Minneord: Arven etter Unni Grøneng

8. desember 2019 mottok vi meldingen om at Unni Grøneng var død. Det var en trist dag for UiT Norges arktiske universitet. Det ble et farvel med en av de viktigste bidragsyterne til universitets utforming og utvikling. På vegne av ledelsen av universitetet gjennom de mer enn 47 år Unni arbeidet her, vil vi takke for hennes ruvende innsats og se på hva arven etter henne har gitt oss av lærdom, inspirasjon og muligheter.

Unni Grøneng vokste opp på gård i Skogn i Trøndelag . Hun kom til Tromsø i 1972 etter å ha arbeidet fire år med prosjektutvikling i Trondheimsområdet etter avsluttet arkitekteksamen ved Norges tekniske høgskole. Hun fikk jobb som arkitekt ved universitetet, nettopp på den tiden hvor utbyggingen av det som i dag er Campus Breivika, startet.

Dette var en travel tid for bygg- og eiendomsavdelingen ved universitetet, og hun deltok i de aller fleste av de mange oppgaver som må løses, for å bygge et fullverdig universitetscampus.

Hun gjorde tomtevurderinger og planla behovet for barnehager og boliger. Hun utviklet en disposisjonsplan for universitetstomten i Breivika og sørget for at brukermedvirkning sto sentralt i planleggingen av de nye byggene. Hun etablerte rutiner for arbeid både med rom- og byggeprogram.

Den mest omfattende oppgaven disse første årene var 1. byggetrinn i Breivika, og hun fulgte dette prosjektet fra den spede begynnelse med romplanleggingen til den endelige innflyttingen. Hun hadde også en sentral rolle i å gjøre byggene til gode arbeidsplasser i samarbeid med det statlige Utsmykningsfondet for offentlige bygg som ble etablert i 1976! og som i dag er kjent som KORO.

Unni ble etter hvert fungerende daglig leder og fra 1979 leder av bygg- og eiendomsavdelingen, en stilling hun hadde i mange år. Som leder, huskes hun for å ha tatt godt vare på sine ansatte. Hun var en leder det ble satt stor pris på. Hun var dyktig, og hun var raus.

Fra 2001 gikk hun over i en stabsfunksjon direkte under universitetsdirektøren. Der tok hun fatt på nye store oppgaver ved universitetet, og spesielt Teorifagbygget. Her trengtes det et betydelig planarbeid for totalt 6 ulike hus som tilsammen skulle utgjøre en helhet. Dette krevde styring og koordinering av 16 ulike brukerenheter med totalt nesten 100 representanter, i tillegg til koordinering med statsbygg, departement og kommunale myndigheter.

I tillegg jobbet hun med den overordnete styringen av planene for universitetstomten og utredningsoppgaver knyttet til ny virksomhet: odontologi, universitetsmuseet, MH 1 og MH 2 som er helsefakultetet sine bygg, Teknologibygget, Studentidrettshallen Kraft, Arktisk Botanisk Hage og flere. Så vidt vi kan se er det bare tre permanente bygg i Breivika hun ikke har hatt ansvaret for: det er det nye Biologibygget og den gamle husmorskolen som nå huser Handelshøgskolen og Lærerutdanningsbygget.

Resultatet av hennes arbeid ser vi hver dag. Vi har et vakkert campus — ja, kanskje Norges vakreste? Eller som Fylkesmannen i Troms sa det i sin tale da hun fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 2002: universitetscampus er noe vi i nord er stolte av og gjerne viser frem til våre gjester!

Unni Grøneng var veldig engasjert og satte sin ære og kompetanse inn på å få til et godt universitet, hun gjorde en formidabel jobb og innsats for universitetet. Det er slik at både folk lokalt og sørfra har vanskelig for å tro oss når vi forteller at de utbyggingsprosjektene Unni hadde ansvaret for alltid holdt budsjettene og ble levert til avtalt tid! Hun nøt derfor meget høy tillit hos vårt eierdepartement Kunnskapsdepartementet, Statsbygg og entreprenører og arkitektkolleger i nord og sør. Vi som skulle arbeide frem nye bygg og foreslå dem for vår eier i Regjeringen hadde derfor alltid en trygg forvissning om at hvis bare planene ble vedtatt, så ble resultatet bra. Unni Grøneng og dyktige Universitetsdirektører opp gjennom årene sørget for det. Hun hadde meget god styring, samtidig som hun så og tok vare på sine kollegaer og medarbeidere.

Kunstinnkjøp og kunstforvaltning lå hennes hjerte nær og hun fikk ansvar for Forvaltning og presentasjon av universitetets kunstsamling. Denne er betydelig og er nå på mer enn 1000 gjenstander. UiT var på 1970 tallet preget av uformelle rutiner. Unni hadde sansen for symboler og tradisjoner og hjalp oss i forvaltning av rektorkjede, rektorkappe, dekankapper og gaver fra rektor. Det var så trygt for oss i rektoratet når Unni hadde dette ansvaret. Hun var her som ellers i hele sitt virke, dyktig, nøyaktig, detaljorientert, veldig raus og så betydningen av symbolikk.

Så hva er arven etter Unni Grøneng? Åpenbart en helhet av flotte og funksjonelle bygg som vi nå og i fremtiden kan se på, ta på og bruke til alt de er ment til. I så måte er det ikke mange som etterlater seg så konkrete minnesmerker.

Arven er også minnene om Unni som leder, kollega og venn. Vi som skriver dette har møtt henne på jobb: Hun var vel forberedt faglig, hadde en plan, mestret det meget kompliserte samspillet som måtte til mellom individer og grupper som i utgangspunktet hadde meget ulike interesser. Hun var god til å foreslå løsninger. Med et vennlig smil og stemmeleie. Vi har mye å minnes og mye å lære.

Unni Grøneng fikk i kraft av sin stilling, sin person, dyktighet og væremåte meget stor betydning for utviklingen av UiT fra 1972 og for UiT Norges arktiske universitet som det ble i 2013 . Unni Grøneng har vært helt sentral i å bygge universitetet både som campus og institusjon. Hver dag kan vi se og føle på arven etter henne med takknemlighet og glede.