EU må konkretisere samfunnsvitenskapene og humanioras rolle i forskning

En av de aller viktigste forskningspolitiske dokumenter, «Investing in the European future we want», ble lansert i Brussel i fjor sommer. En høy-nivågruppe med tidligere WTO-direktør Pascal Lamy i spissen, satte i dette dokumentet retning for EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon. Et av forslagene fra gruppen er å legge til rette for det de omtaler som «mission-oriented» forskning. Dette er forskning som skal mobilisere bredt fra ulike sektorer og fag og skal nyttes for å gripe fatt i de store samfunnsutfordringene. Spesielt slår Lamy-rapporten fast at humaniora og samfunnsvitenskap naturlig vil inkluderes gjennom måten «mission-oriented» forskning er organisert på. Mer konkret om hva denne organiseringen går ut på omtales ikke i rapporten, og det er tydelige behov for slike konkretiseringer.

Også EUs kommisjonær for forskning og innovasjon, Carlos Moedas, hadde åpenbart behov for en ytterligere presisering av hva «mission-oriented» forskning innebærer og hvordan det skal iverksettes fra kommisjonens side, ettersom han ba UCL-professor Mariana Mazzucato om å utarbeide en strategi for «misson-oriented» forskning. Denne kom i forrige uke og er klargjørende på en rekke punkter.

Store globale samfunnsutfordringer og FNs bærekraftsmål (SDG) blir for vidtfavnende og lite målrettet som forskningspolitisk tema. Der hvor FN snakker om bærekraft for havet (SDG nr. 14), konkretiserer Mazzucato og trekker frem fjerning av all havplast som et eksempel på en «mission». Et annet eksempel er 100 karbon-nøytrale byer innen 2030 og redusert utviklingen av demens med 50 %. Felles for alle eksemplene er at de er ambisiøse, men realistiske, har tydelige mål, men krever langsiktighet, samtidig som de involverer ulike sektorer, forskningsorganisasjoner fra offentlig og privat sektor og fag og disipliner.

Mazzucato har levert en strategi som gir «mission-oriented» forskning innhold, men fortsatt er det uklart hvordan en skal sikre at humanistisk og samfunnsvitenskapelig perspektiver inkluderes.

Mazzucato har gitt rapporten sin undertittelen «A problem-solving approach to fuel innovation-led growth». Problemløsning er forståelig nok høyt prioritert når de store globale samfunnsutfordringene skal håndteres, men uten en helhetlig forståelse, vil neppe problemene finne sin fornuftige – for ikke å si bærekraftige – løsning. Innenfor naturvitenskap og medisin ser man etterhvert klare begrensninger i en reduksjonistisk tilnærming, mens en systemforståelse av problemstillingene vinner frem. Særlig samfunnsvitenskap, men også humaniora kan bidra med kontekstforståelse og en mer helhetlig tilnærming enn hva vi har med teknologi alene. Dette blir avgjørende når nettopp de store globale samfunnsutfordringene settes på den forskningspolitiske dagsorden.

Denne uken deltar prof. Mazzucato på Forskningsrådets årlige konferanse om kunnskapsgrunnlaget for den norske forsknings- og innovasjonspolitikken. Da byr anledningen seg til å klargjøre humanioras og samfunnsvitenskapenes bidrag til «mission-oriented» forskning.