100 nye studieplasser og 10 millioner til rekruttering til lærerutdanning
Revidert. I forslag til revidert nasjonalbudsjett oppretter regjeringen 100 studieplasser, satser på videreutdanning og rekruttering av flere lærere. På den andre siden kutter de nær 300 millioner kroner til studentboliger. Studentene reagerer kraftig.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med kommentarer fra Nina Sandberg (Ap).)
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) trekker fram flere studieplasser, mer penger til lærerrekruttering og en styrking av videreutdanningstilbudet som regjeringens satsinger innen høyere utdanning og forskning i det reviderte nasjonalbudsjettet.
— De siste årene har antallet studenter i høyere utdanning økt jevnt. Samtidig har søkertallene økt enda mer i samme periode. Selv om søkertallene stabiliserte seg i 2019, er det fortsatt behov for flere studieplasser, mener Nybø.
Dette er en virkelig bråstopp fra regjeringens siden og studentboligbyggingen rykker tilbake til 2013
Kutter til studentboliger
På den andre siden kutter regjeringen 300 millioner kroner på støtten til studentboliger. I budsjettdokumentet foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til studentboliger med 298,5 mill. kroner fordi det blir gitt tilskudd til færre hybelenheter i 2019 enn det Stortinget har bevilget midler til.
Stortinget vedtok å bevilge midler til 3400 studentboliger i 2019-budsjettet.
Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer kraftig på at regjeringen foreslår å kutte byggingen av 2000 studentboliger.
— Dette er en virkelig bråstopp fra regjeringens siden og studentboligbyggingen rykker tilbake til 2013, sier leder for NSO, Håkon Randgaard Mikalsen i en pressemelding, og han legger til:
— Regjeringen har gått til valg på å bygge flere studentboliger, og i deres egen erklæring sier de at bygging av studentboliger skal ha et høyt nivå. Når de over halverer sin støtte holder de studentene for narr.
Mikalsen trekker fram at alle regjeringspartiene i denne stortingsperioden har lovet å bygge minst 2200 studentboliger årlig. Venstre og KrF har lovet 3000. Hvis ikke stortinget stopper dem nå vil de halvere sin egen lovnad om studentboliger.
— Vi ba regjeringen om en re-utlysning av de ubrukte midlene sammen med endringer i regelverket slik at studentsamskipnadene kunne søke om flere tilskudd. Med dette budsjettet blir det tydelig at regjeringen ikke satser på studenter og høyere utdanning. Det er tydelig at de ikke vil at norske studenter skal stemme på dem i høstens valg, sier Mikalsen.
Nybø reagerer på studentenes uttalelser
Statsråd Iselin Nybø (V) er ikke helt fornøyd med måten studentene framstiller studentbolig-saken.
— Regjeringen var klare for å bygge hele 3400 nye studentboliger og bevilge penger til dette, men vi fikk ikke nok søknader. At vi kutter disse 300 millionene nå er bare i tråd med god budsjettskikk. Regjeringen har jobbet seriøst med studentboliger over lang tid, understreker Nybø til Khrono.
Hun trekker fram at hun en viktig årsak til at man fikk få søknader nå henger sammen med at støtten blir prisjustert fra år til år.
— Det betyr at det lønner seg å vente med å søke penger til prosjektet ditt er helt klart for realisering, sier Nybø, og trekker fram at nedgangen nå sannsynligvis bare da er en overgangssituasjon.
— Så har vi den andre debatten som handler om støtte til rehabilitering av studentboliger, men det er en annen debatt, mener Nybø.
Kutter fusjonsstøtte til offentlige universiteter og høgskoler
For 2019 hadde regjeringen satt av 15 millioner i såkalte SAKS-midler (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) til offentlige høgskoler og universiteter.
Denne potten blir nå foreslått omprioritert til andre.
