Takk til #metoo

Publisert - Sist oppdatert
Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

#metoo. Vi har lenge hatt systemer for varsling, men #metoo-aksjonen har med tydelighet vist at dette ikke er nok, skriver dekan på UiO, Morten Dæhlen.

Det skjer viktige saker hele tiden, men i 2017 var det særlig en sak som sto frem som særlig viktig, nemlig den verdensomspennende #metoo-aksjonen. Oppgaven nå er å utnytte den bevisstheten denne aksjonen har skapt og skape varig positiv endring.

#metoo-aksjonen har frembragt en serie med vonde historier i hele bredden av arbeidslivet der den mektige i asymmetriske maktrelasjoner i en eller annen form har utnyttet den svake part. Mye har handlet om uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering, men aksjonen har, slik jeg oppfatter den, også omfattet andre former for trakassering og maktmisbruk.

Dette er ikke et nytt fenomen i arbeidslivet, ei heller hos oss. Vi har lenge hatt systemer for varsling, men #metoo-aksjonen har med tydelighet vist at dette ikke er nok.

Nulltoleranse er nødvendig
Morten Dæhlen
Dekan, UiO

Vi må arbeide mer systematisk med holdninger med den klare målsettingen om at uønsket seksuelle oppmerksomhet og alle former for trakassering må fjernes. Nulltoleranse er nødvendig!

Dette er ikke en enkel oppgave, men den må gjennomføres. Det hviler et særlig stort ansvar på oss som ledere, uavhengig av hvor denne lederoppgaven utføres.

Dette er ikke ment å være en dystert innlegg, men en beskjed til meg selv og andre ledere, i og utenfor akademia, om at vi nå har en gylden mulighet til å skape en bedre og mer inkluderende hverdag for alle.

Jeg er optimist og vil avslutte året med å rette en stort takk til #metoo-aksjonen som har satt et særdeles viktig tema ettertrykkelig på dagsorden.

I(nnlegget er først publisert på Morten Dæhlens blogg.)

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Innovasjon. En velfungerende offentlig sektor er et fundament i den norske velferdssamfunnet. Vi har gode offentlige velferdsordninger, men må hele tiden spørre oss selv om vi løser oppgavene godt nok, skriver Toril Nagelhus Hernes, prorektor, og Marit Reitan, dekan, begge på NTNU.

Struktur. Eg trur vi neppe har færre – heller fleire – studiestader i dag enn før Hernes sine samanslåingar tidleg i 1990-åra, skriv HiVolda-rektor Johann Roppen, som slår eit slag for dei lokale høgskule- og universitetsfilialane.

Ansettelse. Internasjonalisering må ikke bli et mål i seg selv, på bekostning av kvaliteten til OsloMet, skriver representanter til ansettelsesutvalget på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, ved OsloMet.