Vil beholde konkurranse på støtte til fremragende forskning

Forskningsrådet ønsker å stimulere forskningsinstitusjonene til å bygge internasjonalt ledende fagmiljøer. Sentrene for fremragende forskning (SFF) er et av våre viktigste tiltak for å få til dette. For å sikre god dynamikk i ordningen bør de beste forskningsmiljøene konkurrere jevnlig om senterstøtte. Permanente sentre eller satsinger må være institusjonenes strategiske vurdering og ansvar.

I innspillene til revidert langtidsplan for forskning er det flere institusjoner som mener at det bør åpnes for at noen sentre kan gis mer langsiktig støtte etter utløp av senterperioden. De peker på at ti år ikke er spesielt lang tid i et forskningsperspektiv. Dette reiser spørsmål om de begrensninger som har ligget i søkemuligheten for eksisterende og tidligere sentre bør fjernes.

Forskningsrådets tiårige støtte til SFF-er skal gi våre aller beste forskere mulighet til å forfølge problemer over lang tid, rekruttere unge talenter og tiltrekke seg internasjonalt ledende forskere. Samtidig må Forskningsrådets støtte sikre at nye forskningsmiljøer og forskningsledere kan slippe til og få utvikle seg. Derfor bør de beste forskningsmiljøene konkurrere med jevne mellomrom. Ved å støtte SFF-er utover den tildelte tiårsperioden, uten reell konkurranse, står vi i fare for å miste en viktig dynamikk i ordningen og i praksis legge et finansieringsansvar til den nasjonale konkurransearenaen som heller burde ivaretas av de institusjonelle kanalene.

To av ti sentre som fikk SFF-tildeling i 2017 var basert på tidligere SFF-er. Miljøene som har hatt en SFF har alle muligheter til å utvikle nye forskningsideer som de kan delta i konkurransen med. Men Forskningsrådet vil tydeliggjøre at tidligere sentre kan søke om igjen uten noen form for begrensning. Å bli målt opp mot nye søknader i en åpen konkurranse er etter vår oppfatning den beste målestokken for å vurdere om de etablerte miljøene bør få videre støtte. Samtidig er dette også en mulighet for fornyelse i sentrenes forskningsledergruppe. Dersom mange sentre får fornyet støtte gjennom slike åpne konkurranser, vil det naturligvis bety at antallet nye sentre vil bli færre. Det vil derfor være viktig å sørge for en økt økonomisk ramme til SFF-ordningen samtidig.

Det går også en debatt om utdanning bør knyttes tettere opp mot fremragende forskningsmiljøer, som for eksempel SFF-ene. Mange av dagens miljøer har stor betydning for utdanning. SFF-ene etablerer nye undervisningsfag, endrer innhold i eksisterende fag og bidrar med undervisning av studenter på forskerlinjer. Flere av sentrene driver også nasjonale og internasjonale forskerskoler. I 2016 var det hele 474 PhD studenter og 327 postdoktorer ved de 21 sentrene. Et nytt senter for fremragende utdanning har sitt utspring i to SFF-er og fornyer innholdet i bachelorutdanningene i realfag ved å integrere databeregninger gjennom hele utdanningsløpet.

Å sikre at utdanning blir et viktig element ved sentrene mener vi ikke bør vektlegges særskilt i utvelgelsen av sentrene. Det er viktig at institusjonene utnytter de mulighetene som ligger i sentrenes kompetanse og fagmiljø. Vi i Forskningsrådet ønsker tett dialog med institusjonene om hvordan dette best skal ivaretas. Dersom det er ønskelig at sentrene skal ha en enda større rolle i utdanningen enn de har i dag må institusjonene sette av ressurser til dette.

Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for bedømmelse og prioritering av søknader til SFF. Dette kravet gjelder både for den planlagte forskningen og for sentrets vitenskapelige nøkkelpersonell. Vi mener at det er viktig at vi fortsatt rendyrker dette kriteriet. På denne måten bygger vi forskningsmiljøer som flytter den internasjonale forskningsfronten. Sentrene fremstår også som flaggskip ved sine institusjoner og er med på å gi dem ry som sentrale samfunnsinstitusjoner.

Dagens sentre holder høy kvalitet, noe som gir et godt grunnlag for å hente inn ekstern finansiering, både nasjonalt og internasjonalt. Halvparten av lederne ved sentrene som startet opp nå i 2017 har vunnet fram i konkurransen om tildelinger fra det Europeiske forskningsrådet ERC. For sentrene som var aktive i 2016 utgjorde senterfinansieringen i snitt 23 prosent av totalbudsjettet, egenfinansiering fra vertsinstitusjonene og samarbeidspartnere 40 prosent, mens øvrig eksternfinansiering utgjorde de resterende 37 prosent. Samtidig ser vi en betydelig variasjon fra senter til senter.

Ordningen med sentre for fremragende forskning gir forskningsinstitusjonene et bidrag til å satse strategisk på de aller beste. Det er viktig at vertsinstitusjonene vurderer hvordan de best skal ta vare på fagmiljøene etter at senterperioden er over. Institusjonene må kapitalisere på det som er bygd opp. Det ligger også en slik forventing og forpliktelse på institusjonene når de påtar seg å være vertskap til nye SFF-er. Vi mener det er svært viktig å bruke den nasjonale konkurransearenaen til å satse på de beste og å skape dynamikk i forskningssystemet, og at institusjonene så utnytter disse mulighetene i et langsiktig strategisk utviklingsperspektiv.​​