6 millioner kroner foreslår regjeringen går til Unit - Direktoratet for Fellestjenester og IKT innen høyere utdanning og forskning, de resterende 9 millioner skal gå til fusjonsarbeid ved private høgskoler og universiteter.
— Unit har fått SAKS-midler fra oss før, og de har også vært gjennom en stor fusjonsprosess. Vi ser at offentlige høgskoler og universiteter har kommet ganske langt i sitt arbeid, samtidig som vi ser at det skjer litt i privat sektor, derfor ønsket vi å se litt hen til dem, i denne omgang, forklarer Nybø.
Over 300 nye studieplasser
Totalt er det satt av nesten 26 millioner kroner til nye studieplasser. De 100 nye studieplassene vurderes blant annet rettet inn mot desentraliserte studietilbud, og enkelte fagretninger.
— Vi har et arbeidsliv hvor behovet for faglig påfyll øker. Derfor er det viktig at universiteter og høgskoler også kan tilby studietilbud som passer spesielt godt for personer som er i jobb og har familie, sier Nybø.
Sammen med de 207 studieplassene som kom i ordinært budsjett, har regjeringen tildelt midler til over 300 nye studieplasser i 2019. Siden 2014 innebærer regjeringens satsing på studieplasser at opptakskapasiteten nå er over 4600 plasser høyere.
10 millioner kroner til rekruttering av lærere
Regjeringen foreslår også å bruke 10 millioner kroner på lærerrekruttering. Tiltakene skal rette seg spesielt inn mot å få flere til å søke grunnskolelærerutdanningen for de yngste skolebarna og øke rekrutteringen av menn og personer med innvandrerbakgrunn.
— Selv om søkningen til grunnskolelærerutdanning har økt med over 10 prosent fra 2013 til i år, så må vi fortsatt satse på rekruttering. Vi trenger flere kvalifiserte lærere som kan bidra til mer og bedre læring i skolen. En viktig årsak til det økte behovet er regjeringens innføring av en lærernorm, som skal gi flere lærere i skolen, sier Nybø.
De 10 millioner kronene kan fordeles til lokale og nasjonale tiltak. Universiteter og høyskoler kjenner lokale forhold, og har sammen med skole- og barnehageeier, ansvar for å rekruttere studenter, av begge kjønn, i samsvar med behovet i sin region.
Nybø trekker også fram at bare hver fjerde lærer i grunnskolen er en mann og vi sliter også med å få personer med innvandrerbakgrunn til å velge læreryrket.
— Derfor kommer vi til å satse på rekrutteringstiltak for disse gruppene, sier Nybø.
10 millioner til videreutdanning
I tillegg forslår regjeringen å styrke videreutdanningstilbudet innen digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.
— Regjeringen er i full gang med å gjennomføre kompetansereformen «Lære hele livet». Målet er ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og at flere skal stå i jobb lenger. Derfor bruker vi 10 millioner kroner som skal lyses ut til å tilby og drifte videreutdanningstilbud, særlig innenfor digitalisering, IKT-sikkerhet og områder knyttet til det grønne skiftet, sier Nybø.
Departementet forteller også at som en del av kompetansereformen foreslår også regjeringen 20 millioner kroner mer til utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud gjennom Kompetanse Norge.
Sandberg (AP): — Bare smuler til høyere utdanning og forskning
— Høyreregjeringen bruker 7 milliarder flere oljekroner, men finner bare smuler til høyere utdanning og forskning, starter Nina Sandberg, Arbeiderpartiet, når vi ber henne om kommenatrer til revidert nasjonalbudsjett.
Sandberg fortsetter:
— Regjeringen styrer dessverre uanfektet videre mot økt sykepleiermangel, lærermangel og mangel på IKT-kompetanse. Denne linja er alvorlig for kommunene, for velferdstilbudet og for omstillingen av Norge.
Sandberg mener også at regjeringen bevilger penger til for få stduieplasser, og at midler bare midler til 100 nye studieplasser er for lite.
