Foreleserne er skeptiske til opptak av forelesninger

Foreleserne ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) deler seg omtrent midt i to; der de som sier ja til lyd- og bildeopptak av forelesningene utgjør et lite flertall. Dette er omtrent samme holdning som ble målt i en nasjonal undersøkelse, gjennomført av Bent Kure ved Universitetet i Oslo, i 2010. Men på de øvrige svarene i undersøkelsen møter en større skepsis og ambivalens til opptak. Og motstanden er også ganske stor.

Føler seg hemmet

Over 70 prosent svarer at de frykter at studentene vil utebli fra forelesningene, at de vil lytte til forelesningene heller enn å lese pensum og at studentene vil unngå å stille spørsmål under forelesningene dersom det gjøres bilde- og lydopptak. Over 70 prosent svarer også at de vil føle seg hemmet i en opptakssituasjon og være redde for å si noe galt som de senere kan bli sitert på. 

Undersøkelsen ved HiOA ble gjort i vår, i forbindelse med et seminar om såkalt «hermetisering» av forelesninger i regi av eCampus-programmet. Det er Tore Hoel ved Læringssenteret som har gjort undersøkelsen etter mal av Bent Kure.

Ikke viktigste virkemiddel

— Opptak er ikke nødvendigvis det viktigste pedagogiske virkemidlet, og hvis de som foreleser ikke tror på dette, skal vi ikke pushe det.  Det er dessuten tid- og ressurskrevende og lage virkelig godt digitalt innhold, sier assisterende høgskoledirektør, Torbjørn Eeg Larsen. Han mener at eCampus handler om mye mer enn opptak, selv om opptak også er et viktig og aktuelt tema om dagen. 

— Vi skal ikke gå i opptaks-fella, sier Larsen og viser til en eCampus-konferanse for ett år siden hvor Kunnskapsdepartementet rapporterte om den digitale tilstanden i universitets- og høgskole-Norge.

— De minst digitaliserte hadde bare noen få prosent hadde forelesningene sine tilgjengelig på nett, og de beste lå på over 30 prosent, sier han og mener at veldig mye, kanskje for mye, har handlet om opptak siden den gang.

Pedagogisk effekt viktigst

— Hva er den pedagogiske effekten av opptak egentlig, spør Larsen og legger til at dersom store masseforelesninger har liten effekt på læringen, og da vil det kanskje være det samme med opptak av masseforelesningene, særlig live kringkasting.

— NTNU og professor Arne Krokan har fått mye oppmerksomhet i det siste for at de nå går igang med internettundervisning og open source-forelesninger, men HiOA er ikke der ennå?

— Det er helt greit å ikke være den som er først ute her. Vi skal ikke ta i bruk teknologi for teknologiens skyld. Vårt mål med eCampus og digitalisering er å styrke kvaliteten på undervisningen og læringsutbytte. Open source er noe alle kan bruke, men ikke alle bør lage det. Det er for eksempel fullt mulig å finne fram til emner som allerede er utviklet ved flere av de største universitetene i verden og lage et tilbud rundt dette. Det er også en måte å ta i bruk MOOC på, sier Larsen, og mener det er viktig å kunne tilby en sammensatt verktøykasse.

Feedback har størst effekt

— Feedback er det virkemiddelet som har størst læringseffekt og her kan mye gjøres, blant annet via digitale vurderingsformer, selvtesting og bruk av videokonferanser i veiledning og oppfølging av studenter som ikke har anledning til å møte på campus, sier Torbjørn Eeg Larsen.  

HiOA har satt av over 25 millioner kroner de neste årene for å utvikle eCampus. Kunnskapsdepartementet har nettopp satt ned et utvalg som skal jobbe med nettopp utdanningstilbud i høyere utdanning over internett, men her er ingen fra HiOA med.