Velferdstinget i Oslo og Akershus er svært misfornøyde med Oslo-byrådet: Gard Løken Frøvoll, leder, Idun Kløvstad, nestleder, Eva Strømme Moshuus, samarbeidsansvarlig og Henrik Bjørndalen, politikk- og medieansvarlig. Foto: Rebekka Opsal
Velferdstinget i Oslo og Akershus er svært misfornøyde med Oslo-byrådet: Gard Løken Frøvoll, leder, Idun Kløvstad, nestleder, Eva Strømme Moshuus, samarbeidsansvarlig og Henrik Bjørndalen, politikk- og medieansvarlig. Foto: Rebekka Opsal

Kjære Oslo-byråd: Ikke ødelegg studentfrivilligheten!

Frivillighet. Byrådet må våkne, og innse at det strenge kurskravet for alle som jobber på et skjenkested etter 01:00 rammer studentene i Oslo hardt, både på økonomi og sikkerhet, ifølge studentleder.

Publisert   Sist oppdatert

I en artikkel publisert i Khrono 8. august hevder byrådssekretær Zaineb Al-Samarai (Ap), at de som driver studentpubene i Oslo er unge, uerfarne mennesker, uten noe utelivskompetanse, som skal skjenke vennene sine på et utested med relativt høyt skjenkenivå.

Vi forstår ikke hvorfor byrådet ønsker å tappe studentfrivilligheten for midler.
Gard Løken Frøvoll
Leder, Velferdstinget i Oslo og Akershus

Dette er en veldig annen oppfatning enn den vi i Velferdstinget sitter med.

Bakgrunnen for uttalelsen er at studentpubene har ytret at det er en utfordring å tilpasse seg de nye reglene til Oslo kommune, der alle som jobber på et skjenkested etter klokken 01 på natten må gjennomføre et kurs, kalt Salutt. Kurset tar en hel dag og koster 500 kr.

I år har Velferdstinget, studentsamskipnaden, og alle de store utdanningsinstitusjonene startet opp en faddervaktordning. I møtet om denne ordningen var alle oppmøtte positive til at studentene burde holdes på campus i størst mulig grad, da man har stor tiltro til at studentpubene tar godt vare på medstudentene. Det er ingen som ønsker å «skjenke vennene sine» til overstadig beruselse.

Dersom studentpubene må stenge skjenkingen 00:30, frykter vi at flere prioriterer hjemmefester eller utesteder i sentrum, der det allerede er høyt press. En studentpub er noe helt annet enn en hjemmefest. De driftes etter alle de samme lovene og reglene som alle andre utesteder.

Det har de siste to årene vært gjennomført 79 kontroller som har medført at det ved kun tre anledninger ble delt ut prikker fordelt på to av Oslos fjorten studentpuber. Dette er et svært lavt antall, så studentpuber bør anses som spesielt trygge puber.

Studentpubene har ofte høyere bemanning enn det man ser på øvrige utesteder. En frykt vi sitter med er at pubene velger å kutte i bemanning der de ikke har kapasitet til å sende frivillige på kurs. Dersom man beholder to personer med Salutt-kurset på jobb, men sender hjem de tre som ikke har tatt kurset, har man egentlig vunnet noe? Svaret er at man får færre frivillige på jobb, som senker sikkerheten for studentene.

Al-Samarai hevder i samme artikkel at prislappen på kurset allerede er lav i forhold til andre byer. I Oslo har vi 14 studentpuber. Disse drifter frivillig, tar ikke ut overskudd og har mange aktive. Dersom vi tenker oss at hver av dem sender omkring 20 personer hver på kurs blir det en totalsum på omkring 300.000 kroner i året, som går enten fra foreningenes egne midler, eller fra studentenes lomme, til Oslo kommune, fremfor å brukes på studentaktivitet.

Dette er altfor dyrt for en allerede presset økonomi i studentfrivilligheten, og vi forstår ikke hvorfor byrådet ønsker å tappe studentfrivilligheten for midler.

Vi håper at byrådet forstår sitt ansvar i denne saken. Ovenfra-og-ned-uttalelser som de Al-Samarai kommer med hjelper ingen. Byrådet må våkne, og innse at det strenge Salutt-kravet rammer studentene i Oslo hardt.