— Arbeiderpartiet har større ambisjoner for Norge. Vi foreslo 3000 nye studieplasser i vårt alternative statsbudsjett, og har en kraftsatsing på digital kompetanse og fornying av velferdsstaten.
— Burde løse situasjonen på Nord universitet
Sandberg er også opptatt av situasjonen for Nord universitet.
— Jeg registrerer at statsråden sender brev og møter på styremøter, men at høyreregjeringen ikke tar grep for å faktisk løse den vanskelige situasjonen ved Nord Universitet. Regjeringen gir ikke midler til studieplasser, stipendiater eller økonomisk handlingsrom. De har heller ingen klare signaler om hvordan de mener universitetet skal utvikle seg. Regjeringen fortsetter dermed å dobbeltkommunisere, mener Sandberg.
Så legger Sandberg til at det er oppsiktsvekkende stor avstand mellom det Høyreregjeringen lover om studentboliger, og det de gir penger til.
— Nå kutter de bevilgningen med over 300 millioner. I 2019 skulle det bygges rekordmange studentboliger, men regjeringa har vist elendig handlekraft. Under halvparten av de planlagte studentboligene blir faktisk bygd. Bygging av studentboliger var Iselin Nybøs førsteprioritet, uttalte hun i mars 2019. Nå ser vi at hun har mislyktes, og studentene føler seg lurt, sier Sandberg.
Til slutt uttrykker sandberg skuffelse over manglende bevilgning til vikingmuseet:
— Det er skuffende og for meg uforståelig at høyreregjeringen, som lovte vikingskipsmuseum i Granavoldenplattformen, ikke setter av noen midler til det kritiske behovet for bedre ivaretakelse av den viktige kulturarven fra vikingtida.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Flere lærerstudenter går rett ut i praksis
Nord universitetet utvider pilotprosjektet med å sende lærerstudenter inn i skolen fra første dag, skriver Adresseavisen.
Da Khrono besøkte Nesheim skole i Levanger for to år siden, var det masterstudenter som fikk være på skolen og få et tettere fellesskap med lærerne.
Nå er pilot prosjektet utvidet til å gjelde 14 skoler. Der får førstesemesterstudenter praksis en dag i uka fra studiestart, i tillegg til den vanlige praksisen.
— Det er viktig at vi har en campusbasert utdanning hvor man er i et studiemiljø, men i tillegg er det en styrke at man er mer ute der det skjer. Lærerstudentene skal være best mulig robust slik at man slipper dette praksissjokket når man kommer ut som lærer, sier rektor Arve Thorshaug ved Nesheim skole.
For lærerstudentene på master har skolen invitert dem til fast vikarjobb to dager i uka.
I praksis: Masterstudent Ada Marie Hovik Aune ammen med elever i klasserommet på Nesheim skole. Arkivbilde Solveig Mikkelsen Nytt styre for unge forskere
Anders T. Hjertø Lind er gjenvalgt som styreleder i Organisasjonen Ferske Forskere (OFF). Mari Norbakk ble valgt inn som ny nestleder. Det melder organisasjonen i en pressemelding.
— Jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Anders T. Hjertø Lind. Norce Mari Norbakk er sosialantropolog og arbeider som forsker ved Christian Michelsens Institutt i Bergen. Anders T. Hjertø Lind er statsviter og arbeider som forsker i Norce, kontorsted Tromsø. Han har ledet OFF siden oppstarten i 2023.
— Jeg er stolt over å bli gjenvalgt og takker årsmøtet for tilliten. OFF har fått til mye for ferske forskere, og jeg er sikker på at vi kan få til enda mer i året som kommer, sier Lind.
— Vi er en bred og demokratisk organisasjon for alle som befinner seg tidlig i forskerkarrieren. Med et nyvalgt styre er vi klare for å fortsette å jobbe hardt for at ferske forskere får en reell stemme i norsk akademia.
