100 nye studieplasser og 10 millioner til rekruttering til lærerutdanning
Revidert. I forslag til revidert nasjonalbudsjett oppretter regjeringen 100 studieplasser, satser på videreutdanning og rekruttering av flere lærere. På den andre siden kutter de nær 300 millioner kroner til studentboliger. Studentene reagerer kraftig.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med kommentarer fra Nina Sandberg (Ap).)
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) trekker fram flere studieplasser, mer penger til lærerrekruttering og en styrking av videreutdanningstilbudet som regjeringens satsinger innen høyere utdanning og forskning i det reviderte nasjonalbudsjettet.
— De siste årene har antallet studenter i høyere utdanning økt jevnt. Samtidig har søkertallene økt enda mer i samme periode. Selv om søkertallene stabiliserte seg i 2019, er det fortsatt behov for flere studieplasser, mener Nybø.
Dette er en virkelig bråstopp fra regjeringens siden og studentboligbyggingen rykker tilbake til 2013
Kutter til studentboliger
På den andre siden kutter regjeringen 300 millioner kroner på støtten til studentboliger. I budsjettdokumentet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til studentboliger med 298,5 mill. kroner fordi det blir gitt tilskudd til færre hybelenheter i 2019 enn det Stortinget har bevilget midler til.
Stortinget vedtok å bevilge midler til 3400 studentboliger i 2019-budsjettet.
Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer kraftig på at regjeringen foreslår å kutte byggingen av 2000 studentboliger.
— Dette er en virkelig bråstopp fra regjeringens siden og studentboligbyggingen rykker tilbake til 2013, sier leder for NSO, Håkon Randgaard Mikalsen i en pressemelding, og han legger til:
— Regjeringen har gått til valg på å bygge flere studentboliger, og i deres egen erklæring sier de at bygging av studentboliger skal ha et høyt nivå. Når de over halverer sin støtte holder de studentene for narr.
Mikalsen trekker fram at alle regjeringspartiene i denne stortingsperioden har lovet å bygge minst 2200 studentboliger årlig. Venstre og KrF har lovet 3000. Hvis ikke stortinget stopper dem nå vil de halvere sin egen lovnad om studentboliger.
— Vi ba regjeringen om en re-utlysning av de ubrukte midlene sammen med endringer i regelverket slik at studentsamskipnadene kunne søke om flere tilskudd. Med dette budsjettet blir det tydelig at regjeringen ikke satser på studenter og høyere utdanning. Det er tydelig at de ikke vil at norske studenter skal stemme på dem i høstens valg, sier Mikalsen.
Nybø reagerer på studentenes uttalelser
Statsråd Iselin Nybø (V) er ikke helt fornøyd med måten studentene framstiller studentbolig-saken.
— Regjeringen var klare for å bygge hele 3400 nye studentboliger og bevilge penger til dette, men vi fikk ikke nok søknader. At vi kutter disse 300 millionene nå er bare i tråd med god budsjettskikk. Regjeringen har jobbet seriøst med studentboliger over lang tid, understreker Nybø til Khrono.
Hun trekker fram at hun en viktig årsak til at man fikk få søknader nå henger sammen med at støtten blir prisjustert fra år til år.
— Det betyr at det lønner seg å vente med å søke penger til prosjektet ditt er helt klart for realisering, sier Nybø, og trekker fram at nedgangen nå sannsynligvis bare da er en overgangssituasjon.
— Så har vi den andre debatten som handler om støtte til rehabilitering av studentboliger, men det er en annen debatt, mener Nybø.
Kutter fusjonsstøtte til offentlige universiteter og høgskoler
For 2019 hadde regjeringen satt av 15 millioner i såkalte SAKS-midler (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) til offentlige høgskoler og universiteter.
Denne potten blir nå foreslått omprioritert til andre.
6 millioner kroner foreslår regjeringen går til Unit - Direktoratet for Fellestjenester og IKT innen høyere utdanning og forskning, de resterende 9 millioner skal gå til fusjonsarbeid ved private høgskoler og universiteter.
— Unit har fått SAKS-midler fra oss før, og de har også vært gjennom en stor fusjonsprosess. Vi ser at offentlige høgskoler og universiteter har kommet ganske langt i sitt arbeid, samtidig som vi ser at det skjer litt i privat sektor, derfor ønsket vi å se litt hen til dem, i denne omgang, forklarer Nybø.
Over 300 nye studieplasser
Totalt er det satt av nesten 26 millioner kroner til nye studieplasser. De 100 nye studieplassene vurderes blant annet rettet inn mot desentraliserte studietilbud, og enkelte fagretninger.
