Ikke én mentorordning, men mange

Publisert - Sist oppdatert
Studenthuset i P52 på OsloMet. Foto: Fanny Bu

Studenthuset i P52 på OsloMet. Foto: Fanny Bu

Mentor. Erfaringer fra OsloMet er at studenter trenger mer og en annen oppfølging enn det en faglig mentorordning vil kunne tilby, skriver Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek.

«Vi ønsker å innføre en mentorordning for alle studenter, der studentene får en faglig mentor som følger dem hele veien fra de starter til de er ferdig med utdanningen», sier Iselin Nybø til Khrono 21.05.2017. Tanken bak en slik ordning er et ønske om å redusere frafallet i høyere utdanning. Å sikre alle studenter en faglig mentor som bistår med faglig oppfølging og veiledning, er en god tanke og for mange studenter, et etterlengtet tiltak. Tett oppfølging av en fagperson kan bidra til økt fagforståelse og gi trygghet i studiehverdagen. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Erfaringer fra OsloMet — storbyuniversitetet, er at en betydelig andel studenter i tillegg trenger mer og en annen oppfølging enn det en slik faglig mentorordning vil kunne tilby. De trenger kontakt med medstudenter og de trenger hjelp til å diskutere fag og utvikle sin faglighet sammen med likesinnede.

Akademisk språkpraksis ved OsloMet har lang erfaring med studenter som mentorer. Siden opprettelsen av Studieverkstedet i 2008, har for eksempel skrivementorer vært et fast tilbud. Skrivementorer er studenter som samtaler med andre studenter om deres skrivearbeider. De gir ikke råd, men stiller spørsmål til den teksten studenten bringer med seg inn i samtalen. I den uformelle samtalen blant medstudenter kan studentene sette ord på egen fagforståelse, organisere tankerekker, prøve ut egne meninger og formuleringer i en situasjon preget av jevnbyrdighet.

Spørsmålet er om en faglig mentor har tid, mulighet og interesse nok til å følge opp studenter både faglig, språklig og sosialt.
Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek
OsloMet

I 2010 ble det gjennomført en kvalitativ studie som vektla studentenes erfaringer med Studieverkstedet (Jonsmoen, «Studieverksted – et pluss for studentene», (2015)). Resultatene fortalte at studentene hadde behov for å snakke med noen om studiesituasjon og fag, i tillegg til at de hadde behov for mer skriveveiledning enn det studieprogrammene ga. Studentene som brukte skrivementorene, opplevde at de ble mer aktive i studiemiljøet og at studiehverdagen ble enklere.

En ny studie av bruk av skrivementorer ble utført i 2011. Da fikk 13 studenter med et annet førstespråk enn norsk, veiledning av skrivementorer under arbeidet med bacheloroppgaven. Studien viste at behovet for å ha noen å snakke med om den teksten de skrev, var stort, og de fleste av studentene møtte skrivementoren sin mellom 10-17 ganger (Greek & Jonsmoen, «Skriveveiledning til økt fag og tekstforståelse», (2013)). Samtalene med skrivementor førte både til økt fagforståelse og språk- og skrivekompetanse, og til en høyere karakter på bacheloroppgavene enn studentene selv og lærerne hadde forventet.

Våren 2018 gjennomførte OsloMet en pilot med språklige studentmentorer, kalt språkmakkere. 11 språkmakkere og 11 studenter med et annet førstespråk enn norsk har møttes to ganger i uka i april og mai. Resultatene er interessante på flere felt, både når det gjelder hvem språkmakkerne er, hvem de som oppsøker tilbudet er og ikke minst om tiltaket gir positive resultater. Vi tar det siste først. Studentene som har fått tilbudet har hatt en positiv språkutvikling og er svært fornøyde med tiltaket. Språkmakkerne merker at samtalene om språklige temaer har hatt effekt. Studentene gjør ikke de samme feilene, de klarer å korrigere seg selv og de analyserer språksituasjonene bedre. De har altså blitt tryggere språkbrukere og deltar mer aktivt i faglige og sosiale sammenhenger.

De som oppsøker tilbudet er i hovedsak kvinner med både familieforpliktelser (barn) og jobb ved siden av studiet. De kommer fra ulike land og har ulik grad av språkbeherskelse. Felles for dem er at de bruker norsk stort sett bare i studiesammenheng, og i begrenset grad fordi de har lite sosial omgang med sine norskspråklige medstudenter. De ønsker å øke ordforrådet, blant annet for kunne variere språket og uttrykke seg kort og presist, de ønsker å forstå samfunnet de lever i og kunne snakke med foreldrene i barnehagen og ikke minst – de ønsker å ha et språk slik at de kan få vist flere sider av seg selv. Og hvem er språkmakkerne? Halvparten av dem er selv innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Alle er erfarne studenter fra ulike institutt ved OsloMet. De har gode norskspråklige ferdigheter og ikke minst har de et stort sosialt engasjement. De ønsker at medstudentene skal kunne delta aktivt både i studiet og samfunnet.

Spørsmålet er om en faglig mentor har tid, mulighet og interesse nok til å følge opp studenter både faglig, språklig og sosialt. Vi tror at i tillegg til en god oppfølging av en faglig mentor/veileder gjennom studieløpet, er det nødvendig med studentmentorer. Skal studentmentorene lykkes med sitt arbeid, må de imidlertid få opplæring og oppfølging i sitt arbeid. På den måte utvikler både mentorene og tilbudet seg til det bedre. Erfaringen fra OsloMet støtter derfor Oddrun Samdal, ved Universitetet i Bergen (UiB), som uttaler i Khrono 28.05.2018 at både studentdrevne og underviserdrevne mentorordninger er positivt.​

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Avkolonisering. Dag Herbjørnsrud beklager at avkoloniseringsdebatten sporet av, samtidig som han vil ha seg frabedt ethvert forsøk på nyansering.