Tusenvis protesterer mot konferanse i USA
Mer enn 2000 matematikere har signert en underskriftskampanje som oppfordrer Den internasjonale matematikkunionen (IMU) til å flytte sin fireårige konferanse utenfor USAs landegrenser.
Slik som planen ser ut nå, skal konferansen finne sted i byen Philadelphia i juli.
Underskriverne trekker frem en rekke bekymringer, inkludert USAs pågående krig mot Iran og risikoen for at utenlandske akademikere kan bli profilert og arrestert av amerikanske immigrasjons- og tollmyndigheter (ICE) hvis de reiser til konferansen.
Ifølge en uttalelse fra IMUs arbeidsutvalg 30. mars, vil den internasjonale matematikerkongressen i 2026 fortsette som planlagt.
En stor bekymring for de engasjerte bak underskriftskampanjen er risikoen for at deltakerne blir trakassert eller arrestert av ICE.
— Mange akademikere har valgt å ikke reise til USA i lys av bekymringer rundt håndheving av immigrasjonslovgivningen, og noen matematikere gjør det samme, sier Daniel Flores, en doktorgradsstudent i matematikk ved Purdue University, til Inside Higher Ed.
Flores har bestemt seg for å boikotte konferansen hvis den ikke flyttes utenfor USA.
Flere organisasjoner har allerede annonsert planer om å boikotte ICM, inkludert det kubanske matematikk- og databehandlingsselskapet, Sociedade Brasileira de Matemática og Société Mathématique de France.
ICE har den siste tiden skapt store splittelser i USA. Her ser en demonstranter samlet utenfor et ICE‑behandlingssenter i forstaden Broadview utenfor Chicago, Illinois. Nam Y. Huh Slettet studielån for nesten en milliard
Så langt i år har 34.000 fått slettet studielån,skriver Lånekassen i ei pressemelding.
I kroner og øre utgjør dette 870 millioner kroner.
Dette skjer som følge av ordningene for sletting av gjeld i distrikskommuner og i innsatssonen.
Yrkesaktive som er bosatt i utvalgte distriktskommuner, kan få slettet inntil 25.000 kroner i året. I Finnmark og Nord-Troms er beløpet på 60.000 kroner. Kravet er at du må bo i en godkjent kommune i en opptjeningsperiode på 12 sammenhengende måneder.
Det er låntakere i Vestland som får slettet mest.
Om lag 50.000 tidligere studenter har sendt inn søknad om å få slettet studielån, der mange av dem nå er til behandling.
Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen,, opplyser at fristen for å søke om sletting av gjeld er innen tre måneder etter at opptjeningsperioden din er over. Dessuten må du søke igjen hvert år. Lånekassen Første rektor på Samisk høgskole er slått til ridder
Jan Henry Keskitalo, Samisk høgskoles første rektor og dosent i samisk utdanning, er blitt utnevnt til St. Olavs orden - Ridder av 1.klasse, for sin betydningsfulle innsats for utdanningssystemet for urfolk.
Fredag 10. april, i en høytidelig markering på Samisk høgskole i Kautokeino, ble den tidligere rektoren tildelt dekorasjonen. 70 gjester var invitert, deriblant statsforvalteren i Finnmark, Runar Sjådtad, i tillegg til representanter fra Sametinget og Guovdageainnu suohkan.
Keskitalo er en av grunnleggerne av Samisk høgskole som ble etablert i 1989 i Kautokeino og var høgskolens første rektor. Han har vært en pioner og et forbilde i arbeidet sitt med å fremme og utvikle samisk høyere utdanning. Gjennom arbeidet sitt har han blant annet hatt en nøkkelrolle i Arctic-nettverket og Arktisk råd.
Samisk høgskolen sin første rektor er slått til ridder. Her står han sammen med Samisk høgskole sin nåværende rektor, Liv Inger Somby. Sámi allaskuvla. Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
Forskerforum skreiv om saka først.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!