Kommer ikke utenom rangeringer

15. august kl. 12:00 ble årets Shanghai-rangering lansert. Kl. 12:01 var undersøkelsen kommentert i verdens aviser. Hvordan rangeres nasjonale universiteter i en global kontekst? Interessen der ute er langt større enn den er i Norge, men reaksjonsmønstrene kjenner vi igjen fra de hjemlige tvisynte reaksjonene på «tvangseksponeringen» til «Shanghai» som universitetene gjennomgår hvert år.

Le Monde får være eksemplet. To artikler. Den ene betoner den globale resultatlisten - vinnere, tapere - de som klatrer og de som faller. Avisen slår stort opp de franske universitetenes relativt svake plasseringer. Kun to universiteter er for eksempel rangert høyere enn Universitetet i Oslo (UiO).

Den andre artikkelen problematiserer rangeringen og hevder at den fører til uheldige endringer i finansieringsstrømmene i den franske universitets- og høgskolesektoren (UH). Dette for at de beste franske universitetene skal kunne hevde seg bedre i konkurranse med de anglo-amerikanske. Resultatet hevdes å være en polarisering av det franske UH-systemet.

Vi er alltid forsiktige når internasjonale rangeringer indikerer UiOs kvalitet. «Shanghai» sier for eksempel ikke noe om utdanningsoppdraget. Og skulle vi finne på å smile litt for selvtilfreds er det alltids noen som vil fortelle oss om metodiske utfordringer og rangeringenes ufornuft. Og vi er i bunn og grunn enige. På den annen side; rangeringene bekrefter kun bildet vi får av norske universiteter fra internasjonale fagevalueringer av norsk forskning og i hvilken grad vi lykkes i konkurransen om prestisjefylte stipend fra Det europeiske forskningsrådet, ERC. I fjor på samme tid hevdet jeg derfor at vi kanskje skal stikke frem brystkassa likevel. Det mener jeg fortsatt.

Sannheten er dessuten at disse rangeringene, om vi liker det eller ei, blir gitt stor oppmerksomhet internasjonalt. Noen vil hevde i større grad av institusjonledere og de som står sentralt i forvaltning og politikkutforming for sektoren, enn av vitenskapelig ansatte. På den annen side ser vi gleden i UiOs indre når rangeringene presenteres. Kanskje er de også viktig for allmenheten. UiO har fått gledelig mye oppmerksomhet fra riksdekkende media i sommer, men det er likevel ikke så ofte universitetspolitiske saker skaper overskrifter.

Rangeringene er uansett noe vi ikke kommer utenom å forholde oss til som det globalt orienterte universitet vi er. Og vi må ikke la tvisynet dominere. Sterke rangeringer er nemlig helt klart en døråpner. Dette vet alle institusjoner og mange universiteter bruker dermed rangeringene tydelig i sin markedsføring av studieprogram og for å tiltrekke seg sterke forskere. Flere universiteter benytter til og med markedsføringsbyråer for å fremme sitt omdømme, som jo er en sentral parameter i flere rangeringer. Og la det være klinkende klart: UiO benytter ikke ressurser på markedsføring for å gjøre det bedre på rangeringer. Når vi scorer godt på omdømme, så er det fordi vårt forskersamfunn er så tydelig synlig internasjonalt. Vi gjør heller ingen «strategiske grep», som det heter, for å stige på rangeringene og «spille spillet». Vi jobber stødig og tydelig for kvalitet, og gleder oss over at vi hevder oss stadig bedre. Universitetet i Oslo kommer totalt ut som Norges beste universitet.

Vi steg i år tre plasser på Shanghai Jiao Tong University Academic Ranking of World Universities (ARWU) og er nå (2019) rangert som nummer 59 i verden - og som nummer tre i Norden. Etter Københavns universitet og Karolinska institutet. Kun ett nordisk breddeuniversitet er med andre ord rangert høyere.

Vi steg fra 2018 til 2019 25 plasser på THE World University Ranking og er nå rangert som nummer 121 i verden. 2020-rangeringen kommer i september.

Vi steg i videre 16 plasser på QS World University Rankings i år og er nå (2020) rangert som nummer 119 i verden.

Jeg diskuterte både disse og andre rangeringer i juni i fjor i «Universitetet i Oslo rangeres høyt - internasjonale fagevalueringer bekrefter bildet». Der finnes lenker til og litt om hva rangeringene baseres på.

Bildet komplementeres forøvrig av hva vi oppnår generelt. Jeg viste til tre store internasjonale fagevalueringer i fjorårets blogg. I år må det være lov å glede seg over vår store ERC-suksess; seks Starting Grants, fire Consolidating Grants, ett Synergy Grant og ett Advanced Grant.

Tusen takk til alle som legger inn massiv og dedikert innsats for å gjøre UiO til hva det er - et ledende Europeisk forskningsintensivt breddeuniversitet.

Innlegget er først publisert på Stølens blogg.