— Vi har et arbeidsliv hvor behovet for faglig påfyll øker. Derfor er det viktig at universiteter og høgskoler også kan tilby studietilbud som passer spesielt godt for personer som er i jobb og har familie, sier Nybø.
Sammen med de 207 studieplassene som kom i ordinært budsjett, har regjeringen tildelt midler til over 300 nye studieplasser i 2019. Siden 2014 innebærer regjeringens satsing på studieplasser at opptakskapasiteten nå er over 4600 plasser høyere.
10 millioner kroner til rekruttering av lærere
Regjeringen foreslår også å bruke 10 millioner kroner på lærerrekruttering. Tiltakene skal rette seg spesielt inn mot å få flere til å søke grunnskolelærerutdanningen for de yngste skolebarna og øke rekrutteringen av menn og personer med innvandrerbakgrunn.
— Selv om søkningen til grunnskolelærerutdanning har økt med over 10 prosent fra 2013 til i år, så må vi fortsatt satse på rekruttering. Vi trenger flere kvalifiserte lærere som kan bidra til mer og bedre læring i skolen. En viktig årsak til det økte behovet er regjeringens innføring av en lærernorm, som skal gi flere lærere i skolen, sier Nybø.
De 10 millioner kronene kan fordeles til lokale og nasjonale tiltak. Universiteter og høyskoler kjenner lokale forhold, og har sammen med skole- og barnehageeier, ansvar for å rekruttere studenter, av begge kjønn, i samsvar med behovet i sin region.
Nybø trekker også fram at bare hver fjerde lærer i grunnskolen er en mann og vi sliter også med å få personer med innvandrerbakgrunn til å velge læreryrket.
— Derfor kommer vi til å satse på rekrutteringstiltak for disse gruppene, sier Nybø.
10 millioner til videreutdanning
I tillegg forslår regjeringen å styrke videreutdanningstilbudet innen digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.
— Regjeringen er i full gang med å gjennomføre kompetansereformen «Lære hele livet». Målet er ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og at flere skal stå i jobb lenger. Derfor bruker vi 10 millioner kroner som skal lyses ut til å tilby og drifte videreutdanningstilbud, særlig innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og områder knyttet til det grønne skiftet, sier Nybø.
Departementet forteller også at som en del av kompetansereformen foreslår også regjeringen 20 millioner kroner mer til utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud gjennom Kompetanse Norge.
Sandberg (AP): — Bare smuler til høyere utdanning og forskning
— Høyreregjeringen bruker 7 milliarder flere oljekroner, men finner bare smuler til høyere utdanning og forskning, starter Nina Sandberg, Arbeiderpartiet, når vi ber henne om kommenatrer til revidert nasjonalbudsjett.
Sandberg fortsetter:
— Regjeringen styrer dessverre uanfektet videre mot økt sykepleiermangel, lærermangel og mangel på IKT-kompetanse. Denne linja er alvorlig for kommunene, for velferdstilbudet og for omstillingen av Norge.
Sandberg mener også at regjeringen bevilger penger til for få stduieplasser, og at midler bare midler til 100 nye studieplasser er for lite.
— Arbeiderpartiet har større ambisjoner for Norge. Vi foreslo 3000 nye studieplasser i vårt alternative statsbudsjett, og har en kraftsatsing på digital kompetanse og fornying av velferdsstaten.
— Burde løse situasjonen på Nord universitet
Sandberg er også opptatt av situasjonen for Nord universitet.
— Jeg registrerer at statsråden sender brev og møter på styremøter, men at høyreregjeringen ikke tar grep for å faktisk løse den vanskelige situasjonen ved Nord Universitet. Regjeringen gir ikke midler til studieplasser, stipendiater eller økonomisk handlingsrom. De har heller ingen klare signaler om hvordan de mener universitetet skal utvikle seg. Regjeringen fortsetter dermed å dobbeltkommunisere, mener Sandberg.
Så legger Sandberg til at det er oppsiktsvekkende stor avstand mellom det Høyreregjeringen lover om studentboliger, og det de gir penger til.
— Nå kutter de bevilgningen med over 300 millioner. I 2019 skulle det bygges rekordmange studentboliger, men regjeringa har vist elendig handlekraft. Under halvparten av de planlagte studentboligene blir faktisk bygd. Bygging av studentboliger var Iselin Nybøs førsteprioritet, uttalte hun i mars 2019. Nå ser vi at hun har mislyktes, og studentene føler seg lurt, sier Sandberg.
Til slutt uttrykker sandberg skuffelse over manglende bevilgning til vikingmuseet:
— Det er skuffende og for meg uforståelig at høyreregjeringen, som lovte vikingskipsmuseum i Granavoldenplattformen, ikke setter av noen midler til det kritiske behovet for bedre ivaretakelse av den viktige kulturarven fra vikingtida.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Sverige skal evaluere fordelingen av forskningsmidler
Den svenske regjeringen har gitt Vetenskapsrådet i oppdrag å evaluere satsingen på strategiske forskningsområder.
