Går MOOC på farmasi

Anne Gerd Granås har ansvaret for et grunnleggende metodekurs som alle bachelorstudentene tar i forbindelse med deres bacheloroppgave tredje året.

Hun forteller at det er et stort mangfold av oppgaver studentene velger seg. Normalt er det 10-12 ulike studentgrupper fordelt på like mange ulike veiledere på instituttet utfra hva slags oppgaver de har valgt seg.

— Noen tester luftkvalitet i barnehager, andre skriver om utviklingen i den nasjonale legemiddelbruken innen epilepsi for å nevne noen ytterpunkter, forteller Granås.

Gir stor valgfrihet

— Ut fra hvilke oppgaver studentene har valgt har vi sett at de har svært ulike behov for hvilken del av min forelesningsserie de bør starte med. For noen er det fint å starte opp med teori rundt metoder, mens for andre hadde det vært langt mer praktisk å få presentert litteratursøk og hvordan de skal skrive sin introduksjon først, forteller hun.

— Min ide er da at jeg tar opp hele forelesningsserien i forkant av kursstart. Så kan veilederne selv velge hvilken eller hvilke forelesninger det er mest naturlig for deres studenter å starte med. Jeg har allerede begynt å filme, oppstart av kurset er i mars, så jeg har foreløpig god tid på å utvikle dette, sier Granås.

Aktivitet og diskusjon

— På mine forelesninger vil jeg at studentene skal være aktive. Jeg er spent på hvordan vi kan få dette til når forelesningene blir tilgjengeliggjort på denne måten. Medieseksjonen mener at man bør begrense hver seanse til rundt 10 minutter, mens mine forelesninger jo varer i 45 minutter. Jeg ser for meg å presentere et spørsmål på slutten av hvert videoopptak som studentene så kan fundere videre på og snakke rundt før de ser neste seanse.

Granås poengterer at hun tror denne digitaliseringen av hennes kurs og forelesningsrekke vil gi et bedre pedagogisk læringstilbud. Hun opplever også at mange studenter trenger å repetere stoff og begreper når de skal anvende teori på egne funn og tall i bacheloroppgaven.

— Studentene får tilgang til den informasjonen og kunnskapen de trenger tidlig i sitt oppgavearbeid. Men det blir spennende å se studentenes respons når vi skal oppsummere dette i juni, sier Granås.

(Alexander (6) er med Anne Gerd Granås på jobb når vi treffer henne til intervju i høstferien.)

Også forespørsler fra andre

Granås forteller at et annet element som har inspirert henne til å gå i gang med denne digitalisering av egne forelesninger er forespørsler fra mange farmasøyter utenfor høgskolen.

— Jeg kan få henvendelser fra folk i arbeidslivet som er ferdig utdannet men som trenger en oppfriskning på metodeteori. Når denne serien er ferdig er det jo ingenting i veien for at serien kan legges åpent ut og at også andre enn våre egne studenter kan få tilgang til å se mine forelesninger.

Granås har flere forbilder på dette området, men trekker i denne sammenheng fram svensken Hans Rosling og hans nettbaserte undervisningsopplegg om global helse.

— Professor Rosling var på Universitetet i Oslo i fjor og han fylte en forelesningssal med 1000 mennesker. Ikke bare er han svært dyktig faglig, men han har en meget spennende og morsom grafikkbruk. Han er virkelig et eksempel til etterfølgelse, sier Granås.

Kontakter internasjonalt

Granås er også opptatt av det finnes mange dyktige krefter internasjonalt som det hadde vært flott å benytte seg av.

— Jeg deltar kanskje på 1-2 internasjonale konferanser i året og knytter en del kontakter, og etterhvert har jeg opparbeidet et bra nettverk. Men vi har ikke økonomi til å invitere internasjonale foredragsholdere til høgskolen for å bidra i den daglige undervisningen. Hvis vi isteden for å hente inn en professor fra Australia til en prislapp på rundt 40.000 kroner, kan se og bruke hans forelesninger over nett, er det ikke bare billig men gir bedre undervisning for studentene våre, sier hun.

Vil ha mer samarbeid

Granås var også en av deltakerne på MOOC-møtet på HiOA fredag 26. september. Hun etterlyste, som kollega Annette Drangsholt Nilsen, også mer kontakt med andre på høgskolen som jobber med lignende prosjekter. Møter arrangert av Mediaseksjonen kan fremme nye kontakter på tvers av utdanningene, men hun ønsker seg dette mer systematisert.

— Det er fint med møteplasser som MOOC-møtet, men det vi ser trigger oss ansatte er når det blir konkrete debatter om selve faget vårt og bruken av konkrete pedagogiske virkemidler. Vi trenger tilrettelagt samarbeid som går til kjernen av vårt interessefelt, sier Granås. 

Digitale kollokvier

På siste studieår av bacheloren i farmasi er studentene ute i apotekpraksis ca seks måneder. Gjennom disse seks månedene skal de levere 8-10 oppgaver. En utfordring er at studentene er spredt over hele Østlandsområdet, og tidvis også andre steder i landet. Granås ønsker å forbedre måten studentene får tilbakemeldinger på oppgavene sine, og er i gang med et samarbeid med farmasikollega Camilla Foss, som tar en master på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), om å etablere «digitale kollokvier» med gjennomgang på to av oppgavene.

— Gjennomgangen skal skje i grupper på 4-5 studenter. Vi skal kobles sammen på nett og gå gjennom oppgavene «live», forteller hun. Vi håper dette både kan styrke læringen og korte ned på tiden vi vanligvis bruker på skriftlige tilbakemeldinger.

Granås forteller at hun er spent på hvordan dette vil fungere.

— Tåler studentene å få kritikk mens andre hører på og får de bedre læringsutbytte av en slik gjennomgang, spør hun seg, samtidig som hun gleder seg til å prøve dette ut.