Debatt ● Borg, Bovim, Borsch, Flåøyen, Haugli, Olsen, Tveit, Røttingen
Mer nordisk samarbeid etter pandemien
Initiativtakerne til «Mobilising the Nordics» har planer for bedre samarbeid i kunnskapssektoren etter korona.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
(8 initiativtakere har signert innlegget nederst i saken)
Koronapandemien har vist at samfunnet er sårbart for kriser av denne dimensjonen. Takket være sterke nordiske verdier som tillit, åpenhet, vilje til samarbeid, tro på kunnskap, tiltro til demokratiske løsninger samt sterke fagmiljøer og institusjoner, har de nordiske land vært blant de beste til å håndtere krisen og begrense skadevirkningene av den.
Etter hvert som vi får gjennomført vaksinasjon av store deler av befolkningen, kan vi gradvis vende tilbake til det normale. Men det nye normale kommer ikke til å være identisk med det vi så på som normalt før pandemien. For under pandemien har virksomheter gått under og mange arbeidsplasser forsvunnet. Nye digitale løsninger har blitt etablert og tatt i bruk av langt flere enn tidligere. I tillegg har jobbing fra hjemmekontor blitt den nye arbeidshverdagen for mange arbeidstakere.
Høsten 2020 ble det gjennomført en nordisk webinarserie hvor 70 toppledere fra nordiske universiteter, forskningsinstitutter, forsknings- og innovasjonsaktører, næringsliv og departementer diskuterte hva man hadde lært av covid-19 og hvordan man kunne bruke erfaringene fra denne krisen til framtidig planlegging. Det var tydelig at man gjennom styrket nordisk samarbeid kunne ha vært bedre rustet til å håndtere pandemien.
Webinarserien resulterte i en rekke anbefalinger om hvordan økt nordisk samarbeid kan bidra til å gjøre oss sterkere og bedre forberedt på å håndtere nye pandemier samt andre kriser som for eksempel klimakrisen.
Vi, underskriverne av dette dokumentet, har påtatt oss et særlig ansvar for å følge opp anbefalingene og vil initiere fire særskilte tiltak:
- Å utvikle en felles nordisk topplederutdanning innen ledelse av høyere utdanning, forskning og innovasjon. Det er viktig at vi kjenner hverandre og kan arbeide sammen.
- Å utvikle fellesnordiske digitale løsninger for livslang læring i universitetssektoren
- Å utrede muligheten for å etablere et fellesnordisk program for finansiering av høyere utdanning, forskning og innovasjon innen digitalisering og det grønne skiftet
- Å utrede mulighetene for å styrke det nordisk innovasjonssamarbeidet gjennom økt samarbeid mellom innovasjonsklusterne som er knyttet til universitetsmiljøene.
I tillegg tar vi ansvar for å videreføre og videreutvikle webinarserien som plattform for erfarings- og kunnskapsdeling for toppledere innen utdanning, forskning og innovasjon i Norden.
Dette initiativet og de fire særskilte tiltakene understøtter Nordisk ministerråds visjon om å gjøre Norden til den mest bæredyktige og integrerte regionen innen 2030. Det skal bidra til at Norden blir grønnere, mer konkurransekraftig og sosialt bærekraftig. Vi må revitalisere det nordiske samarbeidet.
Norske initiativtakere til Mobilising the Nordics
Anne Borg, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Rebekka Borsch, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Gunnar Bovim, NTNU
Arne Flåøyen, NordForsk
Håkon Haugli, Innovasjon Norge
Dag Rune Olsen, Universitetet i Bergen
John-Arne Røttingen, tidligere Norges forskningsråd
Mari Sundli Tveit, NHO
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024