Konkurrerer om å få innføre mentorordning for studenter

Opposisjonen på Stortinget har flertall for en trinnvis innføring av mentor-ordning for studenter når universitets- og høgskoleloven skal revideres.

— Uklokt, prematurt og lite effektivt, sier regjeringspartiene. Og Venstre lover raskere realisering.

Viktig studentkrav

Flertallet i Utdannings- og forskningskomiteen (UF) på Stortinget vil at regjeringen skal «utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning.»

Forslaget kommer i komiteens innstilling til endringer av Universitets- og høgskoleloven, og støttes kun av opposisjonspartiene i komiteen.

Studentene på sin side er strålende fornøyde, da mentor-ordning har vært ett av studentenes innspill til det som har blitt Kvalitetsmeldingen.

— Vi er veldig fornøyde, dette er gode nyheter, sier nestleder i Norsk studentorganisasjon, Anne Helene Bakke, og fortsetter:

— Det er godt å se at opposisjonen vil utvide prøveordningen ved Universitetet i Bergen og sikre at mentor-ordningen utvikles. Veiledning er det studentene er minst fornøyde med, og dette viser at opposisjonen tar oppfølgingsbehovet til studentene på alvor.

Ikke et spesielt godt forslag

Stortingsrepresentant og medlem i UF-komiteen for Høyre, Marianne Synnes, sier at det er nokså spesielt å vedta noe før man ser resultatet av utredningen Universitetet i Bergen gjennomfører på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.

— Jeg synes det er prematurt at flertallet vil ha dette inn som en merknad til loven før vi har sett resultatet av utredningen i Bergen, sier hun.

Venstres representant i samme komité, Guri Melby, understreker at Venstre er veldig for en mentor-ordning, og viser til at det var deres forslag for Stortinget i forrige periode.

— Årsaken til at vi ikke har gått inn for dette forslaget er fordi det ikke er et spesielt godt forslag: Å gjøre det på denne måten kan ta lang tid, sier hun, og fortsetter:

— «Trinnvis innføring» kan bety trinnvis etter 2020-21, og da mye lenger tid før det er innført.

Kommer med raskere forslag

Melby deler målsetningen til flertallet, men tror ikke dette lovarbeidet er riktig sted å sørge for det.

— Hvor bør man få det inn da?

— Det har jeg ikke svaret på, men det finnes ulike måter å styre denne sektoren på, og det å vedta det inn i lover er ikke nødvendigvis den mest effektive måten. Vi vil komme tilbake til det mer konkret, og da som noe som kan realiseres mye raskere, sier hun, og legger til:

— Dette er en uklok måte å pålegge sektoren noe på.

Les også fra mai 2017: Venstre støtter krav om faglig mentor-ordning

Flertallet er utålmodige

Nina Sandberg fra Arbeiderpartiet sier at flertallet ikke har lagt opp til en lovfesting, men heller gjentatt det Stortinget ba om under behandlingen av Kvalitetsmeldingen for snart et år siden.

— Arbeiderpartiet har jobbet lenge for mentorordning og foreslo allerede i statsbudsjettet for 2016 å innføre insentivmidler for at lærestedene kunne prøve ut mentorer for studentene. Forslaget ble nedstemt av regjeringen. Komitéflertallet har ennå ikke sett noen utredning eller forslag fra regjeringen, og er utålmodige etter å komme i gang med en mentorordning så snart regjeringen har tatt det første steget vi ba om i fjor, sier hun, og legger til:

— At opposisjonen er mer offensive enn regjeringen om studiekvalitet, er ikke noe nytt. Det ser vi også her, sier Sandberg.

Blir mer detaljregulering

Synnes sier at slik formuleringen i flertallsvedtaket nå lyder, med tydelig henvisning til gjennomgangen av uh-loven, vil det bli en ytterligere detaljering og regulering av institusjonenes virksomhet, i stedet for autonomi og mindre detaljregulering fra statlig hold.

— Det vil også ta tid om dette skal utredes av lovutvalget. Lovutvalget skal ikke levere før ved årsskiftet 2019-20. Vil man likevel regulere det vil det heller være enklere å forskriftsfeste det.

Les også: Kan en mentorordning gi økt studiekvalitet?

— Men studentene jubler for forslaget?

— Det skjønner jeg, og Studiebarometeret viser at studentene vil ha tettere oppfølging. Men om akkurat mentorordning er det riktige, og hvordan dette skal organiseres, vil vi gjerne vite før man gjør det til en lovpålagt ordning. Har du lovfestet det er det nesten hugget i stein.

— Studentene sier at opposisjonen nå tar deres behov på alvor?

— Det er ikke at vi ikke tar dem på alvor, vi har satt igang utredningen. Men de tar oss på sengen før vi har sett konklusjonene av utredningen.

​Bergen allerede levert

Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, forteller at de hadde frist 1. mai for å levere sin rapport til departementet, etter oppdrag om å beskrive hva Bergen har av mentor-ordninger, hva som gjøres ellers i Norge, og hvilke ordninger man bruker internasjonalt.

— Det gjøres en god del, gjennom ulike modeller. Jeg tror også at vi skal ha ulike modeller, fordi studentene ønsker og trenger det. UiBs erfaringer er at rapporten stiller en del spørsmål om formålet med mentorordningen før designet av mentor-modellen, der formålet styrer om det er studenter eller ansatte som skal være mentorer, og når i studieløpet man skal inn.

Samdal forteller at erfaringen ved UiB så langt er at terskelen er lavere for nye studenter til å snakke med viderekomne enn med ansatte.

— Vi har seminargrupper på førsteår bachelor og exphil som er ledet av studenter som får opplæring og betalt for det. Vi ser for oss en faglig-sosial tenkning der, for å bli bedre kjent og skape felles miljø, sier hun, og legger til at dette er spesielt viktig første året.

— Så erfaringen deres er positiv?

— Erfaringen vår er absolutt positiv, både med studentdrevne og underviserdrevne mentor-ordninger.

Samdal er enig i at det er for tidlig å lovfeste én modell, der opposisjonens merknad konkret legger opp til en faglig mentorordning.

— Vi vil vurdere å utvide våre modeller, og de bør evalueres. I starten av studiet tenker jeg det bør være en mentor-ordning, og jeg vil i tillegg henge på en faglig-sosial bit, der det etter hvert i studiet er naturlig at den faglige biten får større fokus.

Forventet gjennom kvalitetsmeldingen

UiB-viserektoren forteller at man som ny student på en utdanningsinstitusjon skal forstå både fag og en rekke nye systemer i en ny situasjon. ​

— Så vi må finne ut hva som er den gode modellen og hvem som er de gode mentorene. Jeg tror det er fornuftig at institusjonene jobber med dette, og jeg er enig i at vi ikke har funnet formatet for å kunne lovfeste mentor-ordningen ennå, suer hun, og viser til at dette fra før er forventet fra institusjonene gjennom kvalitetsmeldingen.

— Jeg tenker at tettere oppfølging av studentene på individ- og gruppenivå er viktig både for læring, fremdrift og gjennomføring. Og dét er en erfaring vi gjør: Ved tettere oppfølging lærer studentene mer og får bedre progresjon.