Debatt ● Guro Elisabeth Lind
- Mitt råd til styret ved UiA
Styret ved UiA bør velge den ledelsesmodellen som i størst grad bidrar til demokrati. Erfaringer tilsier at det er valgt rektor, skriver leder i Forskerforbundet.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
14. september skal styret ved Universitet i Agder (UiA) velge ledelsesmodell. I innstillingen til styret er det ingen anbefalt modell, og Khrono omtaler situasjonen som helt åpen.
Forskerforbundet mener det er fornuftig at hver enkelt institusjon fritt kan velge sin ledelsesform. Vi ønsker ikke at utdanningsinstitusjonenes autonomi skal begrenses ved å innføre valgt eller ansatt rektor som standard. Men vi er opptatt av at alle universiteter og høyskoler tar universitetsdemokratiet på alvor, og legger best mulig til rette for demokrati, medbestemmelse og åpne prosesser. Hvilken ledelsesform tjener så dette målet best?
Arbeidsforskningsinstituttets medbestemmelsesbarometer viser at arbeidstakere i staten opplever at arbeidslivet går i mer autoritær retning, og at de får mindre innflytelse over sin egen arbeidshverdag. I APIKS-undersøkelsen fra 2019 framgår det at godt under halvparten av de vitenskapelige ansatte ved universiteter og høyskoler oppgir å ha innflytelse på faglige strategier og prioriteringer ved deres eget institutt.
Kun en av fem oppgir å ha noe eller stor innflytelse på institusjonsnivå. Samtidig har de kollegiale organene i akademia blitt bygget systematisk ned. Ansatte faglige ledere er normalordningen i hele den statlige universitets- og høgskolesektoren, og det er i dag få institusjoner som har reelle styrer på nivå to eller tre.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Mange institusjoner har ingen organer med beslutningsmyndighet under institusjonsstyret, og tillitsvalgte rapporterer til oss om lukkede prosesser, lite innflytelse og en top-down styringsstruktur, som i seg selv er en sterk begrensning på faglig frihet. En NIBR-rapport om evalueringen av overgangen fra fakultetsstyrer til fakultetsråd ved OsloMet, viser et betydelig demokratisk underskudd.
Blant de tillitsvalgte var det en «tilnærmelsesvis unison oppfatning at de ansattes medvirkning og medbestemmelse er blitt svekket». At både universitetsdemokratiet og medbestemmelsen er svekket, bør vekke bekymring hos alle som er opptatt av gode og bærekraftige beslutningsprosesser i akademia.
Forskerforbundets tillitsvalgtsundersøkelse fra 2019, viser at det i hovedsak er mer åpenhet i beslutningsprosessene ved institusjoner med valgte rektorer og der det er styrer med ansattrepresentanter på lavere organisasjonsnivåer. Tillitsvalgte ved institusjoner med ansatt rektor oppfatter beslutningsprosessene som mer lukkede enn ved institusjoner med valgt rektor.
Bare 25 prosent karakteriserer prosessene som ganske åpne der rektor er ansatt, mens over 50 prosent oppfatter prosessene som ganske eller svært åpne ved institusjoner med valgt rektor. Det synes altså å være en sammenheng mellom valgt rektor som ledelsesmodell, og åpenheten i beslutningsprosessene.
Samtidig finnes det flere nylige eksempler på at institusjoner har byttet til en modell med ansatt rektor, mot de ansattes ønske. Både ved Universitetet i Tromsø og ved NMBU ønsket et stort flertall av de ansatte valgt ledelse, uten at det nådde frem i styrets behandling av saken.
Også ved UiA avdekket en intern høring stort flertall blant både ansatte og studenter for å beholde ordningen med valgt rektor. Regjeringen har nå bestemt seg for å innføre en tillitsreform i offentlig sektor generelt, og i universitets- og høyskolesektoren spesielt.
Dette viktige arbeidet er nå i gang. Oppfordringen fra regjeringen er helt tydelig: Lytt mer til de ansatte. Kanskje er det derfor vi nå ser noen forsiktige, men lovende tendenser til en motreaksjon mot nedbyggingen av kollegiale organer. Rektor ved USN foreslår nå å gjeninnføre fakultetsstyrer, og OsloMets nye rektor vil sette universitetsdemokrati og medbestemmelse på agendaen. Det er i dette overordnede bildet styret ved UiA bør vurdere valget av ledelsesmodell.
Jeg håper styret føyer seg inn i rekken av stemmer som vil styrke og utvikle universitetsdemokratiet, og bidra til en etterlengtet tillitsreform i kunnskapssektoren.
