Universell utforming = mangfold

I arbeidet for universitetsstatus for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), mer forsking og nye institusjonsnavn faller studentens omgivelser fort bort. Når jeg stiller spørsmål om hvordan det jobbes med læringsmiljøet hos ulike instanser på HiOA møter jeg mange tomme fjes. Det utgjør en for liten del av høgskolens fokus. Jeg ønsker å sette lys på ansvaret vi har for å skape et universelt utformet læringsmiljø for de vi er her for - studentene.

Tradisjonelt blir universell utforming relatert til fysiske forhold - hvordan vi kommer oss frem og hvordan vi kan bruke det vi har rundt oss. Men det universelle handler om så utrolig mye mer.

I FN-konvensjonens definisjon av universell utforming står det «Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.»

Hvorfor er det viktig at nettopp du har fokus på dette?

Jeg ønsker å trekke frem ordet tjenester. For HiOA er en tjenesteyter. Vårt oppdrag av KD er å utdanne. Og med kvalitet - gjennom alt det innebærer. Studenten er vår viktigste tjenestemottaker. Dermed er hele HiOA og alle dets tilsatte ansvarlige for at de tjenester vi gir studenten er universelt utformet; tilgjengelig for alle.

Og hvem er alle?

At HiOA som en av landets største høgskoler i en av landets mest mangfoldige byer, har nettopp mangfold som en av sine kjerneverdier syntes jeg er poetisk vakkert. Jeg simpelthen elsker det. Jeg har lurt på hvor gode vi egentlig er på det mangfoldfokuset - for i hvor stor grad prater vi egentlig om mangfoldet i studentmassen i sammenligning med alle de andre skolene som ikke bruker mangfold som frontbegrep.

Ved vår institusjon har vi et mangfold av studenter med ulike kjønn, religioner, økonomiske forutsetninger, etnisiteter, livssituasjoner, legninger, funksjonsevner, vaner, kulturer også videre. Og alle disse skal kunne bruke alle våre tjenester.

Du skal kunne komme deg inn i forelesningssalen selv om du er blind. Du skal kunne navigere deg på MinSide selv om du har noe nedsatte kognitive evner. De er greie, der har vi konkrete lover og regler.

Men du skal - som Studentparlamentet skrev om i Khrono i høst – også kunne lære av undervisning selv om du sliter med å følge med på fem monologer om dagen.

• vite at du har rett på tilbakemelding på eksamen selv om du ikke er hobbyjurist.
• få den tilretteleggingen du trenger selv om du ikke kjenner de som skal gi deg den.
• kunne bli på campus selv om du ber til guden din mellom forelesning.
• kunne studere selv om du har spebarn.
• finne ut av hvilket studie som passer deg selv om ingen i din omgangskrets har tatt høyre utdanning.

Selv om universelt fokus er definert i lover om bygg og IKT, betyr det ikke at universell utforming ikke bør ses i lys av mer. Jeg ser universell utforming som både lov, standard, prosess, strategi og verdigrunnlag.

Ikke vær redd for begrepet! Sier jeg «universell utforming av læring» høres det umulig ut, men kaller jeg det «pedagogisk læringsmiljø» er det viktig å jobbe med. Og kaller jeg det samme for «digitalisering av undervisning» er det en spennende strategi.

Printerne, hjemmesiden, forelesningene, spisestedene, oppfølgingen, eksamenen og bli-kjentaktivitetene i studiestart er alle tjenester vi tilbyr.  Om vi virkelig skal leve opp til kjerneverdien vår om mangfold må disse tjenestene, så vel som omgivelsene vi gir dem i, være universell utformet – de må være tilgjengelig for alle.

Ved en utdanningsinstitusjon som har mangfold som en av sine kjerneverdier må universell utforming være sentralt på hvert nivå, fakultet, program, seksjon, institutt, utvalg og råd. Vi må diskutere hvordan nettopp VÅRE tjenester skal universelt utformes for å favne om læringsmiljøet til det mangfoldet vi tilbyr det for.