I en pressemelding skriver regjeringen at målet er å vurdere kvaliteten på forskningsmiljøene og ta stilling til om dagens øremerking av midler skal videreføres, eller om midler bør omfordeles fra forskningsmiljøer med svakere kvalitet.
Sveriges høyere utdannings- og forskningsminister, Lotta Edholm, uttaler at de strategiske forskningsområdene er viktige for Sveriges internasjonale konkurranseevne, men åpner for omfordeling dersom enkelte miljøer ikke holder tilstrekkelig nivå.
Ordningen med strategiske forskningsområder ble etablert i 2008 for å styrke svensk forskning. I 2025 ble det fordelt om lag 2 milliarder svenske kroner til rundt 40 forskningsmiljøer. Midlene er øremerket de aktuelle lærestedenes budsjetter.
Sist evaluering ble gjennomført i 2015. Den førte til at rundt 30 millioner kroner ble omfordelt fra to miljøer som ikke ble vurdert som tilstrekkelig vellykkede.
Tre akademikere i Nav-utvalg
Regjeringen offentliggjorde denne uken hvem som skal sitte i ekspertgruppen som skal gi råd til regjeringen om hvordan Nav bør organiseres framover for å gi folk bedre tjenester og få flere i jobb.
Gruppen skal ledes av tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, som også har en fortid som statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering på 1990-tallet.
Blant de øvrige medlemmene finner vi tre med direkte tilknytning til akademia og forskningssektoren: Tone Fløtten (seniorforsker ved Fafo), Talieh Sadeghi (forskningsleder ved Oslo Met) og Katrine Løken (professor ved Norges handelshøyskole).
De resterende medlemmene er Erik Stene (fagdirektør i Helsetilsynet), Bjørn Gudbjørgsrud (kommunedirektør i Lillestrøm kommune), Liza Øverdal (kommunedirektør i Sokndal kommune) og Roar Olsen (direktør i Statens graderte Plattformtjenester).
NHH-professor Katrine Løken er en av tre akademikere i ekspertgruppen som skal se nærmere på hvordan Nav fungerer. NHH Kongens heder til Inger Vagle
Tidligere professor ved OsloMet Inger Vagle er tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin lange samfunnsbyggende innsats innen yrkesfaglig utdanning og likestilling i utdanning og arbeidsliv.
Inger Vagle har gjennom flere tiår vært sentral i utviklingen av yrkesfaglærerutdanning i Norge, melder OsloMet.
Hun har bakgrunn som elektriker og elektroinstallatør, og har styrket fag- og yrkesopplæringen både som lærer, forsker og bidragsyter i utdanningspolitikken, heter det.
Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje av statsforvalter Jan Tore Sanner under et arrangement på OsloMets studiested Kjeller 23. februar.
Studieleder Ina Aurelia Pfeifer Issa taler til Inger Vagle under utdelingen av Kongens fortjenstmedalje. Eva Skals Johnskareng / OsloMet Trude Myklebust inn i Etikkrådet
Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen ved OsloMet, Trude Myklebust, er oppnevnt som nytt medlem til Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, melder Finansdepartementet.
Myklebust forsker og underviser innenfor finansmarkedsrett og bærekraftig finans. Hun har også tidligere vært medlem av Etikkrådet, i perioden 2017-2022.
Hun har tidligere jobbet i Finansdepartementet og vært medlem av de regjeringsoppnevnte utvalgene for henholdsvis klimarisiko og naturrisiko.
Tidligere styreleder ved NTNU og tidligere konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandztæg, leder rådet, mens akademia også er representert ved professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen og Egil Matsen, påtroppende rektor ved BI.
Trude Myklebust, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen OsloMet er oppnavnt som nytt medlem av Etikkrådet. OsloMet Stiftelser danner nytt nasjonalt program
Et partnerskap av pengeutdelende stiftelser lanserer i disse dager et nasjonalt program for flere og bedre utprøvinger av tidlige og forebyggende tiltak på levekårsfeltet.
Programmet har fått navnet «Levekårsprøgrammet», og består foreløpig av Sparebankstiftelsen DNB, Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond, står det i en pressemelding fra Sørlandets kompetansefond.
Målet er blant annet at praksisfeltet og forskere skal finne sammen slik at utprøvinger kan gjennomføres med kvantitative forskningsmetoder av høyeste kvalitet, står det videre.
Programmets mål er at flere barn og unge skal få bedre muligheter til læring, utvikling, utdanning og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, står det på programmets nettside.
Krig i Midtøsten
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!