneflukt som et kronisk problem. Som eksempel vises det blant annet til hvordan unge østeuropeiske forskere trekkes mot rikere EU-land.

De viser også til Russland der utgiftene til forskning sank med seks prosent, mens antallet forskere (regnet i heltidsekvivalenter) sank med 9,5 prosent. I 2018 var gjennomsnittsalderen for russiske forskere på 47 år. Det beskrives hvordan en forsøker å snu trenden med politikk for lønnsvekst og ulike tilskudd rettet mot unge.

Disse dominerer publiseringene

De ser også på utviklingen innen vitenskapelig publisering.

Kina alene sto i 2019 for over 24 prosent av alle publiserte artikler i 2019, mens USA fulgte med 20 prosent. EU-landene sto til sammen for nær 29 prosent, men også her peker forfatterne av rapporten på at det vil falle nå som Storbritannia er ute av EU.

Bare 13 andre land står for mer enn én prosent av publiseringene, de største er India (6,1), Japan (4,5), Russland (3,7), Canada (3,6) og Australia (3,3).

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Høyinntektsland sto i 2019 for 62,9 prosent av alle vitenskapelige publiseringer, dette er en nedgang fra 69,3 prosent i 2015.

Hele 34 prosent av alle publiseringer i 2019 kom innen forskning rundt helse. Den raskeste veksten kom imidlertid på miljørelatert forskning, der var det en vekst på over 45 prosent fra 2015-2019. Det var likevel fra et lavt utgangspunkt, denne forskningen sto i 2015 for 3,6 prosent av alle publiseringer.

Et annet område med høy publiseringsvekst er kunstig intelligens og robotikk. I 2019 ble det publisert 150.000 artikler innen dette alene. Det vises til at det har steget i lavere mellominntektsland, som i 2019 sto for 25,3 prosent av publikasjonen på feltet, mot 12,8 prosent i 2015.

Opp mot dette viser de til at forskning på karbonfangst- og lagring i 2019 genererte 2500 artikler. De skriver også at forskningen på dette området har gått ned i seks av ti land som er ledende på feltet, deriblant Norge, sammen med Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland og USA.