Nybø: — Sunt med debatt om lønnsnivå

En gjennomgang Khrono har foretatt viser at de fleste samskipnadene er god butikk og går med store overskudd.

Les også:

Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene

Samtidig øker samskipnadenes bankinnskudd betydelig. Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadenes rene bankinnskudd fra 800 millioner til 1,75 milliarder.

Dette viser en sammenstilling Khrono har gjort. Tallene har vi hentet fra samskipnadenes årsregnskap publisert på DBH/NSD.

Direktørlønner og mangel på boligsøknader

Direktøren for Samskipnadene i Oslo og Akershus (SiO) heter Lisbeth Dyrberg, og er landets best betalte samskipnadsdirektør. Alle godtgjørelser inkludert er utbetalingene til SiO-direktøren årlig på 2,112 millioner kroner.

Det er fem direktører som har mer totalt i godtgjørelser enn 1,7 millioner kroner. Nærmest SiO kommer direktøren for Samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Der utgjør lønn, pensjon og andre godtgjørelse 1,940 millioner kroner.

På den andre siden foreslår regjeringen å kutte 300 millioner kroner på støtten til studentboliger i revidert nasjonalbudsjett.

I budsjettdokumentet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til studentboliger med 298,5 mill. kroner fordi det blir gitt tilskudd til færre hybelenheter i 2019 enn det Stortinget har bevilget midler til.

Stortinget vedtok å bevilge midler til 3400 studentboliger i 2019-budsjettet.

— Sammensatt sak

Håkon Randgaard Mikalsen er leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Vi spør ham om han synes samskipnadene har for mange penger på bok og om lederne deres tjener for mye, kanskje særlig sett i lys av at de ikke klarer å levere på studentenes høyeste ønske, nemlig flere studentboliger.

— Denne saken er sammensatt, starter Mikalsen. Han trekker fram at samskipnadene er studentstyrte, så det er altså studentene selv som sitter i ledelsen av samskipnadene og skal sørge for at de leverer best mulig velferd tilbake til studentene.

— Vi i NSO har jobbet mye for at samskipnadene skal ha et best mulig arbeidsforhold, blant annet gjennom fristasjonsavtaler. Samtidig har NSO vært tydelig på at for studentene er det helt sentralt å ha tilgang på gode og billige boliger og mat, sier Mikalsen.

NSO-lederen trekker fram at samskipnadene ikke skal drives som oljefondet, og at man i størst mulig grad skal føre alle midler tilbake i god velferd for studentene.

— Det kan være på sin plass å oppfordre studentene i ledelsene av de ulike samskipnadene til at de i kanskje i enda større grad vektlegger behovet for den vesentlige delen av studentene.

— Krise hvis dette fortsetter

I saken om at det nå ikke blir bygd nok studentboliger i år, mener Mikalsen litt forskjellige ting.

Han som andre trekker fram at de er orientert om at nye regler gir en overgangsordning som har gjort at samskipnadene søker om færre boliger enn normalt.

— Men hvis nivået blir like lav neste år, er det faktisk krise, understreker Mikalsen.

Han mener også at det er svært relevant å trekke fram at regjeringen kunne ha brukt de 280 millionene, som nå er omfordelt til alt annet enn studentvelferd, til å dekke opp søknadene regjeringen fikk fra samskipnadene om rehabilitering av boliger.

— Det er riktig at retningslinjene måtte endres for å få dette til, men vi trodde faktisk det var det departementet jobbet med, når Iselin Nybø to ganger i Stortinget i våresa lovet oss en ny utlysning legger Mikalsen til.

Trekker fram brukerstyringen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø trekker fram at studentsamskipnader er til for å gjøre livet enklere for studenter. Gjennom tilbud om boliger, trening, psykisk helse og kantiner. I tillegg er de brukerstyrt.

Samskipnadene delvis finansiert over statsbudsjettet, i 2019 90 millioner (studentboligtilskudd regnes utenom red. anm), og en stor del av pengene deres kommer fra studentene selv, gjennom semesteravgiften.

— Mens de rødgrønne ønsket mindre brukerstyring av samskipnadene har de borgerlige hele tiden stått for at samskipnadene skal være brukerstyrt gjennom studentene selv. Derfor legger jeg til grunn at studentene til enhver tid tar beslutninger som de mener de selv er best tjent med, sier Nybø.

— Sunt med debatt om lønnsnivå

Khrono spør henne om hun synes lederlønningene i samskipnadene er for høye.

— Jeg ser for meg at studentene har diskutert og kommet fram til at de trenger ekspertise på et høyt nivå, og at de mener at det er det denne ekspertisen koster, og at det dermed er dette lønnsnivået som ganger studentene best, sier Nybø.

Når det er sagt legger hun til:

— Men en debatt om lønnsnivå er alltid sunt.

Når det gjelder hvor mye penger samskipnadene har på bok, trekker Nybø fram at samskipnadene ikke gjør hennes budsjettforhandlinger med de andre departementene enkle.

— Det gjør det ikke lettere for en statsråd å slåss om mer penger til studentvelferd og boligbygging når samskipnadene har såpass mye oppsparte midler, sier Nybø.

Tror på at det er en overgangsfase

— Du ønsker å bygge boliger, men samskipnadene stiller ikke opp på dette. Samtidig har de mye midler å rutte med, men du må ta kjeften for at det ikke blir bygd flere nye studentboliger?

Nybø vil ikke være med på kritisere samskipnadene direkte, men trekker heller fram:

— Vi har nylig vårt støttesystem. Det er gjort om slik at støtten nå prisjusteres, og sikrer at samskipnadene ikke sitter og «ruger på» tilsagn om å bygge boliger, men søker midler når de faktisk er klare. Dette er en sunn omlegging, men vil nok før til noen utfordringer, slik vi har sett denne våren. Men dette er kun i en overgangsfase, legger Nybø til.